Like før klokken åtte tirsdag sprengte to bomber i avgangshallen i Brussel lufthavn Zaventem.  En knapp time senere smalt det i metrostasjonen Maelbeek, like ved distriktet hvor flesteparten av EUs byråkrater har sine kontor.

Minst 31 mennesker har mistet livet i angrepene, og 250 mennesker skal være skadet, ifølge NTB. Terrororganisasjonen ISIS har tatt på seg skylden for angrepene. 

Belgia har flere fremmedkrigere per innbygger enn noe annet land i Europa, ifølge tall fra belgiske myndigheter som ble gjengitt av den belgiske rikskringkasteren RTBF. Hele 450 belgiere har reist til Syria og Irak for å kjempe i de siste årene, og det er kun de myndighetene har oversikt over. 197 av dem er fra Brussel, mens 195 kommer fra Flanders. 

Myndighetene vet at 117 av fremmedkrigerne skal ha kommet tilbake til landet i live.

En av dem er 24 år gamle Najim Laachroui, som nå er ettersøkt etter terrorangrepene i Brussel. Han reiste til Syria som fremmedkriger i februar 2013. Laachroui knyttes også til terroangrepet i Paris i november, hvor 130 mennesker ble drept.

Pålitelige tall

Belgia, med sine beskjedne 11 millioner innbyggere, har dermed også flere returnerte fremmedkrigere per innbygger enn noe annet europeisk land. PST anslår at rundt 80 nordmenn har reist til Syria eller Irak for å kjempe de siste årene. Rundt 30 av dem skal ha returnert, ifølge Aftenposten

Det er ikke alle som mener det høye tallet på fremmedkrigere nødvendigvis betyr at det er færre i andre land. Rik Coolsaet, professor i internasjonale studier ved Universitetet i Ghent, mener at det relativt høye tallet på fremmedkrigere kan skyldes at belgiske myndigheter faktisk har et tall som er til å stole på, der andre land ikke har det. 

– Belgia har gode sikkerhetstjenester som er heldige nok til at de jobber i et lite land med små byer. Det er mye enklere å få innsikt i hva som foregår her. Tallene er til å stole på. Andre steder er ikke det alltid tilfelle, sier han til avisen The Guardian.

Også mange fremmedkrigere for ti år siden

Det har vært belgiske jihadister med høy status internasjonalt siden 1990-tallet, da lederen for algeriske Groupe Islamique Armé (GIA) flyktet til landet sammen med flere andre medlemmer. I 2004 var byen Maaseik hjem til medlemmene av Groupe Islamique Combattant Marocain (GICM), som deltok i angrepet på et tog i Madrid, hvor 191 mennesker døde. 

Belgiske og franske fremmedkrigere utgjorde også rundt en fjerdedel av de knapt 100 europeerne som reiste for å kjempe i Irak og Afghanistan på midten av 2000-tallet, ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Studies in Conflict & Terrorism i 2015.

• Les også: – Næringsliv og terror styrer bistand

Studien viser at de fleste av disse ikke var involvert i terrorhandlinger i Europa etter de kom tilbake fra Irak og Afghanistan, selv om et fåtall senere ble med i organisasjoner som utførte angrep på europeisk jord. 

Feilslått immigrasjon og et delt land

Flere ledende eksperter innen jihadisme og radikalisme har forsøkt å forklare hvorfor nettopp lille Belgia har blitt slikt et yndet arnested for fremmedkrigere. 

Den belgiske forskeren Montasser Alde’emeh mener det hele skyldes at unge muslimer i Belgia i stor grad føler seg utenfor det belgiske samfunnet. Den feilslåtte immigrasjonen til landet har gitt radikalismen god grobunn i den etnisk nordafrikanske minoritetsbefolkningen, som har slått seg ned i landets forstader.

– Hoveddelen av syriafarerne er fra 16 til 26 år. Dette er 11.september-generasjonen. De har vokst opp i en polarisert verden der den eldre garde sitter hjemme og ser Al Jazeera. De følger ikke med på belgiske medier. De går i moskeen der en samler inn penger til Syria eller folk i Irak. Når frustrasjonene vokser fordi de selv føler seg utenfor, så faller de lett for et radikalisert budskap, sier han i et intervju med Aftenposten.

• Les også: Slik er de ulike typene terrorister

Det er også blitt foreslått at føderalstaten Belgia er en av grunnene til at terrornettverk trives der. Belgia er delt inn i ti provinser som alle har en stor grad av selvstyre. Bare i hovedstaden Brussel er det 19 kommuner og seks politidistrikt.

– Belgia er en føderalstat, og det er alltid en fordel for terrorister. Når du har flere lag med myndigheter hindrer det flyten av informasjon mellom etterforskerne, sa Edwin Bakker, som leder Center for Terrorism and Counterterrorism (CTC) ved Universitetet i Leiden i Nederland til Reuters i fjor.

Terrorister med høy status

Petter Nesser, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), har forsket på europeisk jihadisme og har tidligere vært tydelig på at det ikke holder å se radikalisering i Belgia som et isolert fenomen. For å forstå de belgiske terroristene må man prøve å forstå hvordan nettverkene i Belgia jobber sammen med andre nettverk i Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. 

– Jeg tror Belgia er blitt viktig fordi det er blitt et stort nok antall personer der med høy status, autoritet og krigserfaring som klarer å mobilisere nettverk, sa Nesser i et intervju med forskning.no i fjor.

Han mener også det legges for mye vekt på den sosiale og økonomiske bakgrunnen til terroristene, i stedet for å se på hvilke roller de oppfyller i organisasjonen.

Liten bydel knyttes til store terrorhandlinger

En liten bydel ved navn Molenbeek er grunnen til at nettopp sosiale og økonomiske forhold kommer opp hver gang noen snakker om terrorisme i Belgia. 40 prosent av de 100 000 som bor i Molenbeek er arbeidsledige. 

Tre av de åtte gjerningsmennene bak terrorhandlingene i Paris i november 2015, hadde sterke bånd til Belgia. Abdelhamid Abaaoud, mannen som planla angrepet hvor 130 mennesker mistet livet og 368 ble skadet, var født i Belgia og levde store deler av livet sitt i bydelen Molenbeek. Abaaoud reiste til Syria i 2014, hvor han deltok i krigshandlinger med terrororganisasjonen ISIS.

En av de andre gjerningsmennene, Salah Abdeslam, som unnslapp franske myndigheter etter angrepene ble nylig arrestert i den samme bydelen, hvor han også hadde bodd i store deler av livet sitt.

Den første gangen terrororganisasjonen ISIS angrep Europa, skjedde det i Brussel. Fire personer ble drept på det jødiske museet i Brussel, da franskmannen Mehdi Nemmouche gikk til angrep bygningen med et automatvåpen i mai 2014. Mehdi Nemmouche hadde tilbrakt et år som fremmedkriger i Syria, og skal ha bodd i Molenbeek før han utførte angrepet.