I Japan kan du finne automater hvor du kan velge kondomer som passer til blodtypen din og kjøpe badesalt til type A, B, O eller AB. Men hva viser forskningen på blodtypens betydning for personligheten?
I Japan kan du finne automater hvor du kan velge kondomer som passer til blodtypen din og kjøpe badesalt til type A, B, O eller AB. Men hva viser forskningen på blodtypens betydning for personligheten?

Hvorfor tror noen at blodtypen bestemmer personligheten?

SPØR EN FORSKER: Blodtypeteoriens historie tar oss hele veien fra de gamle grekernes teorier om personlighetens gåte til svindelforskning i kolonitidens Japan.

Du kjenner sikkert noen som tror at stjernetegn påvirker menneskers framtid og skjebne. En lignende overbevisning eksisterer i Japan og Sør-Korea.

Her går teorien på at blodtypen har betydning for personligheten, og ideen lever i japansk og sørkoreansk populærkultur:

I sørkoreanske og japanske dameblader, tegneserier og frokost-tv-programmer støter man ofte på blodtypehoroskoper som proklamerer at mennesker med blodtype A er følsomme perfeksjonister, mens type AB-mennesker er kunstneriske og mystiske.

Det finnes også datingfirmaer som matcher single ut fra blodtype, samt en hel industri for alt fra badesalt til kondomer tilpasset til blodtypen.

En av videnskab.dks lesere, Emma, har reist rundt i Japan og Sør-Korea, der hun har støtt på den pussige blodtypetrenden. Derfor har hun skrevet inn med et spørsmål.

Automat i Japan med kondomer målrettet mot de fire blodtypene. De kommer ofte med en innleggsseddel med råd til hvordan du skal kan vurdere partnerens blodtype.
Automat i Japan med kondomer målrettet mot de fire blodtypene. De kommer ofte med en innleggsseddel med råd til hvordan du skal kan vurdere partnerens blodtype.

En motedille som av og til blusser opp

Hva sier blodtypen din om deg?

Type A: Følsom, alvorlig og perfeksjonistisk type. Veldig ansvarlig og tålmodig, men reservert og sta.

Type O: Selvsikker, ambisiøs og viljesterk, men selvsentrert og uforutsigbar. Siden andre verdenskrig har de fleste japanske statsministrene vært type O, og derfor assosieres O med en ledertype.

Type B: Lidenskapelig, optimistisk, kreativ og munter, men samtidig uansvarlig, glemsk og doven. Et japansk statsråd har i 2011 unnskyldt sine politiske uttalelser med at han er blodtype B, og at intensjonene hans derfor ikke alltid blir oppfattet riktig.

Type AB: Rolig, rasjonell, intelligent og omstillingsdyktig, men kritisk, snobbete og ikke alltid helt til å stole på.

Selv om du knapt kan åpne et japansk dameblad uten å bli bombardert med informasjon om hvordan blodtypen påvirker livet, tar de fleste det som ren underholdning.

«Det er litt som astrologi i Europa. Vi liker å lese horoskopet, men de færreste tror virkelig på det», forklarer Marie Højlund Roesgaard, som forsker på det japanske samfunnet ved Københavns Universitet.

Blodtypeteorien i Japan er en motedille som blusser opp en gang imellom. Det skjedde for eksempel i 2008, da fire bøker med tittelen «Instruction Manual for People With Blood Type A, B, O og AB» sammenlagt solgte fem millioner eksemplarer.

De fleste japanerne vet imidlertid at det ikke er hold i teorien, forteller Roesgaard.

I 2008 ble en serie av selvhjelpsbøker om de fire blodtypene bestselgere i Japan.
I 2008 ble en serie av selvhjelpsbøker om de fire blodtypene bestselgere i Japan.

De fleste kjenner blodtypen sin

Hvorfor er media alltid fulle av historier om japanske sexdukker og robotbryllup?

