Jesu siste måltid har vokst og vokst

Porsjonene i malerier av Jesu siste måltid er ifølge ny amerikansk forskning blitt større i løpet av de siste 1000 årene. Men dansk mathistoriker er uenig.

Publisert
Leonardo da Vinci (1452-1519) startet på maleriet Nattverden i 1495 og avsluttet det i 1498. Maleriet finnes i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano.
Leonardo da Vinci (1452-1519) startet på maleriet Nattverden i 1495 og avsluttet det i 1498. Maleriet finnes i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano.

På skjærtorsdag for 2000 år siden spiste Jesus ifølge bibelen sitt siste måltid med sine tolv disipler.

Sammenkomsten er kanskje det mest avbildede måltidet i historien og er motivet for et av historiens mest berømte malerier: Nattverden av Leonardo da Vinci.

Nå har amerikanske forskere analysert en rekke malerier av nattverden og funnet frem til at porsjonene stadig er blitt større i de siste 1000 årene.

– Vi tok de 52 mest berømte maleriene av den siste nattverden og analyserte størrelsen på rettene, brødet og tallerkenene i forhold til gjennomsnittsstørrelsen på hodene i maleriene, sier professor Brian Wansink i en pressemelding. Han er leder av Food and Brand Lab på Cornell University i USA .

Brian Wansink står bak undersøkelsen sammen med sin bror Craig Wansink, som er professor i religionsvitenskap ved Virginia Wesleyan College. Studien offentliggjøres i aprilutgaven av tidsskriftet International Journal of Obesity.

Steg med 69 prosent

Forskerne foretok analysen ved hjelp av datateknologi, som ga mulighet for å skanne, snu og regne på de forskjellige gjenstandene i maleriene.

Ifølge undersøkelsen er rettene i løpet av de siste 1 000 årene vokst med 69 prosent, tallerkenene med 66 prosent og brødet med 23 prosent, sammenlignet med hodene til Jesus og disiplene.

– I de siste tusen årene har vi sett en dramatisk stigning i produksjon, tilgjengelighet, sikkerhet, mengde og prismessig tilgjengelighet av mat. Siden kunsten imiterer livet, tror vi at disse endringene har vært reflektert i maleriene av historiens mest berømte måltid, sier Brian Wansink.

90-100 retter i et måltid

Utsnitt av Nattverden fra 1543, malt av Hans Holbein den Yngre.
Utsnitt av Nattverden fra 1543, malt av Hans Holbein den Yngre.

Bi Skaarup, som er middelalderarkeolog, mathistoriker og kursleder i historisk dansk matkultur, er uenig med de amerikanske forskernes konklusjoner.

– Det gir ikke mening å snakke om retter og deres størrelser. I renessansen hadde man for eksempel enormt store retter og enormt mange av dem. På fester serverte de ofte 90-100 retter.

– Det var umulig å spise seg gjennom alle rettene, så gjestene smakte bare på det de hadde lyst på, sier Skaarup og påpeker at her ligner Danmark på resten av Europa.

–  I Kancelliets Brevbøger fra 1621, som inneholder de første opplysningene om porsjonsstørrelser som er funnet, kan man lese at kongen skulle ha 2 x 12 retter.

– Det kunne han umulig spise, men det var heller ikke meningen. Å velte seg i overflod, viste makt. Slik ble porsjonene kjempestore, forklarer hun.

Kaloriinntaket siste 150 år

Hun påpeker at konklusjonen kanskje gir mening ut fra et amerikansk ståsted, siden porsjonene i USA ofte er mye større enn de danske.

Men i Danmark holder dette ikke mål, siden danskenes porsjoner ikke er blitt større i løpet av det siste halvannet århundret, faktisk tvert imot.

– Man kan faktisk se at det danske kaloriinntaket har blitt mindre og mindre de siste 150 årene, sier Skaarup.

Hun understreker at selv om kaloriinntaket har falt, har det ikke falt nok, og vi får fremdeles i oss altfor mange kalorier.

– Vi beveger oss mindre og mindre og bor i mye varmere boliger, noe som betyr at vi trenger langt færre kalorier enn tidligere, forklarer hun.

Referanse og lenke

B Wansink og C S Wansink: The largest Last Supper: depictions of food portions and plate size increased over the millennium. International Journal of Obesity. DOI:10.1038/ijo.2010.37

Kontaktinfo for Bi Skaarup

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.