Nå er NRK igjen i gang med sakte-TV. Denne gangen fra tog som kjører i de delene av landet som ikke tidligere fikk besøk av NRKs minutt-for-minutt-team.

Tidligere har vi blant annet fått være med på Bergensbanen i 2009 og fulgt nesten 135 timer med direktesending fra Hurtigrutens ferd langs norskekysten. Sistnevnte hadde stundom over 1 million seere – og det er like mye som de mest sette programmene på hovedkanalen NRK1.

Programmene har vært en relativt stor suksess, med seertall som overstiger det som er vanlig på NRK2.

Populært blant eldre seere

Det viser seg at litt over halvparten av befolkningen ikke har sett noe, eller svært lite sakte-TV, ifølge en kvantitativ undersøkelse fra Høgskolen i Innlandet som fokuserer på sakte-TV reiseprogrammer.

Ser vi nærmere på ulike kjennetegn ved seerne, er noen tydeligere enn andre. La oss starte med det mest utslagsgivende: alder. Det er klart at sakte-TV ikke er spesielt attraktivt blant de unge. Tendensen er – som for NRK programmene generelt – at eldre ser mer på ulike sakte-TV sendinger enn yngre.

Yngre ser generelt mindre på lineær TV enn de eldre og benytter isteden strømmetjenester som Netflix, HBO og lignende. Det er ofte tilfeldig når yngre seere ser på sakte-TV, ifølge en studie basert på enkeltintervjuer med yngre (18–29 år) og eldre (49 år+) seere i bergensområdet.

De har gjerne vært på besøk hos foreldre eller besteforeldre som har sett på sakte-TV på lineær TV og på den måten har de yngre fått det med seg.

Mennene ser mest

Et annet funn i spørreundersøkelsen er kanskje litt uventet. Man skulle kanskje forvente at menn foretrekker fart og spenning og at kvinner har mer sans for mer rolige programmer, men dette mønsteret fant vi ikke, heller det motsatte.

Togprogrammene hadde større oppslutning blant mennene, Telemarkskanalen hadde mest oppslutning blant kvinner, mens både menn og kvinner så omtrent like mye på Hurtigruten.

Det er vanskelig å finne et klart mønster når det gjelder seernes utdanningsnivå og inntekt. Men TNS Gallup har også spurt om holdningene tv-titterne har til livet og samfunnet, og delt dem inn i forskjellige grupper. Der blir forskjellene tydeligere.

Her er det de «tradisjonelle» som ser mest på sakte-TV, etterfulgt av de «fellesskapsorienterte» og «moderate». Blant de «moderne» og til en viss grad de «individorienterte» er oppslutningen om sakte-TV minst. At vi finner slike forskjeller, er ikke forunderlig ettersom de delvis henger sammen med livsfase man er i og dermed knyttet til alder. De tradisjonelle er eldre og mest etablert, de individorienterte er stort sett unge som er i ferd med å etablere seg.

Tar publikum med på reisen

Når man snakker med utlendinger om sakte-TVs popularitet, kommer vanligvis spørsmålet: hvorfor ser man på det? Er det ikke som å se gress gro eller maling tørke? Slike spørsmål kan vanlige seerundersøkelser ikke si noe om. Derfor har vi spurt folk som ser på programmene hva som er viktig for dem.

I intervjuene ga noen yngre uttrykk for at de ikke helt forstår poenget med å sitte å se på et tog som kjører fra Bergen til Oslo, når man i stedet kan ta toget selv. Flere av de eldre setter derimot stor pris på reiseprogrammene da det kan gi en følelse av å reise uten å reise.

Det tar publikum med på reisen til steder man ikke har vært, men som man gjerne ønsker å reise til. Det kan også være tilfellet at man kjenner igjen steder man har besøkt tidligere, og at man på den måten får gjenoppleve reisen. Som en av de eldre sa: «Det er litt den følelsen at du reiser uten å reise. Kanskje ikke at jeg føler jeg er med, men at jeg får oppleve noe som jeg kanskje ikke har opplevd da, eller gjenoppleve steder jeg har vært og sånn ved å se på det.»

