De er de skitneste av alle Allahs skapninger: De renser seg ikke etter avføring   eller urinering og de vasker seg ikke når de er urene etter samleie og de vasker ikke engang hendene etter maten.

Dette skrev den arabiske forfatteren Ahmad ibn Fadlan etter sitt møte med tilreisende nordboere for omtrent 1000 år siden.

Den islandske historikeren Thorir Jonsson Hraundal har studert hvordan de vi kaller vikinger er omtalt i originale tekster fra arabiske historikere og geografer. Tekstene beskriver arabernes møter med skandinaver i områdene rundt Kaspihavet og elven Volga.

De tegner seg et ganske annet bilde enn det vi har av fryktinngytende og dominerende vikingene som herjet Storbritannia og Frankrike i samme tidsperiode.

Tilpasningsdyktige skandinaver

– En hovedforskjell mellom skandinaver som reiste østover og de som reiste vestover var at de i de østlige områdene var langt mer underordnede i samfunnene de kom til, sier Jonsson Hraundal.

Han presenterte nylig sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen, om de såkalte ruserne - skandinaviske kjøpmenn og krigere som reiste østover mot dagens Øst-Europa, Sentral-Asia og Midtøsten.

– Skandinavene synes å ha vært folk som var virkelig dyktige til å tilpasse seg forskjellige områder og delta i forskjellige maktstrukturer, sier han.

• Les også: Norske vikinger dyrket hamp

Fra Norden til Bagdad

Fra midten av 800-tallet og frem til omtrent årtusenskiftet opplevde Norge og Skandinavia en slags reiselivsboom. Vikingene reiste ut i den store verden for å utforske, handle og krige. Her i Norge kjenner vi kanskje mest til herjingene i Vest-Europa, og reisene mot Island og videre.

• Les også: Vikingforskning seiler østover

Ifølge Jonsson Hraundal kan det likevel ha vært nesten like vanlig å rette nesa østover, innover langs de store europeiske elvene.

– Det er funnet mange flere skandinaviske gjenstander i Øst-Europa enn i vest, og i et mye større geografisk område, sier forskeren.

Reisene mot soloppgangen var heller ikke noe mindre imponerende hva gjelder avstander. En kilde Jonsson Hraundal har studert forteller om vikinger som reiste langs de europeiske elvene til Kaspihavet, deretter over havet i båt, og så videre til Bagdad på kameler.

Det er en avstand på over 5000 kilometer.

På besøk i tyrkerstyrt land

I noen hundre år var skandinaver fast innslag i de østligste delene av vårt kontinent. Der opptrådte de både som krigere, som handelsreisende og som vanlige arbeidere.

Noen kilder beskriver for eksempel vikinger som arbeidet som karavanevakter – rett og slett som leiesoldater.

– Arkeologiske kilder har plassert vikingene lenger vestover, mens araberne møter dem først og fremst nærmere Kaspihavet. Det er en helt annen kulturell setting, én der tyrkere styrer, forklarer Jonsson Hraundal.

Tyrkere er en etnisk gruppe som inkluderer folk fra dagens Tyrkia, men også flere andre grupper. De nedstammer fra altaerne, den samme gruppen som mongolene kommer fra.

–Tyrkerne, og særlig khazarer og bulgarere, var de dominerende kreftene i området da ruserne ankom. Tekstene viser først og fremst hvor mektige tyrkerne var – det var ikke bare for ruserne å komme inn med sverdet svingende og ta over, sier historikeren.

Pene, skitne og gærne

Den nevnte forfatteren Ahmad ibn Fadlan følte ikke bare vemmelse over de langveisfarende nordboerne de møtte, viser et annet tekstutdrag fra hans nedtegnelser:

Jeg har aldri sett en mer perfekt fysikk enn deres – de er som palmetrær, lyse og rødmussede og går verken med tunika eller kaftan.

ibn Fadlan beskriver også et begravelsesrite som har mange klare likhetstrekk til norrøne ritualer fra Skandinavia, men som antagelig har føltes noe fremmede for en muslimsk akademiker:

Om det er en rik man, samler de opp eiendelene hans og deler dem opp i tre deler, en tredjedel til husholdningen hans, en tredjedel som skal brukes til å lage tøy han kan begraves i, og en tredjedel som de bruker til å fermentere alkohol som de drikker den dagen hans slavejente tar livet av seg selv og brennes sammen med sin herre.

Samtidige arabiske skildringer

At vikingene reiste mot øst er ingen nyhet. Imidlertid har både historikerne og arkeologene færre kilder som forteller om de reisene. Her til lands er reisene beskrevet skriftlig først mange år etter at reisevirksomheten opphørte. Slike tekster er vanskelige å stole på som historisk kildemateriale.

Arkeologene på sin side har heller konsentrert seg om gjenstander fra Bysants, i det nåværende Tyrkia, og fra slaviske områder i for eksempel Ungarn.

• Les også: Hvem ga denne til sin elsker?

– Muslimske forfattere reiste imidlertid og møtte skandinaviske handelsreisende, og de skrev dessuten ned hendelsene samtidig med at de skjedde, sier historikeren Jonsson Hraundal.

Det gjør dem til ypperlige førstehåndskilder på hva slags mennesker ruserne var.

Sølvmynter vitner om kontakt

Det er flere grunner til at østadfarende vikinger er mer oversett av fagfolk enn de som reiste vestover. For arkeologene var det politiske problemer i lang tid: Frem til slutten av 1980-tallet var det vanskelig å få tilgang gjenstander fra bak jernteppet.

– Vi har mye bedre kildemateriale i vest på grunn av skiftkulturen som rådet der, tilføyer professor i arkeologi Jan Bill fra Universitetet i Oslo.

– Det betyr ikke at kontaktene mot øst ikke var viktige, men kanskje at vi ikke har hatt så mye anledning til å studere dem.

Bill forteller likevel at det er funnet arabiske sølvmynter og andre gjenstander fra blant annet Kasakhstan på Heimdalsjordet, en handelsplass ikke langt fra Gokstadhaugen i Sandefjord. 

• Les mer: Sølvet fra Silkeveien

– De kommer fra Silkeveien, og betyr helt sikkert at vikingene hadde kontakter til islamske områder, sier han. 

Fortjener større plass

Et annet hinder har vært at arabiske tekster ikke har navn på skandinavene som omtales, på samme måte som de vestlige kildene har. Araberne har antagelig sett på dem som en gruppe, og ikke tenkt at navnet på en eller annen tilfeldig nordboer var særlig relevant for reiseskildringene de skrev.

Dermed er deltagerne mer anonyme for historikerne, og kanskje også dermed mindre populære å studere.

Jonsson Hraundal håper doktorgradsavhandlingen hans kan hjelpe til å åpne opp for flere studier av hva vikingene gjorde i øst.

– Skandinavene som reiste østover er stort sett bare nevnt i forbifarten i lærebøker og på skolen. Jeg synes den delen av vår historie burde få langt mer oppmerksomhet enn det som er tilfellet i dag, sier han.

(Tekstutdragene i artikkelen er oversatt fra engelsk av forskning.no)

Kilde:

T. J. Hraundal (2013) The Rus in Arabic Sources: Cultural Contacts and Identity. Doktorgrad ved Universitetet i Bergen, disputas 28. juni 2013