En families drøm er blitt knust etter at jordomseilingen deres brått er blitt avbrutt av somaliske pirater som har kapret båten.

Den danske lystbåten og besetningen ble en del av statistikken som ifølge tall fra den europeiske flåten teller 30 fartøyer og over 700 besetningsmedlemmer, bare i perioden fra mars 2010 til januar 2011.

I en pressemelding fra FN, publisert i november 2010, forteller FNs generalsekretær Ban Ki-Moon at antallet kapringer er steget i 2010, og at piratene er blitt mer voldelige og bedre organisert.

Allerede i 2008 vedtok FNs Sikkerhetsråd at andre land har rett til å angripe piratene på landjorda ved for eksempel fly- og landangrep. Dermed fikk verden enda et våpen som kan brukes mot piratene. Likevel er problemet med kapringer stigende.

Teoretiske muligheter fungerer ikke i praksis

Birgit Feldtmann, som er førsteamanuensis ved Syddansk Universitet, forteller at det i internasjonal rett ikke er noe hinder for at land forsvarer seg mot piratvirksomhet. Det er svært vide rammer, og den somaliske overgangsregjeringen har til og med gitt tillatelse til at land kan angripe pirater på kysten.

Thomas Heebøll-Holm er ph.d.-student ved Københavns Universitet og ekspert i pirathistorie. Han anerkjenner de teoretiske mulighetene – men mener at de ikke er brukbare i praksis:

– Hvordan vet man om en person er pirat? De har ikke Jolly Roger på masten. Man kan ikke vite om det er pirater eller fiskere. Derfor kan man ikke bare bombe dem – det er jo ikke en krig mot Somalia, men en internasjonal politiaksjon mot kriminelle som opererer derfra, forklarer han.

Vold er ikke løsningen

Birgit Feldtmann forteller at retten til å bekjempe piratene på land blant annet er blitt utnyttet ved at man fra luften har ødelagt piratenes båter, som har ligget forankret utenfor kysten. Det er et fornuftig tiltak, mener hun.

– En del av løsningen på piratproblemet kan være veloverveide landbaserte operasjoner, men det er ikke risikofritt, for man risikerer å eskalere konflikten, forteller Feldtmann.

Og å bruke vold mot piratene i forbindelse med konkrete gisselsaker vil Feldtmann på ingen måte anbefale.

– Erfaringer viser at vold avler vold, og både pirater og gisler risikerer å dø. Det lyder kynisk, men gislene er jo piratenes «varer», så den beste måten å holde dem i live og sikre at de kommer sikkert hjem, er forhandlinger med piratene, sier Feldtmann.

Internasjonalt ansvar må anerkjennes

Heebøll-Holms løsning på problemet dreier seg i høyere grad om å nøste opp de nettverkene som organiserer piratvirksomheten, og rettsforfølge bakmennene.

Det krever imidlertid at det internasjonale samfunnet anerkjenner ansvaret sitt og både rettsforfølger og fengsler bakmennene.

Også Birgit Feldtmann framhever behovet for rettsforfølgelse av pirater og bakmenn.

Ni av ti antatte pirater som blir arrestert, slipper i dag uten straff. Bare få land har hittil ønsket å dømme piratene, dels fordi det ikke er sikkert at de kan sendes hjem etter endt soning, dels fordi man mener at en strafforfølgelse i regionen ville være en bedre løsning. Problemet er bare at en slik mulighet ikke finnes for øyeblikket.

Ingen intervensjon i kikkerten

På lenger sikt er Feldtmann og Heebøll-Holm enige om at den eneste løsningen er en stabilisering av Somalia.

– Somalia er i kaos, og det er en avgjørende betingelse for at problemet overhodet finnes. Den virkelige løsningen ligger derfor i at Somalia stabiliseres, forklarer hun.

Men ingen av dem tror det skjer i nærmeste framtid.

– Somalia er en oppgave i samme størrelsesorden som Irak eller Afghanistan, hvor vi har svært dårlige erfaringer med å bygge opp nasjoner. Dessuten er det dyrt og koster menneskeliv. Ingen vil stikke fingrene i det vepsebolet, sier Heebøll-Holm.

Eksterne lenker

Birgit Feldtmanns profil

Thomas Heebøll-Holms profil