En stor bronsekjele er funnet i graven. Håndtakene på kjelen forestiller den gresk guden Akheloos.  (Foto: Denis Gliksman, Inrap)
En stor bronsekjele er funnet i graven. Håndtakene på kjelen forestiller den gresk guden Akheloos. (Foto: Denis Gliksman, Inrap)

Se bildene: 2500 år gammel keltisk fyrste gravd ut i Frankrike

Graven fra en keltisk fyrste har blitt funnet i Frankrike. Under utgravingene av den 2500 år gamle graven har arkeologene funnet en rekke imponerende skatter. 

Publisert

Kelterne

Ifølge Morten Warmind er det blant arkeologene store diskusjoner om hvordan man definerer det keltiske folkeslaget. 

– Kulturen oppstår midt i Europa omkring 800 før vår tidsregning. Den er preget av visse fellestrekk, blant annet innen kunsten. Etter hvert brer kulturen seg over det meste av Nord-Europa, blant annet Frankrike, De britiske øyer, Nederland, Belgia og det sørlige Tyskland, forteller han.

I Lavau i Frankrike har arkeologer oppdaget graven etter en keltisk fyrste som levde omkring år 500 før vår tidsregning. 

Den har vist seg å være fylt med fantastiske gravskatter, som dekorert keramikk og et gullbelagt drikkebeger. 

I en pressemelding kaller arkeologer funnet for «eksepsjonelt». 

«Den avdøde og stridsvognen hans lå i midten av et 14 kvadratmeter stort gravkammer, et av de største fra slutten av jernalderen», heter det i pressemeldingen fra Frankrikes nasjonale institutt for preventiv arkeologisk forskning (Inrap). 

Levde i luksus 

Førsteamanuensis Morten Warmind ved Københavns Universitet forsker på det keltiske folkeslaget, som mange kjenner fra tegneserien Asterix (under betegnelsen «gallerne»). 

Morten Warmind forklarer at keltiske fyrster ble begravet med pomp og prakt for å demonstrere rikdom og makt. 

– Keltiske fyrster levde et luksuriøst liv. De importerte store mengder vin og luksusvarer fra Middelhavet, forteller Warmind. 

Handel langveisfra 

I den nyoppdagede graven er det blant annet funnet en kjele i bronse, omkring en meter i diameter, dekorert med den greske elveguden Akheloos. 

Kjelen ble ifølge pressemeldingen fra Inrap laget av grekere eller etruskere – et folkeslag som levde i det som i dag er Italia. 

Det ble også funnet en stor kniv og keramikk med vakre dekorasjoner. 

Møter med romere og grekere 

Morten Warmind forklarer at kelterne etterlot seg få skriftlige beretninger. 

– Vi har imidlertid skriftlige kilder fra romere og grekere, som møtte på dem. Romerne kaller dem gallere eller keltere, forteller Warmind. 

Det finnes bemerkelsesverdige historier om hvordan keltiske krigere gikk i strid – blant annet at de gjorde det nakne. 

– Kelterne var ikke et krigersk folk. For dem var krig en form for sport – i den forstand var det et aristokratisk folk. Alle kilder tyder på at det var en veldig liten gruppe i samfunnet som fikk legitimitet og ressurser på grunn av sitt mot, forteller Warmind, som selv har skrevet en bok om kelterne. 

Fra om lag 500 til om lag 50 før vår tidsregning var kelterne det dominerende folkeslaget i et veldig stort område av Europa, blant annet Frankrike og De britiske øyer. 

Etter hvert ble de fortrengt av romerne, men mye av språket og kulturen har holdt seg helt til moderne tid i randområder som Bretagne, Irland, Wales og Skottland. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

[gallery:1]