Kronikk: Solstrøm - en vinner blant klimavinnere

Solstrøm er per i dag den raskest voksende fornybare energiteknologien og vil i tiden som kommer spare verden for store utslipp av klimagasser, skriver Ronny Glöckner i denne kronikken.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Referanser

M. de Wild-Scholten et al., “22nd European Photovoltaic Solar Energy Conference and Exhibition”, Milan, Italy, 3-7 september 2007

V. Fthenakis and E. Alsema, “Photovoltaics Energy Payback Times, Greenhouse Gas Emissions and External Costs: 2004–early 2005 Status”, Prog. Photovolt: Res. Appl. 2006, 14: p. 275–280

M. de Wild-Scholten, ”Energy payback time and carbon footprint of commercial photovoltaic systems”, Solar Energy Materials and Solar Cells 2013, Volume 119, p. 296–305

I forrige måned skriver Otto Andersen fra Vestlandsforskning på forskning.no at solceller kan bli den nye miljøtrusselen. Andersen knytter store utslipp av CO2 til produksjon av solstrøm og stempler dermed solceller som en versting i klassen av nye fornybare energiteknologier.

Heldigvis er ikke dette tilfelle og Andersens utsagn er et resultat av en sammenblanding av fortid, nå-tid og framtid samt en noe ukritisk omgang med utdaterte og dermed feilaktige data.

Tvetydig framstilling av nå-situasjonen

I kronikken pekes det på utslipp av klimagasser som SF6 og NF3. Jeg antar det Andersen referer til er såkalte tørre etsemetoder eller ” Reactive Ion Etching ” (RIE) som det kalles på engelsk. Det er riktig at disse etsemetodene i noen tilfeller bruker gasser som, sluppet fritt ut i atmosfæren, ville hatt en stor effekt som klimagasser. I dag produseres derimot så godt som alle solceller med konvensjonelle våtkjemiske metoder og bruken av tørretsing med slike gasser er, etter det jeg vet kun benyttet av et fåtall celleprodusenter på spesielle produkter og da med god kontroll på utslipp.

Dagens teknologi for fremstilling av solceller kan derfor ikke forbindes med utslipp av denne typen og skal ikke medregnes i solcellens klimatiske fotavtrykk.

Gamle tall i ny innpakning

I kronikken henvises det til beregninger fra EU’s ExternE metodologi. Dataene som en brukt herfra er dessverre håpløst utdaterte og tallet på 180 gram CO2-eq pr. kWh er basert på mer enn 20 år gamle solcellesystemer og enda eldre produksjonsteknologi.

Dette ble påpekt allerede i 2006 i en internasjonal artikkel skrevet av to av autoritetene innenfor livssyklusanalyser og solcellesystemer. Her ble også kilder til alternativt og oppdatert tallmateriale presentert.  At det foreldede tallgrunnlaget fra ExternE er tatt opp igjen og publisert i bokform ment for et internasjonalt publikum er beklagelig.

Nye studier fra 2013 basert på den anerkjente og uavhengige databasen EcoInvent viser at solceller er en av vinnerne i forhold til utslipp av klimagasser også sett i forhold til andre nye fornybare energiteknologier. Takket være mer energieffektive framstillingsprosesser og stadig økt effektivitet på solcellene der mer av sollyset gjøres om til strøm, befester teknologien sin posisjon blant de mest klimavennlige.

Klimagassutslippene for produksjon av solceller ligger nå mellom 15 og 40 gram CO2-eq pr. kWh under antagelse av en solinnstråling på 1700 kWh pr. m2 pr. år som typisk tilsvarer et anlegg installert på et hustak eller i en solcellepark i Spania. Dette er regnet ut fra en levetid på solcellene på 30 år. I realiteten vil solcelleanleggenes levetid være nærmere 40 år og med utslipp som beskrevet over kan man forenklet si at solcellene vil stå i 40 år å generere så godt som klimagass-fri strøm.

Solstrøm – en viktig del av løsningen

Ikke bare er solceller en av vinnerne når det gjelder klimagassutslipp, det er også den teknologien som per i dag, mye hjulpet av de siste års markante reduksjon i produksjonskostnader, har potensial til å bli en betydelig faktor i reduksjonen av verdens klimagassutslipp.

Solstrøm er per 2013 den raskest voksende fornybare energiteknologien målt i installert effekt og i 2012 representerte veksten i solstrøm på verdensbasis like mye elektrisitet som ett helt norsk vannkraftsystem per år. Dette er en lovende utvikling og vil spare verden for store utslipp av klimagasser i tiden som kommer.