Tenk deg at du sitter i en sal og skal høre på klimaforskere snakke om klimaendringer. Men to av forskerne er dypt uenige:

«Verden blir varmere.» 
«Nei, verden blir kaldere.» 
«Klimaendringene er menneskeskapte.» 
«Klimaendringer er produkt av naturlige variasjoner.» 

Forvirrende, ikke sant?

For mange kan en slik diskusjon være uoversiktlig og gir grobunn for å tro at forskere ikke er sikker på hva som skjer med klimaet.  Det er noe usikkerhet i forskningen, men det betyr ikke at vi vi er uenige om de grunnleggende faktaene. Forskere er mye mer enige enn vi får inntrykk av.

Denne typen diskusjon som vi har sett over, var kanskje typisk for noen år siden, spesielt etter klimatoppmøtet i København. I min forskning finner jeg at denne diskursen har endret seg: det skrives nå mindre om usikkerhet og skepsis i norske aviser, og mer om tiltak og tilpasning til fremtidige klimaendringer.

Klimasaken får fortsatt stor oppmerksomhet

Etter noen år med nedadgående klimadekning, spesielt etter København i 2009, ble verdens øyne på nytt rettet mot et klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Klimatoppmøtet i Paris i ble historisk, da flere år med forhandlinger resulterte i den såkalte Paris-avtalen, som slår fast at alle verdens land skal bidra til å få ned utslippene av klimagasser. Den 22. april i år signerte Norge avtalen, som et av de første landene i verden. Flere øystater, USA og Kina fulgte etter.  

Samtidig hører vi at det er for sent å nå togradersmålet, at vi må pumpe mer olje og gass for å ha nok energi til verdens befolkning i fremtiden.

Jeg undres om vi bør være pessimistisk eller optimistisk med tanke på fremtiden. Og hjelper egentlig mediene med å gjøre oss opp en meninger rundt dette temaet? Det er blant andre noen av spørsmålene jeg forsker på.

Mindre hysteri og mer vitenskap

Europeiske medier skrev mer om klima i 2015, nettopp på grunn av klimatoppmøtet i Paris.   

Det var på tide, for pilen hadde pekt den andre veien i lang tid. Maxwell Boykoff er statsviter fra Universitetet i Colorado, USA, har sammen med kolleger fulgt klimadekningen i 50 aviser i 25 land, og han ser en tydelig nedadgående trend i klimadekningen i samtlige lang i alle fem kontinenter.

Men det er ikke nok å forske på hvor mye som skrives om klima i mediene, det er også viktig å se på hvordan det skrives om klima i mediene.

Mitt inntrykk er at fra å skape dramatiske overskrifter om seks meter høye bølger, har de aller fleste journalistene nå en dypere forståelse for de fysiske klimaendringene, og konsekvensene som kommer av CO2-utslipp og en varmere klode. Det er mindre hysteri og mer vitenskap, og relevante vitenskapelige og politiske diskusjoner. Samtidig som avisene skriver om løsninger og muligheter for tilpasning, og det er positivt.

I skyggen av Trump

Du har sannsynligvis ikke  fått med deg at det ble holdt et klimatoppmøte i Marrakesh i Marokko fra 7. til 18. november, med mindre du er som meg, over middels interessert i klimaet. Dessverre kom dette klimatoppmøtet fullstendig i skyggen av USAs valg av ny president. 

Mediene rettet sin oppmerksomhet og tid til denne kontroversielle republikanske presidentkandidaten i lang tid før selve valget den 8. november i år. Trump er en klimaskeptiker, og mange er bekymret for hva som vil skje med Paris-avtalen dersom USA trekker seg ut. Heldigvis det var også noe optimisme å spore i Marokko, og allerede har 112 land ratifisert Paris-avtalen.

Det som gjenstår nå er veikartet, for selv om mange land har ambisiøse mål om klimakutt, er avtalen ikke bindende. Nå skal det settes handling bak ordene. Og i mellomtiden er Norge et av landene i Europa som øker sine utslipp, ikke minsker dem. Klimatoppmøtet i Marraskesh kom fullstendig i skyggen av Trump, selv om det var noen store riksaviser som viet plass til begivenheten. Flere land påberopte at klimaavtalen er viktig og de vil fortsette å jobbe mot sine mål, uansett hva USAs neste president velger å gjøre. Flere forskere er dog bekymret for Trumps uttalelser, blant annet at NASA skal slutte med klimaforskning.

Forsiktig optimist

Uansett hva verdens stormakter velger å gjøre, er jeg forsiktig optimist med tanke på fremtiden. Både med tanke på mediene, men også med tanke på at vi vil klare å tilpasse oss klimaendringer.

I min forskning ser jeg at mediene har gått vekk fra debatten om det virkelig er vitenskapelig konsensus om at klimaendringene er menneskeskapt, selv om det til tider dukker opp eksempler på de som setter spørsmålstegn ved klimaforskningen. Nå er det flere aviser som fokuserer på tilpasning og nyere teknologi. Det kan være snakk om restriksjoner på hvor man får lov til å bygge, for eksempel ved sjøer, elver og vassdrag. Eventuelt om spennende teknologi som i fremtiden vil gjøre det mulig å kjøre med førerløse busser og biler, og dermed få ned klimagassutslippene. Dette håper jeg at vi vil se mer av i fremtiden.