Strengere straffer gir ikke mindre gjengkriminalitet

Gjengmedlemmer må gjennom en personlig prosess for å komme seg ut av det kriminelle miljøet, mener forskere.

Publisert
Danske forskere mener hardere straffer vil gjøre problemet med gjengkriminalitet verre. (Foto: Berit Roald, NTB Scanpix)
Danske forskere mener hardere straffer vil gjøre problemet med gjengkriminalitet verre. (Foto: Berit Roald, NTB Scanpix)

Strengere straffer, besøkssoner og egne gjengavdelinger i fengslene er noen av det de danske politikere har tatt i bruk for å bekjempe et stigende antall gjengrelaterte voldsepisoder. 

Men den harde linjen gjør det vanskelig å komme ut av en gjeng. Det konstaterer flere forskere, blant annet Line Lerche Mørck, som er en del av forskningsprogrammet Diversitet, Kultur og Endring ved Aarhus Universitet:

– Når man straffer på den måten, låser man gjengmedlemmene fast i kriminalitet og gjør veien ut av miljøet mye vanskeligere, sier Mørck.

– Hvis man har begått gjengkriminalitet, blir man fengslet på egne avdelinger sammen med andre gjengmedlemmer og er ofte avskåret fra de mulighetene vanlige innsatte har – for eksempel å ta en utdannelse, påpeker Mørck.

Styrker kriminelle nettverk

I Danmark ble innsatsen mot gjenger skjerpet i 2009, da den daværende regjeringen ga domstolene fullmakter til å straffe forbrytelser dobbelt så hardt hvis de er begått som et ledd i en gjengkonflikt. For tiden diskuterer politikerne enda hardere tiltak.

Flere danske forskere sier det bare vil gjøre problemet verre.

En av dem er Steffen Jensen fra Dignity – Danish Institute Against Torture. Han har forsket på noen av verdens hardeste gjengmiljøer, i Sør-Afrika. Han forteller at den harde linjen låser gjengmedlemmene fast i kriminalitet, blant annet fordi de kriminelle nettverkene styrker seg bak murene.

– Egne gjengavdelinger gjør at de danner karteller inne i fengslet. Det har man sett flere eksempler på i utlandet. I Cape Town er gjengene veldig territoriale, men når de havner i fengsel, begynner de å knytte kontakter på tvers.

– Folk holder fast på gjengmiljøet når de havner i fengsel sammen med andre gjengmedlemmer, hvor de etablerer nettverk og kriminelle grupperinger.

Veien ut er en lang prosess

Line Lerche Mørck forsker på gjengmedlemmer som vil bli lovlydige borgere. Hun har intervjuet og fulgt tidligere gjengmedlemmer som har deltatt i gjengseminarer ved Grundtvigs Højskole.

Dessuten har hun samlet utenlandsk forskning på området.

Veien ut av en kriminell gruppe kan være en langvarig og personlig prosess, forklarer hun.

– Når en ung mann går ut av en kriminell gruppering, som av politiet har blitt definert som en gjeng, betyr det at han også må ut av det lokalsamfunnet han har vært en del av. Min forskning viser at det er enormt viktig at han får et ny tilhørighet, hvor han blir respektert som en person med kunnskap og erfaringer, sier Mørck.

– Det krever at både han og omgivelsene bryter ned de fordommer de har om hverandre.

Grensefellesskap gir nye verdier

Mørck har utviklet teorier om såkalte grensefellesskaper.

– I et grensefellesskap er man sammen om noe viktig. Det kan for eksempel være på en høyskole, hvor det tidligere gjengmedlemmet engasjerer seg sammen med andre i noe som interesserer ham, forklarer Mørck.

Grundvig Højskoles årlige gjengseminarer er et godt eksempel. Tidligere gjengmedlemmer er både elever og foredragsholdere, og de skaper ikke-kriminelle fellesskap som gir mening for dem.

Et bein i hver leir

Line Lerche Mørck forklarer at deltakerne gradvis endrer den måten de oppfatter seg selv på når de deltar i skolens aktiviteter og fellesskap.

