Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Eposet om Gilgamesh ble skrevet ned 2500 år før Kristus, og bygger antageligvis på enda eldre fortellinger fra Eufrats bredder. Hovedpersonen er konge over byen Uruk i Babylonia, som i dag ligger i Irak. Sagnet sier at han ble begravd midt ute i elveløpet til Eufrat, da elva forsvant etter at han døde.
Et tyskledet forskerteam har jobber med å kartlegge ruinene av den gamle byen i Sumer i flere år, og har kommer over et gravkammerlignende byggverk i det gamle elveleiet.
Virkelig by
Byen Uruk var ikke bare åstedet i verdens eldste dokumenterte eventyr, den var også i virkeligheten et mektig senter som gav opphav til navnet Irak. I dag ligger ruinene etter byen begravd i sanden 100 mil nord for Basra, og mange tror at Gilgamesh fra eposet bygger på en av byens tidlige konger.
Men selv om arkeologene lenge har kjent til ruinenes beliggenhet, vet de lite om dem. Siden byen var stor, over fem kvadratkilometer, er det så godt som umulig å få oversikt ved hjelp av utgravninger. Nå har imidlertid ny teknologi gjort det mulig å se tvers igjennom teppet av sand.
Magnetfelt
Magnetfeltene til stein, sand og menneskelagde murstein er nemlig forskjellig, og et instrument som måler slike felter vil dermed kunne tegne et bilde av ruinene som ligger begravd.
De tyske arkeologene har tråkket utallige kilometer fram og tilbake over byen, for å danne et kart over fordums gater og hager. Men stemmer byen i sagnet overens med de virkelige ruinene? Selv om mange av trekkene ligner, mener forskerne at det kan det bli vanskelig å bevise at det er snakk om den samme byen.
- Problemet er at beskrivelsene av Uruk er ganske vage, forteller prosjektleder Margarite van Ess til Radio Free Europe. Den skal ha en bymur, og bestå av like store områder med templer, hager og bolighus, men det kan jo stemme for andre byer også.
En sagnhelts grav
Men arkeologene har snublet over besynderlige detaljer. Ute i det gamle elveløpet til Eufrat ligger det bygning som godt kan vise seg å være Gilgamesh’ gravkammer.
- Jeg vil ikke si at det definitivt er graven til kong Gilgamesh, men den ligner veldig på den som er beskrevet i eposet, sier Jorg Fassbinder fra Det Bayerske department for historiske monumenter i München til BBC.
Kanaler
I tillegg har forskerne oppdaget at byen under sanden hadde et intrikat nettverk av kanaler i stedet for veier. Kanalene var fylt av vann fra Eufrat som den gangen rant forbi like utenfor byen. I løpet av årtusenene siden Gilgamesh’ tid har elveløpet forandret seg mange ganger, og i dag er ruinbyen helt tørrlagt.
I det siste tiåret har det vært vanskelig for arkeologene å jobbe i Irak, både på grunn av trusselen om en konflikt, og fordi det har vært vanskelig å få tak i forsyninger til ekspedisjonene. Nå håper nok mange forskere på at det igjen skal bli mulig å utforske både Uruk, og andre Mesopotamiske byer.
Og hvem vet, kanskje de neste årene til og med vil gi svar på om steinbygget ute i Eufrats gamle løp virkelig er gravkammeret til helten i et 4500 år gammelt epos.
