Annonse

Kronikk: Insekter i Hollywood

KRONIKK: Hvordan er insektenes rolle i spillefilmer? Amerikansk film dominerer bildet og insektenes medvirkning er svært ofte begrenset til sjangeren "skrekkfilm". Men hvordan reagere insektforskere på disse filmene? spør entomolog Trond Hofsvang.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Nå er vel entomologer ikke de mest tallrike i kinosalen, og godt er det. Entomologer oppfører seg neppe som tiltenkt fra filmprodusentens side når insektene stormer over lerretet.

Det er spesielt i to tilfeller entomologene oppfører seg galt: 1) De grøsser ikke på riktig sted og 2) de faller ut av handlingen, fordi de blir sittende og artsbestemme de insektene som passerer over lerretet.

Billelarver

I den ramsalte og tøffe seilskutefilmen “Master and Commander: The Far Side of the World” (2003) er det en scene under et måltid ombord, hvor brødet er infisert med billelarver.

En av offiserene rundt bordet får følgende spørsmål av kapteinen (Russel Crowe), om hvilken larve han ville ha valgt: “Jeg ville ha valgt snutebillen til høyre”.

Men en entomolog blir sittende å se på denne scenen ut fra at de bruker melbillelarver i stedet for snutebillelarver. Snutebillelarver er uten bein, mens melbillelarvene som ble brukt i filmen, har tydelige bein på forkroppen.

Trolig visste neppe sjøfolkene om bord på de store seilskutene (eller Russell Crowe for den sakens skyld) forskjell på snutebille- og melbillelarver, men her har rekvisittavdelingen i Hollywood brukt den enkleste løsningen.

Melbiller er svært enkle insekter å holde i kultur, og finnes nesten i enhver kjøkkenskuff nær deg.

En historisk oversikt

Dessverre er insektene brukt først og fremst som kjempemonstre eller i dødelige svermer i filmer man finner i hyllekategorien “horror” (skrekkfilm på godt norsk) i en hvilken som helst videosjappe.

J.W. Mertins publiserte en artikkel for å illustrere hvordan hollywoodske filmprodusenter ser på entomologiske emner, og hvordan deres syn videreformidles via deres eget media. Filmene (1908-1984) ble inndelt i 3 kategorier:

  • Der insekter er svært viktige i handlingen
  • Insekter er mindre viktige i filmen
  • Titler som henspiller på entomologi, men insekter mangler i filmen

I filmene tilhørende de to første kategoriene finnes det svært sjeldent et positivt syn på insekter, entomologer eller vitenskap.

Generelt representerer insektene truende og skremmende bilder av fare eller død.

Entomologer fremstilles som personer løsrevet fra enhver virkelighet, ofte psykotiske. Ikke en eneste film stiller entomologien i et gjennomført positivt lys.

Selv om forfatteren er forsiktig med en subjektiv vurdering av filmenes kvalitet, er konklusjonen at filmene er dårlige. I den første kategorien finnes bare unntaksvis filmer som har oppnådd en Oscar-nominasjon.

Men i følge Mertins, ble bildet noe mer variert i 1970- og 1980-årene, og insektene ble fremstilt på en noe mer realistisk måte. Grunnen til dette var trolig at regissørene begynte å leie inn entomologer som konsulenter.

Edderkoppene ble oftest benyttet, og de representerer tydeligvis det onde og morbide.

Av insektene er det årevinger (Hymenoptera) som er de mest populære, spesielt fordi bier er en gjenganger. Insekter brukes hyppig for å skape stemning i en film, for eksempel lyden av sirisser nattestid.

Stråling og mutasjon

Filmprodusenter skal underholde og tjene penger. En god og velbrukt oppskrift er å fremstille insekter i et uheldig og ikkevitenskapelig lys.

I trange rom, i huler og mørke kjellere, hvor det ikke er noen utvei, er det alltid et uunngåelig møte mellom mennesker og truende insekter.

Evolusjonen av insektskrekkfilmer kan oppsummeres slik:

  • 1950- årene: filmer basert på uhell med radioaktiv stråling
  • 1970-årene: mutanter oppstår på grunn av forurensning av miljøet
  • 1980-/1990-årene: filmer med genmodifiserte insekter

Har det roet seg litt de siste 8-10 årene?

Det kom en ny trend hvor insekter ble satt i et positivt lys, med to animasjonsfilmer for barn i 1998: “Antz” og “A Bug’s Life”.

Men med data-animasjonens inntog i filmene har ny skrekk kommet til med kjempeinsekter som angriper. Et typisk eksempel er de utallige insektangrepene i nyinnspillingen av “King Kong” i 2005.

Nå er det tydeligvis så viktig å vise at man behersker teknikken, og dermed sporer det helt av i forhold til handlingen i filmen.

Vi har trolig bare sett begynnelsen på en ny æra der datamanipulerte insekter vil dominere som skrekkinnslag i spillefilmer fra Hollywood.

Eller kan dette være en fordel tross alt? Kanskje flere vil bli interessert i entomologi?

Jobb som entomolog i Hollywood?

Kunne du tenke deg en jobb i Hollywood? Det finnes faktisk entomologer som har etablert seg innen filmindustrien. Et eksempel er Steven R. Skutcher (“Bugs Are My Business”).

Hans internettside gir eksempler på hva han har skaffet av insekter som rekvisita til mange kjente filmer.

Om han har fått navnet sitt med blant fortekstene er vel en annen sak, men det ser ut til å være en interessant jobb for en entomolog. Så hvorfor ikke prøve? Tipset er i hvert fall gitt.

Bioforsk Plantehelse kan tilby norske filmskapere å bidra med kunnskap om mordersnegl og monstermarihøne.

Powered by Labrador CMS