Forskeren beskriver hvordan en av de unge mennene befinner seg i det hun kaller en grenseposisjon. Han opplevde å stå med et bein i hver leir, mens han langsomt ble en del av noe nytt.

Han fortalte at han fortsatt ble kalt inn til vakttjeneste i sitt gamle miljø, selv om han ikke hadde vært sammen med «brødrene» på lang tid.

– Fra myndighetene tenker man at man enten er medlem av en gjeng, eller så er man ikke det. Men det er ikke så svarthvitt. Det er en lang, personlig prosess å forlate en gjeng. Det gjør man ikke fra den ene dagen til den andre, sier Mørck.

Overskrider marginalisering

Erfaringer fra Sør-Afrika viser at en hard linje mot gjengkriminalitet ikke virker. Det skjer blant annet fordi gjengmedlemmene styrker sine kriminelle nettverk bak murene. (Foto: iStockphoto)
Erfaringer fra Sør-Afrika viser at en hard linje mot gjengkriminalitet ikke virker. Det skjer blant annet fordi gjengmedlemmene styrker sine kriminelle nettverk bak murene. (Foto: iStockphoto)

I grensefellesskapet ved Grundvigs Højskole får unge menn på vei ut av forskjellige kriminelle grupperinger muligheter for å fortelle historiene sine. Politibetjenter, pårørende, forskere og andre som arbeider med gjengmiljøet deltar.

Når de holder foredrag på seminarene føler de seg akseptert og respektert i et nytt fellesskap. De opplever at de kan bruke seg selv, sine erfaringer og sin livshistorie til noe. Det er viktig, forklarer Line Lerche Mørck:

– På den måten kan han overskride den marginaliserte posisjonen han har.

De må kunne være menn et annet sted

En annen dansk forsker, Steffen Jensen, som er ansatt på Dignity – Danish Institute Against Torture, har forsket på gjengkriminalitet i utlandet. Han er enig i at det er avgjørende å bli en del av et annet fellesskap.

– Myndighetene bør prøve å finne ut hva det er mennene får ut av å være med i gjengfellesskapet, og gi dem noe tilsvarende et annet sted. De har en maskulin gjengidentitet og må finne en måte å være mann på, sier Jensen, som har utført feltarbeid blant gjenger, politi og pårørende i Sør-Afrika og Filippinene.

Religion ikke en mulighet 

I andre land er det ofte religiøse fellesskap som får gjengmedlemmer til å trekke seg ut av kriminaliteten. Men den muligheten finnes ikke for danske gjengmedlemmer, mener Jensen.

– Rundt omkring i verden finner ofte gjengmedlemmer ofte religion – de blir «born again» gjennom islam eller kristendom, og etablerer et positivt fellesskap som gir dem en ny identitet, forklarer Jensen.

– Problemet med religion i Danmark er at det ikke er akseptert blant vanlige dansker: Hvis en ung mann går fra å være medlem av en kriminell gjeng til å bli troende muslim, så blir det sjelden oppfattet som noe positivt, sier Jensen. Han legger imidlertid til at det også er mulig å komme ut av miljøet på andre måter.

– Noen gjengmedlemmer får en kjæreste eller en jobb, og da blir gjengen mindre viktig.

- Det viktigste er å unngå rekruttering

Trine Bramsen er justispolitisk talsperson for Socialdemokraterne. Hun mener politikerne er på rett kurs.

Formålet med de harde straffene er ikke bare avskrekking, men også å holde gjengmedlemmene vekk fra gatene.

– Vi mener domstolen skal ha muligheter for å gi dobbel straff til gjengmedlemmer, men opposisjonen går et skritt videre. De har fremsatt et forslag om at domstolen skal gi gjengmedlemmer den doble straffen, mens vi mener at det skal være opp til domstolen selv, sier hun.

Hun mener imidlertid at gjengmedlemmer ikke bør fengsles sammen med vanlige fanger.

– Det er både av hensyn til sikkerheten for fangene, men også for å unngå rekruttering, og det er tross alt det viktigste, sier hun.

Referanse:

Line Lerche Mørck m. fl.:Praxis development in relation to gang conflicts in Copenhagen, Denmark, 2013; Outlines. Critical Pracice Studies, vol. 14, no. 2.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.