Et rask google-søk avslører flere artikler som uten et vitenskapelig grunnlag postulerer at de fleste japanerne er overbeviste om at personlighet defineres med blodtype.

Vi får servert mange historier om japanske sexdukker, robotbryllup og pornografiske tv-programmer. Men det har sin rot i en historisk tendens til å eksotisere Asia.

Det innebærer at Japan gjøres til Vestens motpol. Tendensen kalles otherness-teori og er først beskrevet av den tyske filosofen Edmund Husserl (1859–1938), som grunnla den fenomenologiske retningen innen filosofien.

Problemet er at det kan skape en feil oppfatning av hvordan Japan faktisk er, fordi de merkelige historiene setter seg i folks bevissthet, selv om de sjelden gir et realistisk bilde av hva som foregår i Japan.


Kilde: Marie Højlund Roesgaard

– Jeg bodde i Japan og Sør-Korea i mange år og var overrasket over at alle kjente blodtypen sin, sier Barbara Wall, som er forsker ved Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier ved Københavns Universitet.

Det kan være en del av forklaringen på hvorfor fenomenet har overlevd, mener hun.

Ideen om blodtyper har en lang forhistorie i Japan, men den slo først rot i den koreanske populærkulturen ved årtusenskiftet, forteller Wall. En mulig forklaring er at den passer godt inn i det konkurransepregede koreanske samfunnet.

– Blodtypeteoriens popularitet i Korea kommer av et ønske om å lære mer om sine egne og andre menneskers personlighetstrekk. Målet er selvutvikling, uttalte Lee Taek-gwang, professor i global kommunikasjon, til avisen The Korea Herald i 2018.

De gamle grekerne ville løse personlighetens gåte

La oss vende tilbake til spørsmålet om blodtypeteoriens opphav. Det er en jakt som fører oss vekk fra Asia og enormt langt tilbake i historiebøkene.

– Opp gjennom historien har det alltid vært ideer om at blodet og kroppens væsker har betydning for hvem vi er. Det ser vi hos de gamle grekerne Hippokrates og Galen. Jeg tror det avspeiler håndgripeligheten i å tro at biologien vår er koblet med hvem vi er som mennesker. Det er den også, men ikke ut fra blodtyper, sier Anna Vedel, som forsker på personlighetspsykologi.

Den gresk-romerske legen Klaudios Galenos (Galen) var den første til å koble menneskets biologi sammen med personligheten vår. Han fant opp humoral-patologien, som gikk ut på at folks temperament kunne forklares med ubalanser i forholdet mellom kroppens såkalte kardinalvæsker, som var galle, blod og slim.

Hvis du for eksempel var en ettertenksom og innadvendt type, ville du bli kalt en «melankoliker», og personligheten din ville bli forklart med at du var født med for mye svart galle i kroppen.

Teorien om kroppsvæsker og personlighet har altså eksistert lenge, og derfor er det kanskje ikke så rart at den har overlevd i ulike former i ulike kulturer, blant annet som den østasiatiske blodtypeteorien.

– Men det er likevel pussig at denne ideen har overlevd i så opplyste samfunn som det japanske og koreanske, mener Anna Vedel, som er postdoktor ved Psykologisk Institut ved Aarhus Universitet.

For å få en forklaring, spoler vi fram i begynnelsen av 1900-tallet.

Hvilken av de fire temperamentene passer på deg?

De gamle grekerne mente at det eksisterte fire grunnleggende personligheter eller temperamenter:


Koleriker: Ledertype med initiativrikdom og dristighet, men samtidig egoistisk. Kolerikerens dominerende kardinalvæske er gul galle.

Sangviniker: Sosial, utadvendt og energisk, men kaotisk. Kardinalvæsken er blod.

Melankoliker: Lojal, innadvendt og ettertenksom med en hang til å dvele ved fortiden. Melankolikerens kardinalvæske er svart galle.

Flegmatiker: Omsorgsfull, empatisk, vennlig og viljesterk. Den primære kardinalvæsken er slim.