Yngre har for mye hastverk til å se på sakte-TV

Tid er også et moment de yngre trekker frem som en grunn til at de ikke ser så mye sakte-TV. At det er så mye annet som opptar tiden deres og at de ikke prioriterer å sitte å se på en båt eller et tog som beveger seg fra A til B. De påpeker imidlertid at de kunne ha sett mer på sakte-TV om de hadde hatt mer tid, som når de blir pensjonister.

De yngre som er blitt intervjuet, mener at det egentlig er fint at sakte-TV ser ut til å være en sjanger for de eldre, og synes det er bra at allmennkringkasteren lager programmer det eldre publikummet kan relatere seg til – de som har vokst opp med NRK og sett på det hele livet.

Selve konseptet sakte-TV kan imidlertid anvendes på andre områder enn norsk natur og kultur og dermed rettes mot andre seergrupper. Det beste eksempelet er programmet Hele Norge bygger – minutt for minutt hvor man kunne se hvordan ulike grupper bygget Norge i dataspillet Minecraft. Mens gjennomsnittsalderen for de andre sakte-TV sendingene ligger på rundt 60 år, var gjennomsnittsalderen for seere på dette programmet 38 år.

Er glade i naturbildene

I den kvantitative undersøkelsen har vi spurt etter ulike grunner for at de så på programmene. Respondentene ble bedt om å ta stilling til en liste med 14 grunner, varierende fra at de liker naturbildene, kulturen som vises fram, til tempoet i programmet, at mange snakket om programmene eller at de blir dratt inn i programmet.

Ser vi på de enkelte grunnene hver for seg, var naturen det viktigste. Av de som hadde sett på sakte-TV synes hele 79 prosent at naturbildene var svært eller ganske viktig.

Naturen ble etterfulgt av ‘å lære å kjenne landet’, ‘viser nasjonal identitet’, ‘gjenkjenner steder jeg har vært’, ‘kulturen som vises fram’, ‘direktesending’ og ‘folkelivet som vises fram’. Mellom 58 til 67 prosent anga disse faktorene som svært eller ganske viktig.

Det var få som synes at omtale av programmene i bekjentskapskretsen, mediene eller sosiale medier var særlig viktig. Alt fra ‘tempoet i programmet’, ‘følte meg knyttet til stedene som vises fram’, ‘bli dratt inn i programmet’ og ‘ville se om jeg kjente noe’ var middels viktig for seerne.

Viser frem det norske

Skal en prøve å sammenfatte og fortolke disse funnene, så kan man si at framvisning av norsk natur, læring om norsk geografi og kultur og identitet er de vesentligste grunner til at man ser på disse sakte-TV programmene.

De gir nordmenn (i alle fall de eldre) som ser på en bekreftelse av viktige norske verdier knyttet til natur og kultur og en opplevelse av nasjonal identitet. De mer spesifikke trekkene ved programmene – rolig tempo, at det i mange tilfeller var direktesending eller at man ble helt fascinert og trukket inn i programmet viser seg å være mindre viktige grunner. Hele tre av fire av de spurte sa de gjorde andre ting mens de så på, eller at de gikk til og fra under sendingene.

Passer godt for NRK

Sakte-TV passer godt for en allmennkringkaster som NRK. Det bidrar til å vise fram ulike deler av landet og får fram mye folkelig aktivitet. Man kan både lære om landet, gjenkjenne steder man har vært og se nye steder. Programmene styrker nasjonal identitet og tradisjonelle verdier.

Vi har her konsentrert oss om programmene som handler om å vise fram en reise fra start til slutt. Også andre sakte-TV programmer som blant annet de om ved, laksefiske og salmesang, handler om tradisjonelle aktiviteter. Vi kan anta at de understøtter de samme verdiene og tiltrekker seg samme type TV-seer.