Strømme-TV har gjort det fryktelig enkelt å bli sittende i timevis for å følge med på en grusomt spennende eller en dønn romantisk TV-serie.

Men hvor mye sitting i sofaen som må til for å gjøre deg til en seriefråtser, er det langt fra enighet om.

Noen mener det holder om du ser tre episoder på rappen. Andre setter grensen mye høyere.

Advarer om farer

En ny studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychiatry mener det er mulig å forutsi hvem som kan bli sittende og se veldig mange episoder etter hverandre.

De polske forskerne bak denne studien mener også det er viktig at vi er oppmerksomme på fenomenet seriefråtsing.

De frykter nemlig at fråtsing kan gjøre oss mer usosiale, bidra til mindre sunne spisevaner og gjøre at flere unge får problemer med å fullføre skolegang eller studier, eller komme seg på jobb.

Mangel på impulskontroll

Forskerne undersøkte en gruppe på 645 unge polakker.

Alle som ble plukket ut til studien fortalte at de ofte så minst to episoder av en TV-serie hver gang de satte seg ned foran skjermen.

Nesten hver femte deltager så hver gang mellom 6 og 20 episoder.

Forskerne stilte studiedeltagerne en serie med spørsmål som kunne si noe om personligheten deres. Slik fant de at mangel på impulskontroll var et vanlig trekk hos denne gruppen.

Forskerne minner om at svekket impulskontroll også er et vanlig trekk hos rusmisbrukere. Personer med dette personlighetstrekket treffer oftere enn andre irrasjonelle og lite planlagte beslutninger.

Manglende planmessighet var et annet trekk hos dem som seriefråtset mye. Planmessighet er et av de sentrale personlighetstrekkene i det som kalles Femfaktormodellen i psykologisk forskning.

Lav terskel for å kjede seg

Forskerne fant i tillegg at personer som seriefråtser mye har en lavere terskel enn andre for å kjede seg.

Nok en motivasjonsfaktor for ungdommene som deltok i studien og som seriefråtset mye, var en opplevelse av ensomhet.

– Jeg synes det mest interessante resultatet i studien er at lav terskel for å kjede seg og stort behov for å bli underholdt, kan forutsi seriefråtsing enda mer enn et personlighetstrekk som høy impulsivitet.

Det sier Jolanta Starosta i en pressemelding fra forskningstidsskriftet som har publisert studien. Hun er doktorgradsstudent i psykologi ved Det jagellionske universitetet i Krakow og har hatt hovedansvaret for studien.

Kan det sammenlignes med gaming?

Starosta mener det må mer forskning til før forskere eventuelt kan slå fast eller avvise at seriefråtsing er en risikoaktivitet, på linje med andre vanedannende aktiviteter.

Kan for eksempel seriefråtsing sammenlignes med gaming?

Gaming er en aktivitet som på den ene siden kan være både sosial og berikende for mange, men som kanskje kan gli over til å bli sykelig vanedannende for noen.

Forskerne er også langt i fra å kunne fortelle deg når du strømmer for mye av serier og filmer.

Er det om du ser tre episoder etter hverandre? Eller må du opp i langt flere?

Brukes som hverdagsflukt

Det finnes allerede en del forskning på seriefråtsing.

Noen forskere har pekt på at dette av mange brukes som hverdagsflukt. Andre har som de polske forskerne pekt på at det kan være en måte å slippe unna ensomhet. Andre igjen har pekt på at det kan brukes som et middel for å slippe å kjenne på negative følelser.

Noen forskere er opptatt av at ungdommer ofte bruker mye tid til å se strømmefjernsyn i en fase av livet hvor unge kan være spesielt sårbare.

Andre forskere stiller spørsmål ved hvorfor vi nå skal skape et stigma rundt unge som ser mye på TV-serier, når forskere og andre intellektuelle aldri tidligere har bidratt til å skape noe stigma rundt unge mennesker som leser mye bøker.

Så er det forskere som minner om at det å se TV-serier og filmer som griper tak i oss på den ene eller andre måten, tilfredsstiller et kognitivt behov vi har som mennesker.

Til sist er det forskere som advarer om at vi bør være forsiktige med å generalisere omkring et nytt fenomen som forskere foreløpig har begrenset kunnskap om.

HBO og Netflix kan droppe cliffhangere

Det er mye strømmeselskaper som Netflix, HBO, Amazon, Viaplay og Apple-TV kan gjøre for å redusere seriefråtsing.

Ett tiltak er å la være å ende alle episoder i en serie med det som kalles en cliffhanger. Et ord som brukes om avslutninger som er så spennende at du vanskelig kan la være å kaste deg over neste episode.

Et annet tiltak er å ikke automatisk starte neste episode i serien, men heller overlate til seeren å aktivt velge å se mer.

Strømmeselskapet Netflix lar deg nå skru av denne automatisk start-funksjonen.

Til sist tar vi med at forskerne bak den polske studien advarer om at den har visse begrensninger. Blant var ingen av deltagerne fra andre land enn Polen.

Kilder og referanser:

«These personality traits may make you more prone to problematic binge-watching». Pressemelding fra Frontiers Press Office, 23. november 2021

Jolanta Starosta m.fl: «Impulsivity and Difficulties in Emotional Regulation as Predictors of Binge-Watching Behaviours», Front. Psychiatry, november 2021.

Kelly West· «Unsurprising: Netflix Survey Indicates People Like To Binge-Watch TV», artikkel i Cinema Blend, 2013.