Det har vært en fascinerende utvikling i debatten om blyholdig ammunisjon, blyrester i viltkjøtt og risiko for konsumentene.

Da vi i 2010 gikk ut med på data på blytap fra jaktkuler og en bekymringsmelding om at blyrester i viltkjøtt kunne være en helserisiko, var det få som trodde på resultatene, og vi ble ikke tatt seriøst i jaktpressen.

Men på det tidspunktet var problemene knyttet til blyammunisjon ikke noe nytt. Tilsvarende data og bekymringer var allerede to år tidligere presentert på et symposium i USA.

Kjøttet forblir forurenset, selv om deler skjæres bort

Diskusjonen gikk deretter lenge på at «kulene taper muligens bly, men det blyforurensete kjøttet skjæres bort». Det ubesvarte spørsmålet ble derfor: «Finnes det bly i kjøttet som konsumeres?»

Svaret kom i artikkelen av Lindboe og medarbeidere fra Norge, samt i flere tilsvarende studier: Jo, det finnes til dels store mengder bly i konsumklart kjøtt fra hjortevilt skutt med blyholdig ammunisjon.

Bly tas opp i blodet

Så hoppet blytilhengerne til siste skanse: «Metallisk bly tas ikke opp i kroppen!»

Svaret på dette foreligger i form av en risikovurdering fra Vitenskapskomitéen for mattrygghet, en svensk undersøkelse, samt en rekke andre studier, som alle viser at til dels betydelige mengder bly tas opp i blodet hos mennesker som konsumerer kjøtt forurenset med bly fra kuler eller hagl.

Det foreligger dessuten omfattende dokumentasjon på at både rovdyr, rovfugler og andefugler kan utvikle dødelig blyforgiftning ved at de konsumerer blyhagl eller blyrester fra kuler. Det finnes derfor ikke noe faglig grunnlag for påstander i jaktpressen om at metallisk bly fra kuler eller hagl ikke representerer noen helserisiko.

Vi kjenner ikke til vitenskapelig dokumentasjon som rokker ved følgende faktagrunnlag:

1. Bruk av blyholdig ammunisjon medfører en stor sannsynlighet for at det vil være bly i det kjøttet som konsumeres;
2. Noe av dette blyet tas opp i kroppen;
3. Bly er helseskadelig uansett mengde – det finnes ingen «ufarlige» nivåer av bly.