Vitenskap vist på mesterlig vis

Vinnerne er kåret i årets Visualization Challenge, en konkurranse der forskere illustrerer komplisert vitenskap for menigmann.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvor mange mennesker ville ha visst hva DNAets doble spiral er, om ingen hadde tegnet den?

Det retoriske spørsmålet stiller National Science Foundation i sin presentasjon av konkurransen Visualization Challenge 2011. Konkurransen ønsker å oppfordre forskere og andre til å illustrere vitenskapen på en slik måte at den blir tilgjengelig for alle.

Å illustrere er å opplyse, skriver NSF på sine hjemmesider.

Nå har organisasjonen, i samarbeid med tidsskriftet Science, kåret de beste visualiseringene fra 2011.

Fotografi – vinner

Årets vinner i fotokategorien viser et tverrsnitt av netthinna til en mus. Det spesielle med dette bildet er at de forskjellige delene av øyet er fargekodet ut ifra hva de er laget av.

Et museøye slik det ser ut dersom de forskjellige bestanddelene farges etter hvilke aminosyrer de inneholder. (Foto: Bryan William Jones/University of Utah/Moran Eye Center)

På bildet er de tre aminosyrene taurin, glutamin og glutamat, farget med henholdsvis røde, grønne og blå fargevariasjoner. Aminosyrer er byggesteinen i proteiner. For eksempel er de optiske fibrene laget av forskjellige typer glutamat, og dermed vises de som en blålig klump i midten av bildet.

Fotografi – hederlig omtale

”Insekt!” tenker du kanskje når du ser dette bildet:

En umoden agurk forsvarer seg med skallet. Det kan stikke, og det smaker bittert. (Foto: Robert Rock Belliveau)

Men dette er faktisk et forstørret bilde av skallet til en umoden agurk. Agurken må nemlig beskytte seg mot planteetere mens den forsøker å vokse seg stor, og dermed har grønnsaken utviklet små utstikkere som skal gjøre livet ubehagelig for potensielle fiender.

Den tynneste håraktige delen av utstikkeren er 40 ganger tynnere enn en vanlig synål, og kan stikke seg inn i munnen eller kroppen til en planteeter. Den tykkere basen inneholder dessuten det bitreste stoffet vi mennesker kjenner til, cucurbitasin.

Vi mennesker kan fortsatt smake cucurbitasin selv om stoffet bare utgjør én milliarddel av det du får i deg.

Fotografi – folkets pris

Slik blir det kjemiske stoffet Ti3AlC2 seende ut om du putter det i flussyre. (Foto: Babak Anasori/Michael Naguib/Yury Gogotsi/Michel W. Barsoum/Drexel University)

Folkets pris gikk i år til et bilde av hvordan en kjemisk forbindelse bestående av titan, karbon og aluminium blir seende ut om du putter den i flussyre, en løsning der den stikkende gassen hydrogenfluorid er blandet med vann. I flussyre løsner aluminiumslagene fra den kjemiske forbindelsen, og den gjenværende blandingen av titan og karbon får hullene vi ser i ”klippen” her:

Illustrasjon – folkets pris

Folkets pris i illustrasjonskategorien gikk til denne visualiseringen av en celle som er i ferd med å dele seg i to, det som kalles mitose på fagspråket:

En celle er i ferd med å dele seg i to identiske, nye celler - det som også kalles mitose. (Bilde: A. Noske, T. Deerinck, National Center for Microscopy & Imaging Research/H. Ou, C. O’Shea, Salk Institute)

Cellemembranen er her vist i blått, mens komosomene er farget gule. Den lille klumpen som flyr ut er et protein ved navn MiniSOG. Det er selvlysende, og forskerne håper å kunne bruke det til å lyse opp enkeltdeler av cellen, slik at spesifikke områder kan isoleres og studeres i mikroskop.

Illustrasjon – hederlig omtale 1

Tre bidrag fikk hedelig omtale i årets konkurranse:

Først har vi en illustrasjon av hvordan antistoffet TRA-8 angriper spesielle reseptorer for celledød på kreftceller fra brystkreft:

Et antistoff angriper reseptorer (i grønt) på kreftceller fra brystkreft. (Illustrasjon: E. Paul & Q. Paul, Echo Medical Media/R. Gamble, UAB Insight)

Illustrasjon – hederlig omtale 2

Den andre hederlige omtalen gikk til denne illustrasjonen av karbon-nanorør med forskjellig diameter:

Karbonnanorør med forskjellig diameter og lengde kan brukes til å spesialisere nanomaterialer til forskjellige bruksområder. (Bilde: Joel Brehm/University of Nebraska-Lincoln)

En ny laserteknologi, utviklet ved University of Nebraska-Lincoln, gjør at forskerne kan lage nanorør med forskjellig diameter og lengde. De kan forhåpentligvis etter hvert brukes til å lage skreddersydde nanomaterialer til forskjellige elektroniske apparater.

Illustrasjon – hederlig omtale 3

Den siste omtalen gikk til denne fargerike visualiseringen av komplekse funksjoner fra matematikkens verden:

En illustrasjon av hvordan komplekse funksjoner ser ut dersom man fargelegger dem etter et spesielt mønster som kalles domain coloring. (Bilde: Konrad Polthier/Konstantin Poelke/Free University of Berlin)

En kompleks funksjon viser forholdet mellom to mengder som inneholder både reelle tall (for eksempel tallet 16) og en såkalt imaginær enhet. Dypere inn i den anvendte matematikken skal vi ikke forsøke å gå, men i bildet har altså forskerne gitt spesielle farger til hvert komplekse tall. Dermed kan matematikere bruke bildet til å for eksempel se hvor ofte en gitt ligning kan ha verdi null – som her er farget i sort.

Komplisert, ja – men vakkert.

forskning.no har også tidligere vist vinnerne fra Visualization Challenge.

Resten av årets vinnerbidrag kan du se på hjemmesidene til National Science Foundation.

Powered by Labrador CMS