(Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix)
(Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix)

Er det noen vits i å stemme om å slå sammen kommuner?

Kronikk: I flere kommuner har politikere uttalt at de vil slå sammen kommunene, uavhengig av hva utfallet av folkeavstemningen blir.

Publisert

I lys av den pågående kommunereformen har mange kommuner valgt å spørre innbyggerne til råds gjennom folkeavstemninger. Så langt har 182 kommuner hatt folkeavstemning om kommunesammenslåing. Men er dette egentlig en god ide?

For hvor godt fungerer folkeavstemninger som et demokratisk redskap i forbindelse med den pågående kommunereformen?

Hvorfor folkeavstemninger?

Bakgrunnen for avstemningene er at kommunesammenslåing blir ansett som en så viktig sak at innbyggernes mening bør bli hørt. 

Likvel er det verdt å stille spørsmål om hvorfor folkeavstemningene arrangeres nå. Det var jo tross alt et kommunevalg i fjor høst. Kommunevalget er egentlig ikke annet enn én stor folkeavstemning der vi velger representanter til å styre på vegne av oss. Hvorfor kan ikke de nyvalgte representantene også da ta stilling til sammenslåing? Det er jo kommunestyret som sitter med mest kunnskap om eventuelle konsekvenser av kommunesammenslåing, ikke innbyggerne. 

Er det kanskje slik at kommunestyrerepresentantene vegrer seg for å ta upopulære avgjørelser, som jo kommunesammenslåing kan være, og derfor skyver folket foran seg gjennom folkeavstemninger?

Ikke så viktig for mange

Valgdeltakelsen i folkeavstemningene er lav. I mai lå gjennomsnittet på rundt 50 prosent. I enkelte kommuner er deltakelsen helt nede i under 20 prosent, som foreksempel i Narvik og Odda kommune med en valgdeltakelse på henholdsvis 13 og 18 prosent.

Nå er det imidlertid et viktig poeng at i et demokrati bør vi også ha mulighet til ikke å stemme. Men når kun halvparten av de stemmeberettigede velger å benytte seg av stemmeretten, altså har en mening, hvorfor skal vi da ha folkeavstemninger?

Så lav valgdeltakelse er på mange måter en indikasjon på at saken ikke er spesielt viktig for innbyggerne.

For mange valgmuligheter?

Et annet problem med de lokale avstemningene er at de i mange tilfeller inneholder flere enn to alternativer. Et eksempel på dette er Askvoll kommune i Sogn- og Fjordane. Her blir innbyggerne bedt om å ta stilling til:

JA: Askvoll kommune slår seg saman med ein eller fleire av følgjande kommunar: Fjaler, Hyllestad og Solund (HAFS) – 24 prosent.
JA: Askvoll kommune slår seg saman med ein eller fleire av følgjande kommunar: Førde, Gaular, Jølster og Naustdal (Liten Sis) – 36 prosent.
NEI: Askvoll kommune slår seg ikkje saman med andre kommunar – 40 prosent.

Som vi kan se av resultatet, er det ingen alternativer som har et absolutt flertall. Alternativ C har fått flest stemmer, men totalt sett er det flertall for kommunesammenslåing. Hva kommunestyret skal bruke dette resultatet til er dermed uklart. Det er flertall for sammenslåing, men uenighet om med hvem. Videre var ikke sammenslåing med Askvoll et alternativ på stemmeseddelen ved folkeavstemningen i Gaular kommune.

Hva er konsekvensen av valgresultatet?

Et siste poeng er at konsekvensene av valgresultatene er såpass usikre.

Spørsmålet om bruk av tvang er foreløpig uavklart. I flere kommuner har politikere uttalt at de uansett vil slå sammen kommunene, uavhengig av hva utfallet av folkeavstemningen blir. Kommuner som sier nei til å slå seg sammen, risikerer dermed å bli tvangssammenslått. Det er til slutt Stortinget som tar de endelige beslutningene om dette.

Dersom innbyggerne stemmer nei til sammenslåing, er det altså ikke sikkert at kommunen likevel består som en selvstendig kommune i framtiden. Videre er det også usikkert om småkommuner kan blokkere for større sammenslåinger. Det finnes også eksempler der klynger av nabokommuner ønsker kommunesammenslåing, men ikke nødvendigvis med hverandre. Da blir det fort uklart hva eventuelle flertall for sammenslåing skal brukes til. Resultatet av folkeavstemningene kan risikere å bli forkastet.

Denne usikkerheten rundt valgresultatene kan også være en viktig forklaring på den lave valgdeltakelsen.

Er folkeavstemningene overflødige?

Folkeavstemninger kan absolutt være et viktig demokratisk verktøy der politikere ber folket ta stilling til spesielt viktige spørsmål. Som for eksempel EU-avstemningene i Norge. Resultatet av folkeavstemninger kan gi legitimitet til politiske beslutninger og sikre at politikerne følger folkets vilje.

Men i dette tilfellet slår det feil. Når flertallet av avstemningene om kommunesammenslåing har lav valgdeltakelse, uoversiktlige alternativer på stemmesedler, og det finnes en grunnleggende usikkerhet om hva resultatene vil bli brukt ti, kan vi stille spørsmål om demokrati og folkets vilje er det politikerne faktisk ønsker.

I så måte framstår folkeavstemninger kanskje mer og mer som et taktisk spill fra politikernes side enn et demokratisk instrument. Tross alt er folkeavstemningene kun rådgivende, og lokalpolitikerne er ikke juridisk bundet av resultatet. Politikere kan for eksempel vise til lav valgdeltakelse eller uklare resultater om avstemningen ikke går i deres favør.

Alt i alt kan det derfor stilles spørsmål ved om intensjonene bak folkeavstemningene, og hvilken nytte de har i kommunereformen.