Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Meteorittjern-bitene ligger i midten av bildet. Bildet viser også sylinderne med blå lasurstein (til venstre), og rødlig karneol, agate og gull (til høyre), som meteorittjern-sylinderne opprinnelig var tredd sammen med. (Foto: UCL Petrie Museum/Rob Eagle)
For omtrent 5000 år siden, satt en smykkemaker med et på den tiden ganske uvanlig metall i hendene - jern. Han eller hun hamret materialet flatt og rullet det til små sylindere, og tredde det på et halskjede sammen med gull og edelsteiner.
Smykket med jernpynten ble funnet allerede i 1911, i en gammel grav utenfor landsbyen el-Gerzeh i Egypt.
Men mennesker kunne ikke produsere jern på denne tiden, og nå viser analysene til forskere ved University College London at det heller ikke er jordisk jern. Funnene viser at materialet må ha kommet fra verdensrommet med en meteoritt.
Jernkunnskap før jernalderen
Måten smykket er laget på - hamret flatt - viser at metallarbeidere allerede så tidlig i historien klarte å behandle jern, og utviklet teknikker som skulle definere jernalderen, to årtusener senere, mener forskerne, ifølge en pressemelding.
Vanligvis brukte man hugge- og boreteknikker i så tidlige tider.
Meteorittjern var antakeligvis ikke dagligdags å finne forekomster av, ifølge professor i arkeologi, Einar Østmo på Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
- Jeg kjenner ikke eksempler på gjenstander i meteorittjern fra Norge, men det er ikke umulig å se for seg at man har kommet over slikt jern, og kaldhamret det - altså ikke brukt varme - såpass lenge før jernalderen, sier han.
I Norge har vi eksempel fra Finnmark på at noen har kaldhamret kobber, lenge før perioden da man brukte mye kobber, nemlig bronsealderen.
- I det egyptiske smykkets tilfelle, har man kanskje prøvd å hamre litt på det og funnet ut at det kan brukes. Mennesket er jo kreativt, sier arkeologiprofessoren.
Jerngavepakke fra himmelen
Det vi i ettertid har kalt jernalderen startet først omtrent 2000 år etter at smykket ble laget. Da begynte menneskene å utvinne jern. I Norge er jernet i gjenstander som er funnet stort sett utvunnet fra myrmalm.
Meteorittjern er derimot allerede klart til å hamres på når det faller ned på jorda.
I sine analyser av smykket, fant forskerne at jernbitene inneholdt mengder kobalt, fosfor og germanium, på nivåer som man bare finner i meteorittjern.
Annonse
Noen meteoritter kan altså bringe jern som er dannet i verdensrommet, ned på jorda.
Jern-meteoritter består hovedsakelig av et naturlig legert magnetisk nikkeljern som har lignende egenskaper som industrielt framstilt rustfritt stål, ifølge nettsidene til Naturhistorisk museum, ved Universitetet i Oslo.
Såkalte stein-jern-meteoritter består av magnetisk nikkeljern og såkalte silikatmineraler.
Menneskeskapt jern
Jernproduksjon begynte antakeligvis i Midtøsten.
- Produksjonen av jern er en moderne oppfinnelse. Vi ser at jern ble tatt i bruk i Norden for omtrent 2500 år siden,sier Einar Østmo.
Men utviklingen gikk langsomt. Her nord skulle det ta enda rundt 500 år før det ble noen stor produksjon. Jernproduksjon krevde kunnskap og kompetanse.
- Først ble jernet helst brukt til smykker, men etter hvert brukte folk det mer og mer til våpen og andre redskaper, sier Østmo.
