- Terrorister kan rehabiliteres

Terrorister kan rehabiliteres av gode fengselsprogrammer, ifølge ny rapport. Norsk ekspert mener vi kan lære noe av Saudi-Arabia.

Publisert

Fra rapporten:

Landene som er studert er Algerie, Egypt, Pakistan, Saudi-Arabia, Yemen, Storbritannia, Israel, Singapore, Nederland, Filippinene, Frankrike, Indonesia, Afghanistan, Spania og USA.

Rapporten konkluderer blant annet med at det i mange land legges for mye vekt på sikkerhet, og forskerne mener det kan gå på bekostning av reformering av de innsatte.

Overfylte og underbemannede fengsler forsterker ekstremistgruppenes muligheter til å bruke dem som rekrutteringsarenaer.

Fengsler som er dårlig styrt gjør også at ekstremistiske grupper kan operere fritt og dominere i politiske og religiøse sammenhenger.

For de fleste fengselssystemene i verden er det aller viktigste å forbedre den generelle standarden og å få på plass tilbud til de ansatte.

Fengselsimamer er viktige for at ekstremistene ikke skal få dominere den religiøse sfæren.

Ifølge rapporten er det ikke alltid best å isolere terroristene fra andre typer fanger, men det er anbefalt at man i alle fall skiller ekstremistlederne fra de lenger ned på rangstigen.

Kilde: Rapport fra ICSR 

Fengsler rundt i verden brukes som rekrutteringsbaser for terroristgrupper, men med de rette programmene kan terroristene også rehabiliteres og føres tilbake til samfunnet, ifølge studie.

Rapporten Prisons and Terrorism: Radicalisation and De-radicalisation in 15 Countries er blant annet basert på case-studier av fengselsprogrammer i 15 ulike land.

Resultatene ble presentert på en konferanse holdt av The International Centre for the Study of Radicalisation (ICSR) i New York.

Saudi-Arabia i front

Tore Bjørgo, professor i politivitenskap ved Politihøgskolen, var til stede ved presentasjonen av rapporten, og startet selv Norges første avhopperprogram rettet mot nynazistiske og høyreekstreme grupper på midten av nittitallet.

Bjørgo er en av landets fremste eksperter på såkalt deradikalisering av ekstremister og terrorister som sitter i fengsel, og ga i fjor ut boken Leaving Terrorism Behind sammen med IRA-eksperten John Horgan.

Studier som er gjengitt i Bjørgos bok viser at terrorister som behandles humant i fengselet lettere lar seg deradikalisere, og at tortur og annen brutal behandling styrker viljen til videre terroraktivitet. 

Ifølge Bjørgo ligger Saudi-Arabia i dag helt i front når det gjelder individuelle programmer for rehabilitering av ekstremistiske fanger og for å hindre rekruttering innenfor murene.

- De har fått skriftlærde, som kan mer om islam enn ekstremistene selv, som ofte har et veldig ensidig bilde av religionen og jihad, til å sette i gang teologisk dialog.

- Man har også satset på psykologer, sosialarbeidere, kunst og kunstterapi, sport og involvering av familien.

Programmet brukte også den innsattes utvidede familie til å sørge for at de ble tatt vare på, og de innsatte ble hjulpet til å finne seg koner og med finansiering av bryllupet. De fikk også en del materielle goder for å sikre at de kunne stå på egne ben etter soningen.

- Tingene de har gjort er på ingen måte direkte overførbart, men systemet deres har en side som vi ikke har vært klar over.

- Det er litt pussig at vi i Norge kan finne ting vi kan lære av strafferettssystemet i Saudi-Arabia, som også er kjent for halshugginger og andre brutale metoder.

Ifølge ICSR-rapporten har Saudi-Arabia også et av de beste oppfølgingsprogrammene, og terrorister som har blitt satt fri får hjelp til å få jobb og til og med tilbud om finansiering til å starte sine egne bedrifter. 

Oppfølgingsprogrammet krever også at de tidligere terroristene må i møter med religiøse ledere og eksperter fra landets sikkerhetsstyrker. 

I Europa mener Bjørgo at det er Nederland og de skandinaviske landene som har kommet lengst når det kommer til rehabilitering av straffedømte.

Overfylte og brutale fengsler

I ICSR-rapporten konkluderer forskerne også med at overfylte og underbemannede fengsler bidrar til radikalisering av fanger.

Alle de femten landene som er studert, med unntak av Nederland, sliter nettopp med overfylte og underbemannede fengsler.

Aller verst er Pakistan hvor 92 000 fanger deler 41 000 fengselsplasser.  I tillegg skiller fengslene som regel ikke mellom ungdom og voksne, eller mellom politisk motiverte fanger og vanlige innsatte.

Etter de siste års offensiv mot militante grupper i landet er Taliban- og Al-Qaida-medlemmer nå den gruppen av fanger som øker mest.

Bjørgo mener underbemanning og lite ressurser er et problem i mange muslimske land.

- I mange land i den muslimske verden har de både brutale og veldig underdimensjonerte fengselssystem, uten muligheter for skole, utdanning eller jobbtrening.

- Det går i ren oppbevaring, og ofte under svært dårlige forhold. Dette kan skape god grobunn for rekruttering til terrorgrupper.

Kollektiv avhopping

Rekruttering foregår også i fengsler med bedre standard, og Bjørgo forteller at han så dette med egne øyne da han studerte svenske nynazister på nittitallet, men at dette ikke har vært noe problem i Norge fordi antallet ekstremister var såpass lavt.

Hvis tallet på ekstremistiske fanger derimot er høyt, og omstendighetene er de rette, kan fengselsprogrammer også utnyttes slik at hele organisasjoner hopper av.

På slutten av nittitallet satt over 20 000 medlemmer av terrorgruppene al-Gama’a al-Islamiyya (den Islamske Gruppen) og Jihad i egyptiske fengsler.

Etter en avtale mellom gruppenes ledere og myndighetene ble terrorsjefene sendt rundt i landets fengsler for å snakke med medlemmene i organisasjonen, for å få dem til å gi opp bruk av vold.

I 2002 hadde over 15 000 medlemmer av de to gruppene hoppet av, men ifølge rapporten forutsetter en kollektiv avhopping at terrorgruppen tror kampen er tapt, eller på vei til å bli det.

Forskerne skriver også at en slik kollektiv avhopping forutsetter at terrororganisasjonen har et tydelig og klart hierarki med sterke ledere på  toppen.

Kilder: 

Prisons and Terrorism: radicalisation and De-radicalisation in 15 countries, ICSR og START 

Tore Bjørgo og John Horgan, Leaving terrorism behind: individual and collective disengagement, Routledge, 2009