Kronikk: Finanskrisen, universitetet og næringslivet

KRONIKK: Norge har en mulighet til å møte virkningene av den økonomiske krisen med satsing på kunnskap, studenter og forskning. Med god tilgang på finansiering og ressurser, kan grunnlaget for et nytt og mer bærekraftig kunnskapssamfunn dannes, skriver et av rektorkandidat-lagene ved Universitetet i Bergen: Sigmund Grønmo, Berit Rokne, Astri Andresen og Kuvvet Atakan.

Publisert
Stiller til valg i Bergen: fra venstre Kuvvet Atakan, Berit Rokne, Astri Andresen og Sigmund Grønmo (Foto: UiB).
Stiller til valg i Bergen: fra venstre Kuvvet Atakan, Berit Rokne, Astri Andresen og Sigmund Grønmo (Foto: UiB).

Rektorvalg Bergen

Ved rektorvalget ved Universitetet i Bergen 27. mars – 2. april stiller Sigmund Grønmo til gjenvalg som rektor, med Berit Rokne som prorektorkandidat og Kuvvet Atakan og Astri Andresen som viserektorkandidater.

Se nettside for rektorvalget i Bergen hos UiB.

Det var ikke mange som forutså den økonomiske krisen verden i fjor ble kastet ut i. For oss som ønsker å lede et forskningsuniversitet som samarbeider med samfunns- og næringslivet er det nærliggende å reflektere over hvilken rolle universitetet i denne situasjonen kan spille.

Universitetets samfunnsmandat er utdanning, forskning og formidling. Virksomheten skal være drevet av langsiktige prioriteringer, også slike som er rettet inn mot spesielle satsninger. Samtidig må universitetet være i stand til å reagere på mer akutte samfunnsmessige utfordringer.

I den situasjonen samfunnet nå er i, mener vi at satsing på utdanning og forskning er helt nødvendig. Vi kan styrke kunnskapsgrunnlaget i samfunnet ved å utdanne flere, og vi kan gjøre det gjennom mer og bedre forskning. Satsing på forskning kan bidra til at næringslivet kommer styrket ut av finanskrisen.

Vi er slett ikke alene om å mene dette. Forskningrådets leder Arvid Hallén har nylig (06.03.2009) foreslått en budsjettvekst på 1.6 milliarder kroner over statsbudsjettet for 2010. Denne økningen er tenkt for fire prioriterte områder:

  • Energi og klimautfordringene
  • Utstyr og laboratorier
  • Rekruttering
  • Ikke-tematiske, åpne konkurransearenaer for næringsliv og forskere (fri prosjektstøtte).

Dette initiativet bør støttes av hele forskningsmiljøet i Norge. Alle disse fire prioriterte områder er viktige for universitetene og åpner for muligheter for fremtiden. Vi håper at politikerne tar Halléns forslag på alvor i sine betraktninger når de diskuterer mulige tiltak for å dempe effekten av den nåværende finanskrisen.

Kunnskap mot krise

Dessverre har det vært noe skuffende å følge debatten blant landets fremste finanseksperter og ansvarlige politikere. Da for eksempel det store tapet i Statens pensjonsfond utland (det såkalte oljefondet) ble kjent nylig, gikk diskusjonen hovedsakelig om å fortsette å satse på aksjer og håpe på at det enorme verditapet på 633 milliarder kroner kunne gjenskapes gjennom langsiktige investeringer i det globale aksjemarkedet. Økt satsing på forskning og utdanning ble ikke en gang nevnt som et alternativ.

Hvilken rolle kan så universitetene spille? Utgangspunktet må være spørsmålet om hva som kjennetegner universitetets aktiviteter innen forskning, utdanning og formidling. Universitetets viktigste ressurs er dets studenter og ansatte. Med andre ord er vår viktigste ressurs mennesker som både besitter stor kunnskap og som er opptatt av å søke ny kunnskap.

I den internasjonale situasjonen vi står i, gjelder det ikke minst å etablere ny kunnskap. Ny kunnskap bygges vanligvis opp gjennom langsiktige og målbevisste vitenskapelige satsinger. Drivkraften kan på den ene siden være nysgjerrighet; en streben etter å finne svar på grunnleggende vitenskapelige spørsmål, eller den kan være et ønske om å besvare spesielt samfunnsrelevante problemstillinger.

