-Sammenlignet med andre nordiske land er kystnasjonen Norge på bunn når det gjelder svømmeferdigheter blant barn og unge, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)
Kronikk: Bedre svømme-undervisning kan redde liv
Det er de første øyeblikkene som teller – om du lar panikken ta deg eller om du handler riktig når du treffer vannet. For mange kan ferdigheter fra svømmeundervisning bety forskjellen på liv og død.
Svømmeopplæringen i Norge har ikke vært god nok. Det er satt krav til hvor langt du kan svømme, men ikke om du kan berge deg selv. Nå skal det bli bedre.
Regjeringens nye krav til svømmeopplæring innebærer ferdighetsprøver for alle elever på 1.-4.klassetrinn. Elevene skal ikke bare svømme langt, men kunne dykke, stoppe og hvile i vannet. Følger skolene opp kan det bety at mange liv kan reddes.
Det vil være krevende. Mange lærere vil trenge mer kunnskap og bedre ferdigheter for å sikre at elever møter de krav som er satt. Det skal de også få. Høgskolene landet rundt deltar i en dugnad denne høsten for å gi lærere nødvendig faglig påfyll.
Dødsulykker skal unngås
Det er et stort alvor som begrunner de nye kravene. I 2016 døde 91 i drukningsulykker. Til sammenligning døde noe over hundre i veitrafikken. Dødsulykker skal unngås. Derfor har vi omfattende informasjons- og holdningskampanjer, kurs og trening for å etablere kunnskap og holdninger som gjør at vi automatisk tar på sikkerhetsbeltet, ser til venstre og høyre før vi krysser gaten og viser tegn når vi svinger på sykkel.
Akkurat på samme måte må skolen bidra til at det skapes tilstrekkelig kunnskap -, holdninger og ferdigheter hos barn og unge, forbundet med ferdsel i, ved og på vann.
For få svømmetimer i Norge
Vi vet en del om det som virker, og vi vet litt om hvor vi står. Sammenlignet med andre nordiske land er kystnasjonen Norge på bunn når det gjelder svømmeferdigheter blant barn og unge. Mange elever har for få svømmetimer i barneskolen. Det sier seg selv at hvis du ikke har trent, er det vanskelig å handle riktig dersom ulykken finner sted.
Vi vet også at ferdighetene er ulikt fordelt. En av de viktigste grunnene er få svømmetimer som ofte begrunnes i manglende tilgang på svømmehaller. Antall svømmetimer varierer fra over førti timer enkelte steder til ti timer i Oslo-skolen. Det gjør at vi har noen som er gode svømmere, noen som ikke kan svømme – og mange som kan svømme litt.
Stor forskjell på svømmeferdighetene
Det å svømme litt er ikke det samme som å være svømmedyktig. Sjøen eller elva er sjelden så rolig som et innendørsbasseng. viser at
Barn som har tilfredsstillende svømmeferdigheter i basseng ofte får det mer krevende når de møter bølger og kaldt vann, ifølge forskning på elever i fjerdeklasse som ble gjennomført ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
Elever som har begrenset med ferdigheter får svært store problemer. Relativt sett svekkes deres ferdigheter mer enn de som fra før av er gode svømmere.
Sjøen kan brukes til svømmeopplæring
Det går an å lære av skoler som tenker kreativt. I et land som Norge handler svømming og bading mer om sjø, innsjøer og elver enn basseng. I Meløy kommune bruker de sjøen – og våtdrakter i forbindelse med svømmeundervisningen. På den måten får elever inn ferdigheter de trenger når de er ved sjøen, og de er ikke avhengig av svømmehallen.
De blir også opplært i det svømming faktisk er: Friluftsliv og gleden ved å være i og ved vannet, til ulike årstider. Når de greier å gjøre det på denne måten i Meløy er det egentlig rart at de ikke greier å gjøre mer av dette også i Oslo, som har fine badeanlegg ved sjøen og et stort mangfold av innsjøer og elver.
Avstanden mellom Oslo og Meløy er ikke bare 1000 kilometer, men også nærmere 10 grader i badetemperatur. Ved bruk av våtdrakt kan sesongen forlenges og ferdigheter øves på. Og våtdrakter er betydelig billigere enn et nytt basseng.
Bassengene må også brukes
For ordens skyld: Jeg foreslår ikke at all svømmeundervisning skal flyttes til iskalde fjorder hvor vi skal hive ungene uti. Men de nye kravene som regjeringen har satt gjør at svømmeundervisningen nå skal handle om mer enn å svømme en gitt distanse.
Den skal handle om å leke seg til de nødvendige ferdighetene som kreves for å bli svømmedyktig og trygg i vannet. Elevene skal rett og slett kunne berge seg i vann, vite hva som er farlig og hvordan farlige situasjoner kan unngås og håndteres. Kravene er begrunnet i sikkerhet, utformet i nær dialog med forskere og forankret i den kunnskapen vi har om svømmedyktighet.
Selvsagt kan ferdighetene oppnås i basseng, men et godt alternativ vil i mange sammenhenger være opplæring ute. Det siste er det rik anledning til å gjennomføre i Norge. Kanskje er basseng hverken nødvendig eller det mest morsomme alternativet. For mange vil mer kreativitet og alternative løsninger gjøre svømmeundervisningen morsommere, men også mer krevende. Det er behov for begge deler, både åpne svømmeanlegg og mer aktivitet ute.
Gi barn og unge muligheten til å klare seg
Nå som et nytt skoleår er godt i gang blir dette en av de nye utfordringene for norsk skole. Kravene som er satt må bli tatt på alvor, og lærere som skal stå for undervisningen må få kunnskapen og ferdighetene de trenger for å være trygge i en ny rolle.
Det tilbudet som høgskolene nå stiller opp med denne høsten, i hele september og oktober, er selvsagt bare en del av dette. Også fremover må vi sikre at alle lærere som gir svømmeundervisning føler at de kan og behersker kravene som er satt.
Målet er flere barn og unge som ser sjøer og elver som trygge lekeplasser, og som vet hvordan de skal opptre når farlige situasjoner oppstår for dem og for andre. Rett og slett fordi de er svømmedyktige.