Torgeir og Åshild fra Nissedal klapper hesten hjemme på gården, før de skal reise med fly til Oslo. Den turen lagde Billedbladet NÅ en reportasje om på 1960-tallet. I mer enn hundre år har barn som Torgeir og Åshild fått navn med røtter i norrønt språk. Nå er det nesten slutt.  (Foto: Billedbladet NÅ/Digitalarkivet)
Torgeir og Åshild fra Nissedal klapper hesten hjemme på gården, før de skal reise med fly til Oslo. Den turen lagde Billedbladet NÅ en reportasje om på 1960-tallet. I mer enn hundre år har barn som Torgeir og Åshild fått navn med røtter i norrønt språk. Nå er det nesten slutt. (Foto: Billedbladet NÅ/Digitalarkivet)

Hvem bestemmer hva barnet skal hete?

Flertallet av barna får nå navn fra Bibelen. Norske navn forsvinner. Men er det mor eller far som bestemmer navnet på barnet?

Publisert

Navnetoppen 2015

 

Jentenavn

  1. Emma
  2. Nora /Norah
  3. Sara/Sahra/Sarah
  4. Sofie/Sophie
  5. Olivia
  6. Sofia/Sophia
  7. Emilie
  8. Ella
  9. Leah/Lea
  10. Maja/Maia/Maya

Guttenavn

  1. William
  2. Mathias/Matias
  3. Oliver
  4. Jakob/Jacob
  5. Lucas/Lukas
  6. Filip/Fillip/Philip/Phillip
  7. Liam
  8. Aksel/Axel
  9. Emil
  10. Oskar/Oscar

Kilde: SSB

Trenden med at barn får navn fra Bibelen oppsto i Bibelbeltet i USA, kjerneområdene for støtten til USAs neste president Donald Trump. Dette forteller Gulbrand Alhaug, professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Professoren i Tromsø har i mange år fulgt med på hva slags personnavn foreldre velger i Norge.

Om det er mor eller far som bestemmer mest når babyen skal få navn, er selvfølgelig ikke lett å slå fast for forskere. Men sammen med den finske forskeren Minna Saarelma fra Universitetet i Helsinki, har Gulbrand Alhaug undersøkt hva slags navn barn får når finner bosetter seg i Norge.

De fant et tydelig mønster.

Hvem får to fornavn?

I Folkeregisteret kom forskerne over navn på 2155 barn født i finsk-norske familier i Norge, i årene 1990-2006.

Gulbrand Alhaug er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø. (Foto: Tore Jenssen, UiT)
Gulbrand Alhaug er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø. (Foto: Tore Jenssen, UiT)

To fornavn, som Anne-Kari og Knut Olav, blir stadig mindre vanlig i Norge. Færre enn 25 prosent av alle barn i Norge får nå mer enn ett navn. I Finland får 99 prosent av alle barn et dobbeltnavn eller et trippelnavn. Hva skjer da når barnet har både en norsk og en finsk forelder?

Er mor finsk og far norsk får 71 prosent av barna et dobbeltnavn, fant forskerne.

Er mor norsk og far finsk, er det bare 55 prosent av barna som får et dobbeltnavn.

Om mor er norsk, legger altså paret seg tettere opp mot det som er norsk tradisjon. Og omvendt.

Hvem får to etternavn?

Mens to fornavn er blitt mindre vanlig i Norge, så får stadig flere norske barn to etternavn, for eksempel Dahl Iversen. Det første navnet, Dahl, kaller vi gjerne mellomnavn, og barnets mellomnavn Dahl er da ofte etternavnet til mora. I Finland får ikke barn to etternavn. Hva skjer da når barnet har en norsk og en finsk forelder?

Er mor finsk og far norsk får 27 prosent av barna to etternavn, fant forskerne.

Er mor norsk og far finsk får 38 prosent av barna to etternavn.

Funnene peker i retning av at det er mor som har mest hun skulle ha sagt når barnet får navn.

Bibelnavn fra USA

I alt 13 av de 20 vanligste guttenavnene og ni av de 20 vanligste jentenavnene i Norge i 2015 var bibelske navn, ifølge nettstedet foreldre.no

I godt og vel hundre år, helt siden slutten av 1800-tallet, har hovedtrenden i Norge vært å gi barna våre norske navn som Arne og Astrid.

Bakgrunnen for det kan du lese mer om i denne artikkelen:

Professoren bak de norske barnenavnene.

Den nye trenden med å gi barn bibelske navn som Lucas, Noah og Sara finner vi først i Bibelbeltet, et  belte av stater i den sørøstlige delen av USA, på 1970- og 1980-tallet.

