Regjeringen foreslår å bruke 100 millioner mer på forskning som skal tjene olje- og gassnæringen neste år. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Regjeringen foreslår å bruke 100 millioner mer på forskning som skal tjene olje- og gassnæringen neste år. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Kronikk: Norge trenger djervere teknologiforskning

Ambisjonene for norsk teknologisk forskning er for lave, ifølge Forskningsrådets evaluering. Det lover dårlig for fremtiden, mener rektor på Universitetet i Bergen.

Publisert

Vi må ha høye ambisjoner for universiteter og høgskoler, sa Hydros konsernsjef og styreleder ved NTNU, Svein Richard Brandtzæg, under åpningen av Energirikekonferansen i Haugesund nylig. Jeg er udelt enig.

Teknologi har dramatisk endret hverdagen for de fleste mennesker i verden, og vil fortsette å gjøre det. Det er vanskelig å se for seg hvordan verdens matvaresituasjon, klimaendringer og energibehov, samt fremtidige helse- og omsorgsbehov skal finne sin løsning uten at ny teknologi er en del av svaret.

Den nye teknologien vil også prege omstillingene i vårt hjemlige arbeidsmarked. Norsk teknologisk forskning vil være helt avgjørende for omstilling i industrien og for fortsatt høy verdiskapning, men da må forskningen holde høy kvalitet.

Noe over gjennomsnittelig kvalitet

Der er vi ikke helt ennå. Det internasjonale fagpanelet som står bak Forskningsrådets evaluering av norsk teknologisk forskning, slår fast at forskningen har god relevans og noe over gjennomsnittlig kvalitet. Samtidig mener de kvaliteten kunne forventes å være høyere gitt våre fordelaktige finansieringsvilkår, vår gode ressurstilgang og en betydelig industriell interesse.

Spesielt etterlyser panelet flere fremragende forskningsmiljøer og en tydeligere prioritering av grunnleggende teknologiforskning. Av de 64 forskningsmiljøene som er evaluert, er det kun to miljøer som kan sies å tilhøre den øverste divisjonen. Begge gruppene finner vi ved NTNU og innen materialforskning marine strukturer.

Petroleumsforskning trekkes naturlig nok frem som et område av stor betydning for norsk industri og hvor norske miljøer er internasjonalt synlige. Petroleumsmiljøet ved Universitetet i Bergen leverer forskning med kvalitet og omfang over det som forventes internasjonalt, tett fulgt av miljøene ved IRIS i Stavanger, petroleumsteknologi ved NTNU og deretter Universitetet i Stavanger som skårer noe under et internasjonalt forventet nivå for denne type forskning.

Den grunnleggende teknologiforskningen på dette området, mener panelet ligger under det vi finner hos de ledende forskningsnasjonene. Det lover dårlig for fremtiden for det norske kunnskapssamfunnet.

Mangler det grunnleggende

Evalueringen utfordrer både fagmiljøene og institusjonsledelsene. Den etterlyser klarere fagstrategiske prioriteringer, internasjonal og europeisk deltakelse og engasjement, tydeligere satsing på grunnleggende teknologisk forskning, kvalitetssikring og formidling av forskning gjennom publisering i internasjonalt anerkjente fagfellevurderte tidsskrifter. Evalueringen er også kritisk til at norske forskningsmiljøer har for liten tanke for patentering og kommersialisering.

Fagpanelet mener dessuten at det må satses djervere på fremvoksende teknologier, som 3D printing og nanoteknologi. Dette ble påpekt i den forrige evalueringen av teknologisk forskning uten at dette i særlig grad har blitt fulgt opp, ifølge evalueringspanelet. Forskningsmiljøene får ros for godt samarbeid med industri og næringsliv, men kritikk for å ikke satse tilstrekkelig på grunnleggende teknologiske forskning.

Dette er ikke en uvesentlig kritikk ettersom solid grunnleggende teknologisk forskning er viktig for radikal og disruptiv innovasjon og dermed også for næringslivets og industriens forutsetning for omstilling og fremtidig verdiskapning. 

Høyere ambisjoner

Evalueringen gir ikke grunnlag for å si at norsk teknologisk forskning gjør det dårligere internasjonalt sammenlignet med andre forskningsfelt i Norge, men viser at vi har klart færre forskningsmiljøer i det internasjonale toppsjiktet enn innen andre forskningsfelt som også er evaluert av Forskningsrådet.

Denne høsten vil regjeringen sette fortgang i arbeidet med ny struktur i universitets- og høgskolesektoren. Regjeringen skal også legge frem forslag til ny finansieringsmodell for sektoren for Stortinget. Forskningsrådets evaluering av norsk teknologisk forskning gir nyttige anbefalinger i dette arbeidet. Den største jobben er det likevel fagmiljøene, og ikke minst institusjonsledelsene som må gjøre.

Prioritering nummer én må være å heve ambisjonsnivået.