Dette fotoet av Skrik fra 1910 av Edvard Munch, viser områdene med forringet kadmiumgul maling, og hvor målingene med fluoreserende spektroskopi ble utført.
Dette fotoet av Skrik fra 1910 av Edvard Munch, viser områdene med forringet kadmiumgul maling, og hvor målingene med fluoreserende spektroskopi ble utført.

Forskere har avdekket hva som skadet Edvard Munchs «Skrik»

Fukt er hovedårsaken til at livlig gul maling på Edvard Munchs Skrik fra 1910 har bleknet og flakker av, ifølge en ny studie. Kjemikere fra flere land har eksperimentert seg frem til løsningen.

Publisert

Det ikoniske maleriet «Skrik» av Edvard Munch har blitt det ultimate symbolet på angst og psykisk fortvilelse. Det er også et av de mest kjente maleriene fra modernismen.

Men «Skrik» har sjelden blitt vist siden 2006.

Årsaken er ikke bare at det ble stjålet to ganger. Det første tyveriet skjedde under åpningsseremonien til OL på Lillehammer i 1994, da det kom til rette tre måneder senere. Så ble det igjen stålet i 2004, og kom først til rette to år senere.

Men malingens gule fargepigmenter har også falmet.

Flyktig gulfarge

De opprinnelig gule penselstrøkene i himmelen på maleriet har bleknet til dempet hvit, eller off-white, som vi også sier på norsk. Dette gjelder også halspartiet til den sentrale, skrikende figuren.

Gulfargen som er av kadmiumsulfid, er skjør. De tykke strøkene i sjøen flasser dessuten av.

For å forhindre at maleriet forfaller enda mer, har Munchmuseet oppbevart maleriet på lager, med dempet lys, konstant temperatur på ca 18 grader C, og omtrent 50 prosent fuktighet.

Nå viser en grundig kjemisk analyse av maleriet at fuktighet er hovedårsaken til forringelsen. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Science Advances.

Fukt er hovedproblemet

I samarbeid med Munch-museet har forskere fra Italia, Belgia, Frankrike, Tyskland og USA analysert mikroskopiske flak av malingen fra «Skrik».

I detalj har de funnet ut hvordan fargepigmentene i kadmiumsulfidet har forvitret.

Først avdekket de at gulfargen i «Skrik» inneholdt kadmiumsulfat, et nedbrytningsprodukt av kadmiumsulfitt. Disse undersøkelsene ble gjort skånsomt på ørsmå prøver av malingen, med blant annet mikro-røntgenstråler ved European Synchrotron, i Grenoble, Frankrike.

For å komme til bunns i årsaken til skadene, har de gjort forsøk med ny maling med lignende kjemiske innhold.

Her har de brukt gult pigmentpulver av kadmium og kadmium fra en gul tube med oljemaling som Munch hadde eid.

Så har de utsatt malingen for kunstig aldring, ved å utsette den for ulike fysiske påkjenninger.

Forskerne avdekket også kadmiumsulfat i kunstig aldret maling som var utsatt for minst 95 prosent fuktighet, både i lys og mørke.

Tre årsaker til forringelsen

Lignende prøver som ble utsatt for lys i 45 prosent fuktighet, viste ikke tegn til forfall.

- Lys spiller en mindre rolle, sier kjemiker Letizia Monico, til Science News. Hun er forsker ved Universitetet i Pergula i Italia, og ledet arbeidet.

Dette tyder på at fuktighet er hovedsynderen i aldringen av «Skrik», og at maleriet bør oppbevares ved 45 prosent fuktighet eller mindre.

Munchs eksperimentering med ulike fargematerialer, førte også til at deler av maleriet ble lite holdbart. Se mer om dette lenger ned i saken.

Og da maleriet kom til rette etter å ha blitt stjålet i 2004, hadde det fått en skjold i venstre hjørne som ikke lot seg fjerne.

Det er altså tre grunner til forringelsen av «Skrik»: tyveriet, fargematerialene og ugunstig oppbevaring.

Munchmuseets nettside kan du lese mer om den spennende historien om «Skrik ».

Kan også gjelde Matisse og van Gogh

Funnene vil hjelpe konservatorene å føre maleriet tilbake til sitt opprinnelige uttrykkP, og gjøre det klart for utstilling igjen.

- Studien har gitt ny kunnskap som kan føre til praktiske tilpasninger i Munchmuseets konservering, sier Irina C. A. Sandu, som er konserveringsforsker ved Munchmuseet.

Det nye Munch-museet er planlagt åpnet i løpet av 2020. Nå vil museet se på hvordan studien vil påvirke dagens lagring av maleriene.

- Vi må også vurdere hvordan andre materialer i samlingen vil reagere på eventuelle justeringer, sier Eva Storevik Tveit, malerikonservator ved Munchmuseet, i en pressemelding.

Den nye kunnskapen om kunstverket kan også gi verdifulle råd om hvordan malerier av Munchs samtidige kunstnere bør oppbevares, mener forskerne.

Som for eksempel Matisse og van Gogh, som også malte malerier med gul maling av kadmiumsulfid-pigmenter.

Men hvert maleri er unikt, med et komplisert kjemisk landskap. Derfor må strategien for bevaring gjøres individuelt, understreker den italienske kjemikeren Monico.

Munch laget flere versjoner av Skrik

Edvard Munch laget flere versjoner av Skrik. De to mest kjente versjonene er maleriene fra 1893 og 1910. I tillegg laget han to pastellmalerier og flere litografier, samt noen tegninger og skisser.

Hver versjon er unik. Munch eksperimenterte tydeligvis for å finne nøyaktig de riktige fargene som kunne få frem hans personlige erfaring.

Han blandet ulike materialer som olje, pastell og tempera for å få frem mest mulig skrikende farger. Dessverre utgjør blandingene en utfordring for langvarig preservering av Munchs kunstverk.

(Tempera er en blanding av for eksempel olje og vann, blandet med en emulsjon. Eggtempera er vanligst.)

Referanse:

L. Monico mf: Probing the chemistry of CdS paints in The Scream by in situ noninvasive spectroscopies and synchrotron radiation X-ray techniques. Science Advances, 15. mai 2020. doi: 10.1126/sciadv.aay3514.