Kompetanse i bruk

Et viktig og essensielt element i det universitetet kan tilby er nettopp grunnforskningen, den forskningen som søker etter ny kunnskap om de mest grunnleggende fenomener i naturen og samfunnet. Det brukes ofte begreper som ”kunnskapsbedrift” om universitetene for å signalisere at det forventes at resultatet av vår virksomhet skal være et nyttig ”produkt”.

Men ny kunnskap er noe man tilegner seg og etablerer gjennom en møysommelig læringsprosess, og gjennom vitenskapelig arbeid basert på grunnprinsipper som involverer etableringen av et solid datagrunnlag, utpenslingen av velegnede metoder og stringente analyser. Det er kompetansen og kunnskapen om et gitt fenomen som er vårt ”produkt”, og denne kompetansen og kunnskapen som kan og må kommuniseres til og tas i bruk av samfunnet rundt oss.

I den pågående diskusjonen om ”nysgjerrighetsdrevet” forskning på den ene siden og ”nyttedrevet” forskning på den andre, er det uhyre viktig å forstå nettopp hvordan kunnskap bygges opp og hvilke grunnprinsipper som inngår i denne prosessen. Videre er det behov for å klargjøre hvordan forskning kan omsettes, eller gjøres direkte nyttig, i samfunnet.

Nytteverdi på kort og lang sikt

Det er på den ene siden fullt mulig å sette i gang forskning på næringslivets premisser med utgangspunkt i spesielle problemer og behov. Samtidig er det åpenbart at forskningens nytteverdi ofte vil være av mer langsiktig art, og for å fremme slik forskning, kreves det langsiktig og forpliktende forskningssamarbeid med næringsliv og industri.

Det er på den annen side også åpenbart at nysgjerrighetsdrevet forskning kan føre til kunnskap som er nyttig for næringslivet. Slik nysgjerrighetsdrevet forskning kan ikke begrenses av umiddelbare dagsaktuelle samfunnsrelevante problemstillinger. Nytteverdien av mange vitenskapelige oppdagelser har først blitt tydelige i etterkant.

Både nyttedrevet og nysgjerrighetsdrevet forskning kan anvende sine forskningsresultater til samfunnets beste, men veien til resultatet er vidt forskjellige. For å kunne stimulere forskning som skal resultere i anvendelser i næringslivet og samfunnet rundt oss, er det derfor viktig å sette premissene riktig i starten. Næringslivsorientert forskning for ny kunnskap bør ikke være kortsiktig.

Langsiktige og forpliktende samarbeidsavtaler bør inngås slik at universitets forskningsfortrinn utnyttes best mulig også i næringslivets – og samfunnets – interesser. Samtidig må det erkjennes at det ved et universitet må være godt rom for nysgjerrighetsdrevet forskning, selv om ”nytten” ikke nødvendigvis er åpenbar i øyeblikket.

 Forskning og utdanning gir bærekraft

I disse finanskrisetider er det derfor nødvendig å stille et par viktige spørsmål. Er næringslivet villig til å forplikte seg til langsiktige forskningsprosjekter uten noen garanti for nytteverdi i utgangspunktet? Eller er næringslivet bare opptatt av redusere kostnadene og fokusere på kortsiktige resultater?

Mange små bedrifter som kjemper for tilværelsen på grunn av den nåværende finanskrisen er naturlig nok de første som må kutte utgifter som ikke synes helt tvingende, blant annet slike som er relatert til forskningssamarbeid.

Men man skulle ønske dette ikke var tilfelle for de store bedriftene som fortsatt har en relativt sunn økonomi og kunne ha overskudd til å tenke langsiktig og vise tålmodighet. Når en av Norges største industribedrifter halverer sin innsats i forskningsprosjekter er det absolutt grunn til å bekymre seg.

Norge har en mulighet til å møte virkningene av den økonomiske krisen med satsing på kunnskap, studenter og forskning. Med fullfinansiering og tilstrekkelige ressurser til stillinger, utstyr og infrastruktur kan universitetene ta imot flere studenter og styrke forskningen, og dermed danne grunnlaget for et nytt og mer bærekraftig kunnskapssamfunn.

Ved Universitetet i Bergen ønsker vi å bidra til å møte disse utfordringene. Som kandidater ved rektorvalget, skisserer vi en rekke konkrete tiltak i tilknytning til dette viktige samfunnsansvaret.