Det første danske jernfunnet har vært datert til omkring år 1000 f.Kr.

En ny studie viser at det var feil.

Før trodde man at utsmykkingen på to gamle kniver var av jern, men den nye studien fastslår at den er av kobber. Det skyver danskenes kjennskap til jern 300 år framover, til en fingerring som er fra omkring 700 f.Kr.

– Det er fantastisk at så gammelt materiale inneholder ny kunnskap. Danskene kjente kanskje til jern 300 år senere enn man tidligere trodde, sier forskeren som står bak studien, Henriette Lyngstrøm, førsteamanuensis i arkeologi ved Saxo-instituttet ved Københavns Universitet.

Mette Løvschal, førsteamanuensis i arkeologi ved Institut for Kultur og Samfund ved Aarhus Universitet, deler begeistringen:

– At utsmykkingen på to kniver skulle være av jern, eller at det skulle ha vært jernutvinning i Danmark så tidlig, har vært en gåte for oss arkeologer lenge. Det stemte ikke overens med kunnskapen vår om den perioden, sier Løvschal. Hun har lest den vitenskapelige artikkelen, men har ikke vært involvert i arbeidet.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Danish Journal of Archaeology og løser en gammel gåte blant danske arkeologer.

Jernfunn ga ikke mening

Alle andre funn fra tiden omkring år 1000 f.Kr. har antydet at Danmark var et bronsesamfunn på det tidspunktet.

Derfor har de to knivene med «jern»-utsmykking vært en gåte for arkeologene.

Før danskene lærte å utvinne jern, var bronse det mest avanserte materialet man kjente til. For å få fatt i det vandret folk ned gjennom Europa, noe som ga et samfunn med åpne grenser.

– Spørsmålet om når jern introduseres, er helt sentralt, fordi jern faktisk kunne utvinnes her. Det var bare å lære seg hvordan man gjorde det, forteller Martin Winther Olesen, som arbeider ved den arkeologiske avdelingen ved Museum Midtjylland.

Da jernutvinningen kom til Danmark, oppsto antagelig ideen om den private eiendomsretten. Områder der man kunne grave myrmalm, ble plutselig verdifulle, så folk begynte å sette opp gjerder.

De er funnet fra omkring 500 f.Kr.

Men hvordan kunne arkeologene blande jern og kobber?

Man skulle kanskje tro at det er lett å se forskjell, men det er det ikke, ifølge Henriette Lyngstrøm.

Kobber var skjult under jernskorpe

For det første var det bare utsmykkingen på knivene forskerne trodde var av jern.

Det dreide seg altså bare om de svarte båndene som går mønstre langs knivbladet, så det var vanskelig å ta de nødvendige metallprøvene av så lite materiale.

For det andre utvikler alle gamle metaller en slags skorpe av jern. Man sier at bronsen korroderer.

Når kobber brytes ned, dannes det jernoksid, altså jern med et oksygenatom som legger seg som en skorpe på kobberet.

En destruktiv metode

For å kunne analysere oldtidsfunn må arkeologer ha tillatelse av det museet som sitter på materialet.

Levninger fra bronsealderen (1700-500 f.Kr.) er nemlig ofte så skrøpelige at de ikke tåler en såkalt metallurgisk analyse.

– Denne analysen er destruktiv fordi man skjærer i funnene, men det er nødvendig for å avgjøre materialets kjemiske sammensetning, forklarer Lyngstrøm.

Selv om forskeren bare tar små biter fra funnene, faller utstillingsverdien når man skjærer i funnene.

Men Lyngstrøm fikk tillatelse.

Gamle resultater ser dagens lys

Selv om resultatet av analysen av de to knivene først har blitt publisert nå, har de danske jernforskerne faktisk kjent til det i 20 år.

Allerede i 1998 ble det foretatt en analyse av materialet i knivene, og den slo fast at utsmykkingen var av kobber. Men det prosjektet ble nedlagt, og resultatet ble aldri publisert.

– Det ergret meg at det bare var den lille gruppen av danske jernarkeologer som kjente til materialet i knivene. Den kunne bli viktig, så den måtte ikke gå tapt, forteller Lyngstrøm.

Derfor tok hun initiativ til å finne fram de gamle resultatene fra arkivene og gjenta studien.

Denne gang ble resultatene publisert.

– Det er bare noen få forskere som har adgang til Nationalmuseets arkiver, så det er viktig at den nye kunnskapen blir formidlet til forskere utenfor Danmark. Nå er forskningen nøye beskrevet, noe som gir andre forskere muligheter for å vurdere mulige feilkilder, sier Mette Løvschal fra Aarhus Universitet.

Museer er fullt av gamle funn

Det er nok mange henlagte forskningsprosjekter i museenes kjellere.

– Hvis vi ikke hadde brakt de gamle resultatene fram i lyset, kunne de ha ligget der i 20 år til, forteller Henriette Lyngstrøm.

– Det er utrolig mange slike forskningsprosjekter som ikke blir utgitt.

Mette Løvschal er enig:

– Det kan godt ligge en gullgruve av henlagte funn rundt om i museene, og med tiden vil det bli stadig viktigere å undersøke dem, framhever hun.

– Det er ikke et uendelig lager av metallgjenstander fra forhistorien under bakken. Dessuten forsvinner mye av kulturarven på grunn av byggeprosjekter og åkerbruk, så vi må utnytte de funnene vi allerede har gravd fram.

Referanse:

H. Lyngstrøm og A. Jouttijärvi: «Failing arguments for the presence of iron in Denmark during the Bronze Age Period IV. Regarding the razors from Kjeldbymagle and Arnitlund and a knife from Grødby», Danish Journal of Archaeology (2018), DOI: 10.1080/21662282.2018.1479952 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.