Har designere makt til å påvirke våre holdninger til kjønn og mangfold? Ja, mener Nina Lysbakken, doktorgradsstipendiat ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (AHO).

– Jeg er opptatt av hvordan designet henger sammen med designerens syn på verden. Grunnleggende tanker og ideer kan komme til uttrykk gjennom alt fra bilder og titler i aviser til designkonsepter på nett, forteller Lysbakken.

Lysbakken forsker på hvilke muligheter som ligger i å designe kommentarforum på nett og har nylig publisert en artikkel om kjønn og makt i avis- og magasindesign. Hun mener stereotypiske fremstillinger av kvinner i media er et resultat av mer eller mindre bevisste holdninger.

Vakre kvinner, modige menn

– Ta for eksempel bilder i dameblader. Her blir kvinner ofte fremstilt som strålende vakre, søte og snille, eller sexy og poserende. Også når de har jobber som krever at de tar modige valg og er tydelige, sier hun.

Lysbakken bruker et bilde Morten Krogvold har tatt av samfunnsdebattanten Kadra Yusuf, som eksempel i artikkelen sin.

– Bildet av Yusuf kommuniserer mye gjennom hvordan hun fremstår; som tydelig, kritisk og modig. Hun er avbildet i sort-hvitt, fra siden, alvorlig og rak i ryggen, sier hun.

– For meg som designer er det for eksempel ikke like lett å finne et godt illustrasjonsbilde av en kvinnelig leder som ser kynisk og arrogant ut, som å finne et tilsvarende bilde av en mann. Dette handler om hvordan fotografer ser verden, og også om bildebanker. Det er mange ledd i prosessen som påvirker hvordan kjønn fremstilles i vår tid.

Hun mener designeren kan påvirke kulturen til å være mer eller mindre kjønnet.

– Det gjelder både for gutter og jenter. De virkemidlene man bruker til å appellere til gutter er like kjønnet som de man benytter overfor jenter, sier hun.

I artikkelen viser Lysbakken hvordan forskjellig layout underbygger forskjellige egenskaper ved ett og samme menneske. Ved å gi bildet av Kadra Yusuf en sort ramme og stramme bokstavfonter, får man et annet og strengere inntrykk av henne enn når det samme bildet rammes inn av rosa og snirklete bokstavfonter.

– I denne artikkelen jobbet jeg med å forandre rommet vi har for samtaler om kjønn, understreker hun.

– Det kan for eksempel gjøres ved å bruke bilder som forteller en annen historie enn den som forsterker våre stereotype forestillinger: En gutt som gråter eller en jente med hijab som skater.

Et annerledes dameblad

Lysbakken understreker at designere ikke er nøytrale. Et prosjekt hun gjorde med designstudenter på NTNU Gjøvik, tydeliggjør dette.

– Jeg ba studentene om å lage et annerledes dameblad, noe som absolutt ikke var enkelt, forteller hun.

Hun peker på at dameblader ofte er veldig stereotype. Innholdet er alltid basert på temaer som sminke, klær, helse, familie og kosthold.

– Hvorfor har vi ikke dameblader som primært handler om for eksempel friluftsliv, idrett eller historie? Selv om mange av disse magasinene ønsker å definere seg som moteblader, er de kjent som «dameblader». Dermed er de også med på å definere hva kvinners interesser burde være.

Lysbakkens studenter fikk i oppgave å tenke ut andre temaer og andre måter og fremstille stoffet på.

– Og å finne andre typer kvinner enn det som vanligvis presenteres i slike blader, som først og fremst presenteres opp mot et gjeldende skjønnhetsideal, forteller Lysbakken.

– Særlig en gruppe studenter klarte å tenke utenfor de vanlige rammene. De presenterte et magasinkonsept basert på personer i stedet for temaer. Ideen var å presentere nysgjerrige og modige damer og stille spørsmålet: Hva kan vi lære av disse?

Mangfold i designteamet

Lysbakken forteller at designere ofte inspireres ubevisst av et bredt spekter inspirasjonskilder, deriblant personlige.

– Noen kvinner trenger andre forbilder enn det vi finner i tradisjonelle dameblader. Derfor trenger vi et større mangfold av måter å presentere kvinner og kvinners historier på, mener hun.

– På samme måte som en del menn kanskje trenger hjelp fra populærkulturen til å tørre å være sårbare.

Hun viser til at designerens kjønn og kulturelle bakgrunn spiller en rolle for produktet.

– Som designere velger vi ofte ubevisst bilder som representerer oss selv, og ender opp med å forme design som likner oss. Det er derfor viktig med mangfold i designteamet, hvis designet skal nå mange, sier Lysbakken.

– Ta for eksempel Apples helseapp, som da den ble lansert ikke inkluderte menstruasjon, og sikkerhetsbelter som ikke er designet for gravide. Eller reality-briller, som har gjort mange kvinner kvalme.

Hvis kvinner hadde vært del av designteamet, tror Lysbakken designet ville sett annerledes ut.

Kjønn spiller en rolle

Astrid Skjerven, professor i produktdesign ved AHO, mener kjønn er en viktig faktor innenfor design, både når det gjelder design, produksjonsprosess og forbruk.

