Dette får forskere til å diskutere om vi vet hva det vil si å være en flaggermus - og om kristne mennesker har sjel.

Nevrobiologien skrider framover med stormskritt. Men hvordan skal nevrobiologiens resultater tolkes, og hva vil vitenskapen ha å si for vårt syn på oss selv - og på religion?

Dette var temaet for en diskusjon ved Euroscience Open Forum 2006. Diskusjonskretsen Kirche und Wissenschaft (kirke og vitenskap) ved det katolske universitetet i Bayern stod bak denne seansen.

Naturalistisk utfordring

Hjerneforsker og professor Harald Flohr ved universitetet i Bremen hevder at omtrent alt som skjer i vår bevissthet snart vil kunne få en fysisk forklaring.

Flohr mener bevisene og indisiene for sammenhengen mellom det mentale og det fysiske er overveldende.

For eksempel kan alle bevissthetsendringer i mennesker måles gjennom scanning av hjernen.

Man kan se om noen drømmer, og man kan lese av på noens hjerne om de vil komme til å gjøre noe eller ikke. Altså går hjerneaktivitet forut for beslutninger.

Det er også velkjent at mangel på oksygen raskt stanser all mental aktivitet hos mennesker, noe som viser at hjernens biologiske funksjoner er nødvendige for vår bevissthet.

Psykoaktive stoffer kan skape mentale fenomener, det samme kan magnetisk stimulering av hjernen.

To modeller

Dette gir oss to mulige modeller for å forstå sammenhengen mellom bevissthet og kropp, mener Flohr.

Den første modellen sier at det fysiske og det mentale i oss er det samme, og henger sammen gjennom hjerneprosesser. Dette gjør det enkelt å forholde seg til biologien, og det er denne modellen Flohr selv foretrekker.

Den andre modellen vil opprettholde et skille mellom bevissthet og fysiologi. Da må man si at disse to delene i oss forholder seg til hverandre, og at denne interaksjonen foregår i hjernen. Dette vil være en tradisjonell religiøs modell.

Problemet er at modell nummer to bryter en av fysikkens lover, nemlig den om bevaring av energi (som ligner termodynamikkens første lov).

Det fysiske er fysisk

Et grunnleggende prinsipp innen fysikken er fysiske fenomener har fysiske årsaker.

Hvis det foregår en slags interaksjon mellom en fysisk hjerne og en slags immateriell bevissthet eller “sjel”, må dette foregå på et så mikroskopisk plan at vi ikke kan måle energidosene. Vi snakker med andre ord om kvantefysikk.

Men når man beveger seg ut i kvantefysikken blir ting fort ulne, og problemet er at dette rimer dårlig med det vi vet om hjernen. Alt henger mye bedre sammen dersom vi sier at bevisstheten er fysisk, mener Flohr.

Derfor anser Flohr at dualismen - ideen om at det er et skille mellom bevisstheten og hjernen, mellom sjelen og legemet - ikke lenger er gangbar.

Kontroversielt

Det burde ikke overraske noen at denne hardbarkede naturalismen møter motstand. Ikke minst er mange filosofer skeptiske, ettersom de frykter konsekvensene for vårt menneskesyn dersom vi legger ensidig vekt på menneskets biologi.

Deres argumenter ble målbåret av professor Julian Nida-Rümelin, som arbeider ved universitetet i München.

Nida-Rümelin sier seg enig i at det er tett sammenheng mellom menneskets fysiske og mentale sider, men han advarer mot å forsøke å forklare alt ut fra biologien.

Nida-Rümelin spør om vi vet alt om det mentale hvis vi vet alt om det fysiske. En klassisk spissformulering i dette spørsmålet er dette: Vi kan vite alt om flaggermusens biologi, men vet vi hvordan det er å være en flaggermus?

Nida-Rümelin minner også om at så langt er det faktisk begrenset hva nevrobiologien kan si om oss mennesker.

En hvilken som helst av oss med litt erfaring med mennesker og folkevett gjøre langt bedre antagelser om hvordan mennesker vil reagere, enn nevrobiologer kan gjøre ved å måle hva som foregår i hjernen.

Har kristne sjel?

Nevrobiologiens fremste utfordring rettes likevel mot religionens dualisme. Dualismen lærer at mennesket er delt i to deler: Et forgjengelig legeme og en udødelig sjel.

Dette er barnelærdommen og, for mange, barnetroen - når vi dør, drar sjelen vår til Gud.

Problemet, mener professor i teologi Peter Neuner, er at selv om dette kanskje anses som en kristen tanke av mange, har den lite grunnlag i Bibelen.

Man finner ikke noen udødelig sjel hverken i den gammel- eller nytestamentlige delen av kristendommens hellige bok.

Derimot kommer sjeletanken fra gresk religion, påpeker Neuner. Hos Platon ser man det særlig tydelig, i hans skrifter sies det at kroppen er setet for de lavere drifter, og holder oss fra å leve i en verden av ideer.

Så den ekte filosof lengter etter døden.

Peter Neuner mener dette har lite med kristendommen å gjøre. Bibelen ikke sier noe om et legeme og en sjel som er forskjellige fra hverandre, men tvert om det motsatte.

Urkirken argumenterte mot gnostikere som så på sjelen som en del av Gud og legemet som nærmest djevelsk. Selvfølgelig nærer kristendommen et håp om en oppstandelse fra døden, men lærer at det er legemet som står opp på den ytterste dag.

Gresk markedsføring

Den greske dualismen har først og fremst kommet inn i kristendommen gjennom et slags markedsføringsgrep.

For å kunne utbre sin lære i den antikke verden måtte de kristne bruke et gresk språk og symbolapparat. Det gamle testamentets ord “neshama”, som betyr “den som puster”, ble oversatt med det greske ordet for sjel.

Begrepsforvirringen var et faktum, og sammenblandingen ble ikke mindre av at greske ideer hadde stor påvirkning på kristendommen gjennom blant annet nyplatonismen (som selvfølgelig videreførte Platons legemefiendtlige lære).

Altså mener Neuner at kristendommen har et holistisk menneskesyn, der alt henger sammen.

Skillet mellom sjel og legeme er en ikke-kristen tanke, og derfor er nevrobiologiens syn på sammenhengen mellom hjerne og bevissthet intet problem for kristendommen.

Kanskje er det ikke så stor uenighet allikevel? Etter diskusjonen tok forskning.no tak i naturalisten Hans W. Flohr og teologen Peter Neuner og ba dem høflig, men bestemt om å forklare seg.

Se artikkelen Kan kirke og biologi forenes?