Zz. Kan du forestille deg å møte i tide på jobben uten en vekkerklokke? (Foto: Everett Collection / Shutterstock / NTB scanpix)
Zz. Kan du forestille deg å møte i tide på jobben uten en vekkerklokke? (Foto: Everett Collection / Shutterstock / NTB scanpix)

Spør en forsker:
Hvordan kom folk seg opp om morgenen før vekkerklokken ble oppfunnet?

Kanskje folk rett og slett forsov seg mer før i tiden?

Publisert

For de fleste starter nok dagen med den insisterende alarmtonen fra telefonen. Før telefonen brukte vi vekkerklokken. Men hvordan kom folk seg opp av senga før vekkerklokken ble funnet opp?

Det har Niels Ulrik Østrup fra Charlottenlund spurt Videnskab.dk om.

Østrup har lest i en artikkel fra BBC at man i Storbritannia hadde en personlig vekkeordning som bestod av såkalte «knocker uppers».

Det var en person som, mot betaling, vandret rundt i gatene i de tidlige morgentimene og vekket folk ved å banke på vindusrutene med en fiskestang. Det var mange av dem i de store britiske industribyene gjennom 1800-tallet. De spilte en viktig rolle for å få folk på jobb.

Yrket fantes helt fram til begynnelsen av 1920-tallet, og den eneste kvalifikasjonen var at man ikke forsov seg selv.

Niels Ulrik Østrup spør: «Gjorde man det i Danmark også? Eller hvordan var det før vekkerklokkens tid?»

Fantes ikke i Danmark

Videnskab.dk har sendt spørsmålene videre til seniorforsker Mikkel Venborg Pedersen ved Nationalmuseet, er ekspert på dansk historie fra 1600-tallet til 1900-tallet.

– Vekkerklokken blir vanlig på 1870-tallet. Før det var det mange måter ulike måter å bli vekket om morgenen, forteller han.

Pedersen har imidlertid ikke hørt om såkalte «knocker uppers» i danske byer.

Først og fremst var morgenrutinen bestemt av hvor i landet man bodde, og hva slags jobb man hadde, forteller Pedersen.

På landet ble man som regel vekket av hanegal ved soloppgang eller kirkeklokkene, som også ringte når sola sto opp.

– Det er fortsatt en del kirker som lar klokkene ringe klokken åtte om morgenen. Den gangen fulgte klokkene døgnets naturlige gang, og ringte ved soloppgang, forklarer Pedersen.

Vekt med skjønnsang

I byen var det flere ulike muligheter for vekking, i tillegg til kirkeklokkene.

Helt opptil 1863 hadde man et vekterkorps i Danmark, i Norge sluttet de siste vekterne i Bergen i 1874. Vekterne var en blanding mellom oppsynsmenn og politimenn – og så var de en slags vandrende klokker.

Vekterne skulle angi hvert timeslag ved å synge et bestemt vers. Her kan du høre et dansk verset:

«Nå skrider Dagen under og Natten veller ut». Hvem ville ikke vekkes på den måten hver morgen?

Dampfløyter og kravet om presis tid

Det var også mange byfolk som holdt haner, forteller Pedersen.

Da industrialiseringen spredte seg, fant folk imidlertid også nye måter å våkne på.

De fleste fabrikker var for eksempel utstyrt med en dampfløyte som kunne fortelle arbeiderne når det var tid til å hoppe i arbeidsklærne, så lenge de bodde i nærheten.

Den skingrende pipelyden virket etter industrialiseringen som en slags vekkerklokke for fabrikkarbeidene i byen. (Video: Refraktorius Ølhund)

– Ønsket om presis tidsangivelse er et resultat av industrialiseringen. Før det hadde de en mer omtrentlig tidsfornemmelse, sier Pedersen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.