Kilde: «Menneskets Temperament» (1999) Møller, J. et al.

Uvitenskapelige forsøk ble populære i Japans kolonitid

Teorien om kardinalvæsker levde videre innen legevitenskapen helt fram til 1800-tallet, og i 1901 oppdaget den østerrikske forskeren Karl Landsteiner ABO-blodgruppe-systemet.

Noenlunde samtidig med at Nazi-Tyskland på 1920-tallet og 1930-tallet brukte Landsteiners forskning til å bevise at ulike blodtyper kunne knyttes til ulike menneskeraser, utga den japanske professoren Takeji Furukawa en vitenskapelig artikkel som koblet blodtype og personlighet.

Furukawas studie landet midt i en tid der japanske forskere interesserte seg for å koble menneskets biologi med andre faktorer, slik som rase og mentalitet.

Ideen om at blodtype og personlighet henger sammen, virket derfor ikke fjern som i dag, mener Annette Skovsted Hansen, som forsker på Japans historie ved Aarhus Universitet.

Den japanske militærregjeringen brukte blodtypeteorien

Furukawas ideer ble raskt populære, selv om han bare observerte elleve av sine egne familiemedlemmer, og studien hans derfor var altfor liten til å kunne trekke solide konklusjoner.

Faktisk ble ideene så populære at den japanske militærregjeringen brukte forskningen hans til å gruppere soldater etter blodtype, og i boken «Criminals and their Scientists» kan man lese hvordan Furukawa i en av sine senere studier brukte blodtype til å forklare hvorfor folk på Taiwan hadde gjort opprør mot den japanske okkupasjonsmakten i 1930–31. Dermed snakket Furukawas ideer også til den japanske regjeringens militærstrategi og raseideologi, mener Hansen.

Etter andre verdenskrig gikk ideen om blodtype og personlighet offisielt i glemmeboken i noen tiår, men spørsmålet er om den nå også ble helt glemt.

– Under andre verdenskrig var alle japanske menn i militæret, så derfor må mange ha vært kjent med blodtypeteorien. Soldatene kan ha ført den videre til neste generasjon, sier Hansen, førsteamanuensis ved Institut for Kultur og Samfund under Aarhus Universitet.

Japan som kolonimakt

Japan var en kolonimakt fra slutten av 1800-tallet til slutten av andre verdenskrig.

I den perioden okkuperte Japan blant annet Taiwan, Korea og deler av Kina.

Det var en tid der nasjonalisme og ideen om japanerne som en overlegen rase vant fram.

Nasjonalismen ga grobunn for ideen om at japanerne var et renblodet folkeferd, som var overlegen andre asiater.

Overbevisningen ble brukt til å rettferdiggjøre japanernes territoriale ekspansjon.


Kilde: «Nationalism and History in Contemporary Japan»

Blodtypeteoriens form stammer fra pseudovitenskap

Blodtypeteorien vendte tilbake for fullt da den japanske journalisten Masahiko Nomi på 1970-tallet utga flere bøker der han hevdet at blodtype kunne kobles til personlighet. Bøkene ble en enorm suksess.

Selv om Nomi ikke hadde noen vitenskapelig bakgrunn, og andre forskere kritiserte forsøkene, ble bøkene solgt i store opplag.

Etter Nomis død fortsatte sønnen hans å fremme blodtypeteorien og stiftet både Institute of Blood Type Humanics og Human Science ABO Center, slik at han kunne utgi enda flere studier om emnet. Dermed holdt han liv i troen på blodtypeteorien.

Forklaringen på at Nomis bøker ble så populære, kan handle om at Japans økonomi opplevde et kraftig oppsving på 70-tallet, noe som avfødte «nihonjinron»-bevegelsen.

Det var et forsøk på å finne ut hva som gjorde japanere til japanere, og bygget på antakelsen om at det fantes en unik japansk mentalitet og kultur. Den ideen ble blant annet brukt av forskere og politikere til å forklare hvorfor den japanske økonomien var så sterk, og da passer blodtypeteorien godt inn, mener Hansen.

