Det vises til professor Sigbjørn Grønås kronikk kalt Aukande global temperatur - når kjem det ny rekord? på forskning.no 11. februar i år.

Jeg synes det er prisverdig at representanter for IPCC redegjør for sine modeller og for det store arbeidet som har vært utført gjennom en årrekke og den tankegang som ligger bak både modellene og temperaturprognosene. Derfor er slike innlegg viktige for å kunne gi bedre innsikt.

Utfordringer for klimamodellene

Sigbjørn Grønås viser i sin kronikk en figur med den globale temperaturutviklingen i perioden 1975 - 2007 der det også er trukket en form for regresjonslinjer gjennom temperatur punktene. Forlengelse av disse blir også omtalt som trender.

Når det gjelder årlige endringer sier han: “Tek ein vekk trendane frå observasjonene og ser på endringer frå år til år og over korte perioder, treff ikke modellene i det heile, dvs. med unnatak av eit år eller to etter store vulkanutbrudd.”

Dette viser at den kortsiktige presisjon på temperaturprognosene ikke er god. Etter mitt skjønn er dette riktig og det viser at det ligger store utfordringer i modellering av de underliggende prosessene.

Tidligere temperaturutvikling

For å få en god forståelse av den globale temperaturutviklingen på jorden, kan det være greit ikke bare å se på de siste 32 år. La oss starte med å se på de siste 1000 år.

Figur 1 er hentet fra IPCCs hovedrapportering i 2001. IPCC benyttet da Hockeykøllegrafen som Michael Mann utarbeidet, men som har vist seg å være basert på feil bruk av statistiske metoder og feil bruk av observasjoner. Dette er nærmere omtalt av Wegman-komitèen.

The National Academyof Science (NAS) opprettet et panel som rekonstruerte temperaturutviklingen. Resultatene er vist i figur 2.

Det sees at temperaturen for 1000 år siden er sammenlignbar med den vi har nå. Samtidig er det også verdt å merke seg at IPCC angir at CO2 konsentrasjonen for 1000 år siden ikke var langt unna det laveste nivå de siste 1000 år sett under ett.

Manglende informasjon fra IPCC

NAS-figuren viser også det som kalles den lille istiden. Dette har vært den kaldeste perioden i løpet av de siste 6000 år. Den avsluttes 1800 - 1850.

Det er da kanskje ikke så rart at den globale temperaturen har økt en del etter den lille istiden.

IPCCs sin vitenskapelige rapport IPCC. WG1,”The Physical Science basis”, Fourth Assessment Report, 2007 er på omlag 1000 sider.

For å finne informasjon om dette, må en gå midt inn i rapporten i kapittel 6. I sammendragene “Summary for policymakers”, “Frequently asked questions” og “Technical summary” er temperaturutviklingen kun vist fra 1850!

Figuren som da vises, er følgende:

Temperaturutviklingen og prognoser

Før jeg går videre vil jeg henvise til en mer utfyllende artikkel: FNs klimapanel ser ut til å mangle statistisk kompetanse i Tilfeldig Gang, nr 1 2008.

Det må også sies at den globale temperaturen ikke har øket siden 1998, altså for de 10 siste årene. Se figurer i min kronikk på forskning.no og på nettstedet Climate4you.

Jeg synes at alle som arbeider med prognoser skal være litt ydmyke. Dette er et vanskelig og utfordrende område og det er ikke noe lettere når det skal lages langsiktige prognoser på opptil 90 år slik IPCC gjør.

Disse prognosene vil ut fra de forutsetninger som IPCC legger til grunn også være avhengig av ulike utslippsscenarier. Usikkerhetene kan bli mange.

Sigbjørn Grønås tar for seg de siste 32 år i sin analyse. Det betyr at hans “regresjonslinjer” vil ligge i mellom den brune og den gule i figur 3. Det er lett å se at dess flere år han tar med desto mindre vekst blir det i trenden.

Likevel velger jeg å tolke det som en illustrasjon. De reelle simuleringene fra klimamodellene er mer avanserte enn en simpel regresjon!

Figur 3 viser at den globale gjennomsnittstemperaturen økt med 0,7- 0,8 grader etter at den lille istiden sluttet. Det er jo naturlig at en del av denne økningen skyldes at den globale temperaturen var unaturlig lav.

Figur 3 viser at det har vært en sterk økning av temperaturen i perioden 1970 -1998, men i de siste 10 år har altså temperaturen stått stille.

Tittelen på Sigbjørn Grønås kronikk er: “Aukande global temperaur - når kjem ny rekord?” I IPCCs modeller ligger det klare forutsetninger om at økning av de ulike drivhusgass-konsentrasjoner i atmosfæren er sterke drivere for temperaturøkning.

Siden 1850 har CO2 øket med 104 volumenheter per million i atmosfæren hvorav 20 volumenheter de siste 10 årene. Det betyr at 19 prosent av denne økningen er kommet de 10 siste årene.

Jeg er derfor helt enig med Sigbjørn Grønås i at temperaturen nå snart må øke igjen ellers må det være noe feil med forutsetningene i klimamodellene.

La oss se på prognosene som IPCC laget i år 2000. De finnes i Summary for policymakers i IPCC Fourth Assessment Report, The Physical Science Basis, 2007.

Jeg har tegnet inn en horisontal strek i svart i figuren som angir reell temperaturutvikling 2000 - 2007.

Det ses at reell temperaturutviklingen ligger under alle de angitte prognosene - også den prognosen som er basert på at utslippene fremdeles skal ligge på 2000 nivå.

Det gjør de selvsagt ikke, da utslippsvolumet internasjonalt er økende. I tillegg ligger reell temperaturutvikling også under nedre usikkerhetsgrense for dette scenariet.

Avslutning

Denne sammenligningen forteller at det er større usikkerheter i temperaturprognosene enn IPCC har forventet.

I et tidligere innlegg på forskning.no sier Knut H. Alfsen og Helge Drange følgende: “Spesielt graverende blir Stordahls påstand om at jordens temperatur ikke stiger når han tar utgangspunkt i 1998 - som er året med en av de sterkeste (varmeste) El Niño-situasjonene i Stillehavet, og slutter i 2007 som har en (kald) La Niña-situasjon samme sted”.

Her ble jeg tillagt meninger jeg ikke har og samtidig karakterisert for det. Jeg har altså ikke sagt at den globale middeltemperatur ikke kan stige videre, men jeg har konstatert at målinger viser at temperaturen i perioden 1998 -2007 ikke har steget!

Forklaringen til Alfsen og Drange forteller om usikkerheten som avdekkes. Og selvsagt er det lettere å komme med disse forklaringene nå i etterhånd!

Så langt kan det konstateres at selv den markante økning av CO2 konsentrasjon de siste 10 årene ikke har vært nok til å øke den globale gjennomsnittstemperaturen.