Mathias, Jakob og Lucas

Trenden nådde Norge på 1990-tallet med navn som Thomas, Andreas og Joakim og har siden bare blitt stadig sterkere.

Navneforskerne registrerer at mange foreldre staver de bibelske navnene på engelsk vis når de gir barnet navnet, for eksempel Philip, Rebecca og Sarah – ikke slik  de er skrevet i den norske Bibelen: Filip, Rebekka og Sara.

Det forteller forskerne at foreldrene ikke selv har funnet navnene i Bibelen.

Jakob, Sara, Lucas, Leah, Noah, Isak, Markus, Elias og Fillip. Bibelnavn, kristendomsnavn eller jødiske navn er nå klart mest populære. (Foto: (Illustrasjon: «Jesus velsigner barna», oljemaleri av Lucas Cranach den eldre, ca. 1550))
Jakob, Sara, Lucas, Leah, Noah, Isak, Markus, Elias og Fillip. Bibelnavn, kristendomsnavn eller jødiske navn er nå klart mest populære. (Foto: (Illustrasjon: «Jesus velsigner barna», oljemaleri av Lucas Cranach den eldre, ca. 1550))

I dag ligger apostelen Mathias på 2. plass blant gutta, med den gammeltestamentlige patriarken Jakob/Jacob på 4. plass. Evangelisten Lukas /Lucas ligger på 5. plass og rett bak på 6. plass følger apostelen Filip/Philip.

Når flere gutter enn jenter får navn fra Bibelen, kan det ha den enkle forklaringen at boka forteller om flere menn enn kvinner.

Skyldes ikke økt religiøsitet

Også Janne Anita Nilssen ønsket å finne ut om trenden med stadig flere bibelnavn på barn i Norge, kan ha noe med økt interesse for Bibelen å gjøre.

Da hun for to år siden skulle skrive masteroppgave ved Institutt for nordisk språk på Universitet i Tromsø, brukte hun muligheten til å undersøke akkurat dette. Hun fikk svar fra 70 foreldre i Saltdal kommune midt Nordland som alle hadde gitt barna sine bibelske navn mellom 1999 og 2007.

Janne Anita Nilssen skrev mastergrad om foreldres navnevalg i Saltdal i Nordland. (Foto: Privat)
Janne Anita Nilssen skrev mastergrad om foreldres navnevalg i Saltdal i Nordland. (Foto: Privat)

– Jeg fant ikke noen sammenheng mellom det å gi barna bibelske navn og å være mer religiøs enn andre, målt som hyppigere besøk i kirken, forteller Nilssen.

Den vanligste begrunnelsen for å gi barna det bibelske navnet, var at det høres fint ut eller at noen i familien har hatt navnet tidligere. Nilssen tror også at en del foreldre gir barna bibelske navn fordi det signaliserer noe høykulturelt, at det gir et signal om at foreldrene har god smak.

Mor foreslo navnet

– Jeg fant også at i 48 av de 70 tilfellene så var det mor som hadde foreslått navnet.

– I 21 av tilfellene var det far som hadde kommet med forslaget. 

Ellers slo det læreren ved Bodø videregående skole hvor sterkt de nasjonale navnetrendene i resten av Norge, helt siden 1800-tallet har påvirket foreldres navnevalg også i et småsamfunn som Saltdal i Nord-Norge. Masteroppgaven til Janne Anita Nilssen kan du lese her.

– Gi barna bedre navn

Et generelt trekk både i Norge og andre land, er at foreldre føler at de står friere når de skal finne på jentenavn enn guttenavn.

Guttenavn er ofte tradisjonelle familienavn, mens jentenavnene kan vitne om mer kreativitet. Dette er blant annet påvist av finske forskere.

Navneforsker Benedicta Windt-Val oppfordrer i en Ytring hos NRK.no foreldre til å gi barna bedre navn enn mange gjør i dag. I en annen artikkel hos forskning.no forteller hun om hvordan navnet kan forme identiteten vår.

I en artikkel hos forskning.no fra 2011 kan du lese at mange foreldre antakelig ønsker å profilere seg selv gjennom navn til barnet.

I nok en artikkel hos forskning.no fra 2011 får du tips om hvordan du kan vise mer fantasi og kreativitet når du velger barnets navn.

Referanse:

G. Alhaug og M. Saarelma: «Naming of children in Finnish and Finnish-Norwegian families in Norway», kapittel i boka «Namn i det fleirspråklege Noreg», Novus Forlag, 2015