Bøker kan du lese i ferien, men vil du oppleve inspirerende litteraturfestivaler må du nok vente til høsten. I fjor var det ikke en eneste litteraturfestival i juli. (Foto: Frank May/Scanpix)
Bøker kan du lese i ferien, men vil du oppleve inspirerende litteraturfestivaler må du nok vente til høsten. I fjor var det ikke en eneste litteraturfestival i juli. (Foto: Frank May/Scanpix)

Sommerferie uten bokfestivaler

Sommeren er festivaltid. Men er det en bokfestival du søker får du vente til høsten. Om sommeren har forfatterne fri.

Publisert

Det viser en undersøkelse Birgitta Ericsson, forsker ved Østlandsforskning, presenterte på Litteraturfestivalen i Lillehammer tidligere i år.

– Mens musikkfestivaler og festspill er et utpreget sommerfenomen, er det stikk motsatt for litteraturfestivaler. Der virker det som klisjéen om å krype opp i godstolen med ei bok mens det er kaldt og mørkt ute også har gyldighet  for litteraturfestivaler og litterære arrangement.

– Bortsett fra Litteraturfestivalen i Lillehammer, som hvert år arrangeres i slutten av mai, skjer det aller meste i månedene september til november.

Ericsson forteller at av undersøkelsens totalt 1691 registrerte litterære arrangement i fjor, fant over halvparten sted i løpet av de tre høstmånedene, forteller Ericsson.

Mørket kler boka

Foruten at mørketida synes å stimulere lysten til å lese, peker Ericsson på bokhøsten som en naturlig forklaring til de mange litterære arrangementene på denne tiden av året.

– Når forlagene skal presentere og lansere ny, norsk litteratur er høsten deres foretrukne årstid. For arrangører betyr det samtidig at flere forfattere er tilgjengelig da enn på andre tider av året.

Birgitta Ericsson har i undersøkelsen «Litteraturformidling fra scene: Nettverk for norske litteraturfestivaler» kontaktet de 63 medlemmene i Nettverk for norske litteraturfestivaler. Av disse har 38 svart, og ifølge Ericsson er «alle» de store festivalene med blant de som har svart.

Satser bredt

Undersøkelsen viser at over halvparten av de som har svart går inn under betegnelsen breddefestival.

– Forklaringen er nok så pass enkel som at Norge er et lite land, og at bokhøsten tross alt er for liten til å gi grunnlag for mange spisse nisjefestivaler. Ved å dekke bredt, når man også flere, mener Ericsson. Hun peker samtidig på at noen arrangører har flere arrangementer på ulike tidspunkt av året, og at det da blir vanskelig å sjangerspisse programmet for mye.

– Poesi og lyrikk kan stå som et eksempel. I 2014 ble det avholdt tre festivaler med totalt 72 arrangement i denne sjangeren. Totalt var det registrert 3351 personbesøk på disse festivalene. Deler du besøkstallet på antall tilstelninger, så er det lett å se at det neppe er noe marked for flere nisjefestivaler av denne typen.

Trenger offentlig støtte

Mens dataene fra undersøkelsen viser at 3351 personer gikk på poesi- og lyrikkfestivaler, trakk breddefestivalene totalt 120 991 besøkende.

To tredeler av de som besøkte en litteraturfestival gikk på et lukket arrangement med inngangspenger. Likevel utgjør inntektene fra billettsalg og servering bare 15 prosent av totalen. Og selv med andre private midler som sponsing og gaver, blir totalen ikke mer enn 40 prosent, slik at mer enn halvparten av inntektene sikres ved ulike former av offentlig støtte.

– Sammenliknet med musikk, er egeninntjeningen på litteraturfestivaler noe mindre. Forklaringen der heter pop og rock, med større kommersiell appell, kommenterer Ericsson.

Selv om festivalene synes å være veldig budsjettavhengige av offentlig støtte, er hun likevel ikke enig i at mange av dem ville være «dødsdømt» dersom de måtte klare seg helt på egen hånd.

– Derimot ville det ganske sikkert måtte få konsekvenser for innhold og profil.

Viktig for forfatterne og reiselivet

I alt hadde de 38 festivalene som svarte på spørreundersøkelsen en inntekt i fjor på drøye 27 millioner kroner. Samtidig betalte de ut 10 millioner kroner i honorar til rundt 2000 forfattere og bidragsytere.

– Det viser at litteraturfestivalene er økonomisk viktig for forfatterne, og at en del av den offentlige støtten som tildeles arrangørene havner hos forfatterne, sier Ericsson.

Hun framhever også at festivalene bidrar til økt sysselsetting i lokalmiljøene, samtidig som effekten på reiselivsnæringen er positiv.

– I og med at de aller fleste av litteraturfestivalene finner sted utenfor turistsesongen, skaper det aktivitet og omsetning for reiselivsnæringen som de neppe ville hatt uten festivalene. 

Referanse:

Birgitta Ericsson «Litteraturformidling fra scene: Nettverk for norske litteraturfestivaler», Østlandsforskning, 2015. (Undersøkelsen er ikke publisert)