Kronikk: Uegnet modell for skogbasert bioenergi

SSB-forsker Bjart Holtsmark, bruker en modell som undervurderer klimagevinstene av økt skogavvirkning i Norge, mener Birger Solberg og Hanne K. Sjølie.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Bjart Holtsmark går i Dagens Næringsliv 8. juli i kjent stil hardt ut mot skogbasert bioenergi. Han bygger sin argumentasjon på en artikkel han har publisert i Økonomiske analyser nr. 3/2010, der han har utviklet en modell for å belyse karboneffekten av økt avvirkning i Norge.

Vi mener at modellen er uegnet til å belyse klimagasseffekter av bruk av Norges skogressurser, fordi:

A. Modellen forutsetter en såkalt “normalskog”, der hver aldersklasse opptar et like stort areal og skogen er i likevekt. Tilveksten hogges og stående volum er konstant. Holtsmark bruker denne modellen til å vise at økt hogst gir permanent nedgang i stående volum. Dette er ikke et oppsiktsvekkende resultat, siden det gjelder per definisjon for en normalskog. I Norge er vi derimot meget langt fra en slik skog –avvirkningen er cirka 40 prosent av tilveksten på 25 mill. m3. Holtsmark har følgelig et utgangspunkt som er fullstendig urealistisk for dagens norske skog.

B. Holtsmark forutsetter ett treslag, lik produksjonsevne overalt og full utnyttelse av denne produksjonsevnen. Norges skoger består av tre sentrale treslag, sterkt varierende produksjonsevne og relativt mye glissen, gammel skog som utnytter produksjonsevnen dårlig. Dersom denne skogen hogges og tilplantes kan den ta opp mer CO2, ikke bare fordi ungskog vokser raskere, men også grunnet tettere planting, forbedret plantemateriale m.v. Disse faktorene er utelatt i Holtsmarks analyser. Det følger av punkt a og b at avvirkningen i Norge kan økes uten at det stående volumet reduseres permanent.

C. Modellen tar ikke med at en betydelig del av hogstavfallet lett kan utnyttes til bioenergi uten vesentlig reduksjon av markas produksjonsevne.

D. Modellen tar ikke hensyn til at tømmeravvirkningen gir flere kvaliteter samtidig (skurtømmer, massevirke, energivirke) som blir fordelt i markedet. Analyser av økt avvirkning må ta hensyn til bruken av alle kvalitetene, og at råstoffet som i dag går til papirindustrien er aktuelt for bioenergi. Bioenergivirke er i hovedsak et biprodukt fra trelastindustrien og skogskjøtselen, og økt etterspørsel etter bioenergi vil bare i liten grad påvirke avvirkningen. Disse effektene er utelatt i Holtsmarks modellanalyser. Samlet betyr punktene a-d at Holtsmark drastisk undervurderer klimagevinsten av økt avvirkning.

Videre mener Holtsmark at vi ikke gjør jobben vår som forskere, og det er interessant å se hvordan han nå forsøker å hausse opp debatten etter tidligere å ha uttrykt misnøye med vår debattform. Vi mener at en oppdragsrapport av typen vi utførte for Biowood, må baseres på anerkjente metoder. At Holtsmark velger å kimse av FNs klimapanel og Det internasjonale energibyråets kunnskap på området, for stå for hans egen regning.

Holtsmark er bekymret for negative effekter på biodiversitet og rekreasjon av tømmerhogst. I motsetning til for eksempel oljesandutvinningen i Canada, er norsk skogbruk sertifisert etter internasjonale ordninger for å sikre nettopp disse godene. De er en svært viktig del av skogens bidrag til samfunnet, men er ikke et argument for ikke å bruke skog eller treprodukter til å redusere klimaproblemet.

Powered by Labrador CMS