– På 1970-tallet tenkte japanerne: «Vi kan noe helt unikt», og det er som forklaring på dette ideen om blodtyper passer inn. Ideen ble funnet opp av en japansk forsker, og den ble gjenopplivet på 1970-tallet, forteller Hansen.

Japan har aldri tatt et endelig oppgjør

Selv om japanerne fikk ekstra selvtillit på grunn av det økonomiske oppsvinget på 1970-tallet, vil nok de fleste nok fortsatt undre seg over hvordan en teori som har røtter i Japans militære fortid, kunne bli så populær.

Hvis en forfatter hadde forsøkt å gjenopplive nazistenes ideer, hadde den neppe blitt en bestselger, men Japan har aldri tatt et skikkelig oppgjør med fortidens raseideologi, mener den japanske sosiologen Kosaku Yoshino.

«Japan tok ikke noe oppgjør med genetisk determinisme», skriver han i boken «Cultural Nationalism in Contemporary Japan». Han mener det skyldes at Japans raseideologi ikke var like eksplisitt som i Vesten.

Annette Skovsted Hansen er enig i at Japan ikke har tatt et oppgjør med fortiden, men hun tror ikke det var fordi de ikke var bevisste på raseideologien.

– Japanerne hadde et klart rasehierarki på 1920-tallet og 1930-tallet, men i krigens rettslige etterspill ble de ikke stilt til ansvar for det. Derfor kan raseforståelsen ha trådt i bakgrunnen, mener hun.

Hva sier moderne forskning?

Det store spørsmålet er om moderne forskere har undersøkt sammenhengen mellom blodtypen og personligheten.

– Det er i gamle studier med få forsøkspersoner man finner sammenhenger, forteller Anna Vedel.

– Men når vi undersøker det i dag, med stabile personlighetstester og data om mange personer, er det ikke mye som tyder på en sammenheng. Alle større, nyere studier avviser teorien, fortsetter hun.

Når blodtypeteorien likevel har overlevd i Korea og Japan, kan det skyldes et menneskelig behov for å ha en form for kontroll over livet, mener Vedel.

– Hvis man kan legge over ansvaret for partnervalg på et datingbyrå som matcher ut fra blodtype, kan det gi en følelse av kontroll, sier Vedel. Europeere og asiater er ikke så ulike på det punktet, mener hun.

– Vi har datingprofiler som matcher oss på bakgrunn av personlighetstester og slike ting. Vi vil ha regularitet og systematikk. Det har vi valgt å gjøre på ulike måter i ulike samfunn, men grunnbehovet er det samme, sier Vedel.

Hva vet forskerne i dag?

De ledende studiene på området finner i dag ingen tegn til at blodtype bestemmer personlighet:

Studien «Blood type and Personality»:

  • Undersøkte blod fra 180 mannlige og 180 kvinnelige blodgivere.
  • Deltakerne var likt fordelt på de fire blodtypene.
  • Testpersoner tok «femfaktor-personlighetstesten».
  • Testen er anerkjent av psykologer for å ha høy validitet og reliabilitet.
  • Det ble ikke funnet sammenheng mellom blodtype og personlighet.

«Personality, blood type and the five-factor model»:

  • Undersøkte blod fra 400 universitetsstudenter.
  • Testpersoner tok NEO-PI-R-personlighetstesten, som også er en femfaktorpersonlighetstest.
  • Det ble ikke funnet sammenheng mellom blodtype og personlighet.

«Blood type and the five factors of personality in Asia»:

  • Undersøkte blod fra 2681 taiwanske universitetsstudenter.
  • I en pilotstudie undersøkte forskerne blodtestens presisjon ved å teste 176 forsøkspersoner.
  • De i alt 2681 studentene tok NEO-PI-R-personlighetstesten.
  • Det ble ikke funnet sammenheng mellom blodtype og personlighet.

Kilde: Anna Vedel

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS