Skogsjorda kan være en betydelig kilde til utslipp av karbon til atmosfæren om vi ikke driver skogen på en fornuftig måte, skiver kronikkforfatterne. (Foto: Scanpix)
Skogsjorda kan være en betydelig kilde til utslipp av karbon til atmosfæren om vi ikke driver skogen på en fornuftig måte, skiver kronikkforfatterne. (Foto: Scanpix)

Kronikk: Vi vet for lite om hvordan jorda i skogen påvirker klimaet

Skogbunnen er en klimajoker i spørsmålet om hvordan vi skal forvalte skogen: Den kan være et viktig langtidslager av karbon, men dessverre også en kilde til store utslipp av karbon.

Publisert

Når trær vokser, binder de karbon fra atmosfæren. Derfor er treplanting blitt lansert som et klimatiltak: Ved å plante trær på åpen mark eller skifte fra løvtrær til bartrær, håper myndighetene å øke det årlige opptaket av karbon og sikre langsiktig karbonlagring i skogen.

En fersk artikkel i tidsskriftet Science sår imidlertid tvil om hvorvidt endringer i skogbruket i Europa de siste 260 årene faktisk har bidratt til å redusere klimaproblemet

Manglende klimaeffekt

Ifølge artikkelen i Science er det to grunner til at den forventede positive klimaeffekten uteblir: 

Den første grunnen er at hogst har bidratt til å frigi karbon som ellers ville vært lagret i trær og jordbunn.

Den andre grunnen henger sammen med skifte av treslag som har gitt mindre løvskog og mer barskog i Europa. Endringer i treslag gir endringer i trekronenes overflatestruktur, som igjen påvirker både refleksjonen av sollys (albedo) og fordamping fra vegetasjonen.

I sum fører dette til at temperaturen øker, istedenfor at den går ned. 

Hvilke treslag er best for klima? (Foto: O. Janne Kjønaas)
Hvilke treslag er best for klima? (Foto: O. Janne Kjønaas)

Hva med Norge?

Når det gjelder Norge, antyder analysene gjengitt i Science at temperaturen har gått noe ned som følger av treslagsskifte i enkelte områder på Øst- og Sørøstlandet, Vestlandet og Midt-Norge. Her har altså treslagsskifte hatt en svak, men positiv klimaeffekt. I andre områder av Norge antyder analysene en svak til middels økning av temperaturen, mens over store områder av Norge tyder analysene på at treslagsskifte ikke har hatt noen klimaeffekt.

Men stemmer disse beregningene med virkeligheten? Beregningene bygger på forenklinger både når det gjelder treslagsskifte og skogen alderssammensetning. I tillegg fanger ikke beregningene opp de store variasjonene i topografi og klima som er så typiske for våre skogøkosystemer.

Alt dette vil påvirke resultatene både når det gjelder lagring av karbon, fordampning av vann, og refleksjon av sollys.

Det vi vet

Vi har gode målinger som viser opptak og lagring av karbon i trærne i Norge. Karbonlagrene i trær har økt jevnt siden 1920-tallet, og i dag tar norsk skog opp karbon tilsvarer nesten 70 prosent av det årlige norske utslippet av CO2. Økningen er i stor grad knyttet til treplanting, som omfatter et betydelig treslagsskifte fra naturlig løv- og furuskog til mer rasktvoksende granskog.

Karbonlageret i trærne i naturlig bjørkeskog er kun om lag 25 prosent av det vi kan finne i grantrær 90 år etter at grana er plantet.

Men karbonlagring i trærne er kun en liten del av det totale potensialet som hele skogøkosystemet har for å lagre karbon.

Karbon i jord

Det viktigste karbonlageret i et skogøkosystem finner vi i jorda. Her kan det lagres tre til fire ganger så mye karbon som i trærne, - og karbon som er lagret kan være så gammelt som 2500 år.

Lagrene i den norske skogsjorda, og spesielt på Vestlandet, er trolig blant de største i Skandinavia.

Stabiliteten i dette karbonlageret, det vil si hvor utsatt det organiske materialet er for nedbrytning og dermed frigjøring av karbonet tilbake til atmosfæren, er svært viktig. Skogsjorda kan nemlig også være en betydelig kilde til utslipp av karbon til atmosfæren om vi ikke driver skogen, og dermed jorda under skogen, på en fornuftig måte. En endring på bare én prosent av det totale karbonlageret i norsk skogsjord tilsvarer om lag det totale årlige norske utslipp av klimagasser.

Vi vet fortsatt lite om hvor mye karbon som faktisk finnes i norsk skogsjord, skriver kronikkforfatterne. (Foto: O. Janne Kjønaas)
Vi vet fortsatt lite om hvor mye karbon som faktisk finnes i norsk skogsjord, skriver kronikkforfatterne. (Foto: O. Janne Kjønaas)

Skogsjord kan altså fungere som et viktig langtidslager av karbon, så vel som en kilde til store utslipp av karbon. Problemet er at vi vet lite om hvor mye karbon som faktisk finnes i norsk skogsjord, og vi vet lite om hvordan ulike måter å drive skogbruk, og da særlig skifte av treslag, kan påvirke jordlageret av karbon.

Et viktig mål for treslagsskifte i Norge i dag er å øke tilgangen på bioenergi og andre skogprodukter. Hvordan produktene fra skogen faktisk brukes er med å bestemme den samlede klimaeffekten av skogen, men også dette vet vi lite om.

Refleksjon av sollys og tap av vanndamp

Et skifte av treslag påvirker også refleksjon av sollys og tap av vanndamp fra skogen. Mens vi har noe kunnskap om refleksjon av sollys for flatere regioner som Østlandet og Trøndelag, har vi lite eller ingen kunnskap om disse forholdene i varmere og brattere områder som for eksempel kyststrøk på Vestlandet.

Det er der mye av treslagsskiftet historisk har funnet sted, og også der vi kan få ytterligere treslagsskifte i fremtiden ut fra klimapolitiske hensyn.

Samarbeid om norsk forskning på skog og klima

Science-artikkelen demonstrerer hvordan skogbruket kan inkluderes i globale klimamodeller, men den omtalte analysen gir ikke tilstrekkelig kunnskap til å vurdere hva slags skogforvaltning som er mest fornuftig ut fra klimahensyn. Det er nødvendig med grundigere analyser.

Det er særlig to spørsmål som trenger svar: Hvor mye karbon er lagret i norsk skogsjord, og hva er det som påvirker langtidslagring av karbon i skogsjord?

Videre er det viktig å få fram hvordan den faktiske bruken av produktene fra skog påvirker det samlede klimaregnskapet for skog og hvordan ulike måter å forvalte skogen på påvirker refleksjon av sollys og fordamping av vanndamp fra skog.