– Kvinner og menn oppfører seg forskjellig og har forskjellig behov. Dette vil påvirke alle ledd i omsetningsprosessen, mener Skjerven.

– Hvem som designer, hvem en designer for og i hvilken grad det er tilpasset kvinner eller menn, har derfor stor betydning. Dette har i liten grad vært vektlagt av forskningen.

Hun peker på det typiske eksempelet med hvordan jenter velger rosa og gutter i blått, både når det gjelder klær og leker.

– Designeren bør i større grad tenke over sin påvirkningskraft; hva han eller hun kan gjøre for å åpne opp for nye måter å forholde seg til kjønn på.

Skjerven understreker at det ikke er lang tradisjon på å forske på kjønn innenfor design. Hun tror årsaken er at bransjen har vært mannsdominert, og til dels er det fremdeles. Til tross for at det finnes toneangivende kvinnelige designere i norsk designhistorie, som Frida Hansen og Grete Prytz Kittelsen.

– Mange norske kvinnelige designere var gift med menn som også var designere, og brukte kunnskapen sin til å assistere mannen sin i stedet for å gjøre en selvstendig karriere, sier Skjerven.

– Hansen og Prytz Kittelsen er unntak som bekrefter regelen, Frida Hansen gjorde dette fordi hun måtte forsørge familien, Grete Prytz Kittelsen fordi hun representerte femte generasjon av en familiebedrift.

– Er det fremdeles flest gutter blant designstudentene?

– Nei, i dag er det halvparten gutter og jenter. Men vi ser en tendens til at de velger forskjellige retninger innenfor faget: Guttene velger ofte industriell eller teknisk design, mens jenter velger service-design.

Kan forme samtaler på nett

Nina Lysbakkens doktoravhandling handler først og fremst om hvordan man designer kommentarfelter på nett og hva slags rom for samtale dette designet gir. Blant annet har hun designet konsepter ut fra at kvinner og menn iblant diskuterer på forskjellige måter i ulike lukkede Facebookgrupper.

– I enkelte kvinneforum, virket det som det grunnleggende målet bak debatten handlet mer om å lære, enn å vinne diskusjonen.

Langt oftere enn i nettavisforumene, så hun at kvinner uttrykte åpen tvil, usikkerhet og viste til andre med mer kompetanse om gitte saker enn dem selv. Disse grunnleggende målene og uttrykksmåtene ble til bærebjelker i designen.

Lysbakken mener designeren til en viss grad kan styre hva slags samtaler man har på nett.

– Jeg mener designet av kommentarfeltene på nettet bidrar til å forme den offentlige samtalen både når det gjelder form og innhold. Dette er det lite bevissthet rundt i dag, sier hun.

Utfordrer egen forståelse

Noen forskere argumenterer for at alle tingene vi omgir oss med i hverdagslivet er med på å påvirke oss, og kan forsterke eller motsi vår idé om oss selv og verden. Selv bruker Lysbakken designmetoder bevisst til å utfordre sin egen forståelse eller dytte den i en bestemt retning.

– Ved å bruke formspråk og bilder av kvinner og menn som avkrefter stereotypiske forestillinger om kvinner, menn og kultur, kan man som designer bidra til å endre disse.

Hun mener designerens jobb også er å balansere dette opp mot ulike oppfatninger.

– Det viktig at vi er klar over at vårt eget perspektiv er begrenset sammenlignet med brukerens. Vi har alle ulike perspektiver, og jeg formidler bare ett gjennom mitt design, som umulig kan treffe alle.

Lysbakken mener design kan bli bedre av at man som designer er bevisst på sitt eget perspektiv og utfordrer dette. På den måten kan designere være i bedre stand til å utfordre stereotypier og bidra til økt mangfold.

– Er kjønnet design mer salgbart?

– Ja, jeg tror firmaene oppfatter mer interesse for kjønnsstereotype produkter, og det er jo ikke så rart. Hvis man blir foret med prinsesseprodukter fra man er liten jente, og stadig får høre hvor fin man er i rosa, så vil etterspørselen etter kjønnsstereotype produkter øke, sier hun.

– Men designere har jo også bidratt til å gjøre dette attraktivt og interessant, akkurat som de bidro med kjøpelyst for iPhoner og mobiler som tidligere ikke ble ansett som kult. Det er ingen grunn til at de ikke skal kunne gjøre det igjen, med andre eller ulike idealer som kan utfordre dagens mektige idealer og gi flere valgmuligheter.

Lysbakken påpeker at designere har flere oppgaver enn å få bedrifter til å selge.

– Vi kan påvirke og forme menneskers smak og kjøpelyst. Og det er ikke noe vi burde ta lett på, men tvert imot være langt mer bevisste på.

Lysbakken spør seg hvorfor designere ikke har større visjoner når det gjelder å bidra til å endre og påvirke den visuelle kulturen vi lever i.

– Jeg tror designere har lite faglig selvtillit. Vi er ikke vant til å argumentere for at vi har en viktig rolle i samfunnet. Men det ligger mye makt i design, sier hun.

Artikkelen var først publisert på Kilden kjønnsforskning.no