Kronikk: Fortsatt uklarhet rundt klimaprognoser

Kjell Stordahl skriver i dette innlegget at svarene han har fått om usikkerhet i IPCCs klimaprognoser gir få holdepunkter.

Publisert

Det refereres her til forskningsdirektør Knut H.Alfsen og professor Helge Dranges svarinnlegg 15.01.08: Mer om klimaprognoser og usikkerhet.

I en vanlig debatt hadde det kanskje vært riktig å stoppe opp nå. Imidlertid har resultatet av IPCCs arbeid så vidtrekkende betydning og genererer så fundamentale konsekvenser på en rekke felter i det internasjonale samfunn at det må være riktig å fortsette debatten for å få en bedre klargjøring av hvilke usikkerheter det ligger i de utsagn som IPCC kommer med om fremtiden.

Utsagn om fremtiden er beheftet med usikkerhet enten det kalles klimascenarier eller prognoser

Alfsen og Drange sier nå at IPCC ikke lager prognoser, men klimascenarier. Jeg må da minne om at jeg i min først kronikk 20/12 poengterte at IPCCs rapport “The Physical Science Basis (2007) bare i kapittel 8 brukte ordet prognose (forecast eller avledninger) 37 ganger og prediksjon (Prediction og avledninger) 90 ganger.

Uansett, så er dette utsagn om fremtiden som er basert på et sett med forutsetninger og på fremskrivning av klimavariable - eksempelvis temperatur.

De forutsetninger som ligger til grunn - eksempelvis ulike utslippscenarier og forutsetninger for fremskrivningen (valg av modellvariable, type modeller, tilpasning/tuning av parameter etc) er beheftet med usikkerhet.

Er det da ikke rimelig at IPCC må kunne redegjøre for ikke bare kvantitativt hvor stor usikkerhet det er i disse fremskrivningene, men også hva slags metoder IPCC bruker for å kvantifisere usikkerheten.

Alfsen og Drange henviser til kapittel 8 i omtalte rapport. Jeg kan ikke se at usikkerheten til de ulike modellene kvantifiseres her.

Dette er også evalueringskapitlet for klimamodellene der den internasjonale topp prognoseeksperten J Scott Armstrong gir strykkarakter på modeller for temperaturfremskrivning fordi beskrivelsene og evalueringen her ikke er basert på den kunnskapen som er opparbeidet i det etablerte prognosefeltet gjennom de siste 80 år.

Kjøring av mange ulike modeller vil ikke kvantifisere usikkerhet

I sitt siste innlegg sier Alfsen og Drange at usikkerheten kvantifiseres ved ensamblekjøringer (kjøringer av mange ulike modeller). Dette er dessverre en farlig måte å estimere usikkerhet på.

De modellene som benyttes har eksempelvis ikke bygget inn den suverent viktigste klimavariabel vanndamp/skyer på en tilfredsstillende måte. Da introduseres samme type skjevhet i alle modellene.

Slik kan det være også med andre forutsetninger. Forskjeller i ensamblekjøringer vil da ikke gi riktig mål for usikkerhet og kan lett føre til en overvurdering av sikkerheten i fremskrivningene.

Den globale temperaturen har ikke øket siden 1998. Hvordan bruker IPCC denne informasjonen til estimering av usikkerhet i temperaturprognosene?

En mulighet for IPCC er å sammenligne klimascenariefremskrivningene for den globale temperaturen som ble laget i TAR(3) 2001 med den reelle globale temperaturutviklingen 2001 - 2007, - gjerne for hvert av scenariene. Sammenligningen da vil kunne si noe om usikkerheten.

La oss så se på fasiten:

"Månedlig global temperaturutvikling 1985 - 2007 (HadCRUT3). Linjen angir global gjennomsnittstemperatur 1998-2006. Temperaturutviklingen er gitt som avvik fra normalen 1961- 1990."
"Månedlig global temperaturutvikling 1985 - 2007 (HadCRUT3). Linjen angir global gjennomsnittstemperatur 1998-2006. Temperaturutviklingen er gitt som avvik fra normalen 1961- 1990."


 

Denne figuren viser månedlig temperaturutvikling og er i overensstemmelse med figur 3.6 i IPCCs rapport “The Physical Science Basis (2007), men der med årlige observasjoner. Se også nærmere beskrivelse på www.climate4you.com

Figuren viser altså at det ikke har vært noen økning i den globale gjennomsnittstemperaturen siden 1998.

Klimascenariefremskrivningene fra 2001 viser en sterk stigning, mens altså den reelle globale temperaturen ikke har økt.

Hvorledes har IPCC utnyttet denne informasjonen til kvantifisering av usikkerhet i IPCCs temperaturfremskrivninger (prognose)?

Forskningsprogrammet NORDKLIMA har etter hva jeg forstår så langt brukt 100 mill kr på arbeid med delmål 1: Økt forståelse for klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet.

Det er betenkelig når Alfsen og Drange sier at ensamblekjøringer stort sett er den eneste metoden som er benyttet for kvantifisering av usikkerhet.

Usikkerhet om menneskeskapt temperaturutvikling eller ikke

Det neste problemet er sannsynliggjøring av om den temperaturutviklingen vi nå ser er menneskeskapt eller ikke.

Her har jeg forstått ut fra debatt mellom Eystein Jansen og Ole Humlum på Verdt og vite, 25. september 2007 at dette er så komplekst at IPCC ikke har noen kvantitativ metode for å estimere denne sannsynligheten.

Anslaget er altså fremkommet ved å spørre de som arbeider med modellene hva de mener (tror) - med andre ord subjektive vurderinger av usikkerhet.

Betydelig usikkerhet i IPCCs temperaturfremskrivninger

Det er grunn til å tro at det er betydelige usikkerheter i IPCCs temperaturfremskrivninger.

Dette er informasjon som bør bringes opp til beslutningstagere og politikere - ikke minst fordi det er en viss sannsynlighet for at den temperaturutviklingen vi har hatt til nå ikke er menneskeskapt.

I klartekst betyr dette at det internasjonale samfunn kan risikere å foreta tiltak og investeringer som med en viss sannsynlighet ikke vil ha noen effekt.

Endelig bør gode krefter blant klimaforskere og statistikere samarbeide for å utvikle forbedrede metoder for predikering av klimautvikling og estimering av usikkerhet.