Politibetjenter i Aarhus hjelper gjengmedlemmer som vil ut av kriminalitet ved å være til stede når det virkelig gjelder.
(Foto: Per Ryolf/Flickr)
Tidligere gjengmedlemmer knytter seg til politibetjenter
– Det er ganske unikt, sier dansk forsker om båndet mellom gjengmedlemmer og politifolk.
Vanligvis avskyr de politiet.
Men når voldelige gjengmedlemmer fra sosialt utsatte boligområder i Aarhus i Danmark får hjelp til å droppe det kriminelle gatelivet gjennom kommunens exit-program, bygger de opp et helt spesielt tillitsbånd til politifolk.
Det viser en ny studie publisert i tidsskriftet Genealogy.
Politifolkene er ansatt i noe som kalles exit-programmet. Dette er et tiltak som skal hjelpe gjengmedlemmer med å forlate det kriminelle miljøet i Danmark (se egen faktaboks). Her skal politifolk sørge for sikkerheten til avhoppere fra gjengmiljøene, noe som innebærer at de stiller opp hvis deltakerne står i fare for å bli involvert i en konflikt.
Etter hvert begynner gjengmedlemmene å stole på politifolkene:
«Jeg har mange tanter som bor i mitt gamle strøk, men de spør meg aldri hvordan jeg har det. Jeg kjørte rundt i boligområdet for å beskytte alle. Jeg patruljerte, og det var for dem», sier en avhoppet gjengleder, som går under navnet AK, i et intervju i den nye studien.
Exit-programmet i Aarhus
Exit-programmet i Aarhus ble etablert i 2011 da regjeringen vedtok at det skulle settes ned exit-enheter i politidistrikter med behov for en målrettet innsats rettet mot gjengmedlemmer som vil forlate det kriminelle miljøet.
I Aarhus drives programmet av forebyggelsesseksjonen i Østjyllands Politi i samarbeid med Avdeling for Unge, Job og Uddannelse i Aarhus kommune.
For å bli tatt opp i programmet, må de kriminelle vise at de er motivert for å bli lovlydige.
I programmet hjelper sosionomer deltakerne med praktiske utfordringer som jobbsøking og flytting. Politifolk sørger for sikkerheten.
«Men de spør meg aldri hvordan jeg har det, så fuck det, jeg besøker dem aldri. Ole (sosialarbeider) og Stefan (politibetjent) var der for meg da ingen andre bekymret seg for meg. Det viste meg at de brydde seg», fortsetter han.
Gjengmedlemmer knytter bånd til politifolk
Stefan og de andre politifolkene og sosialarbeiderne hjelper gjengmedlemmene vekk fra gata, mener Mette-Louise E. Johansen. Hun er forsker ved VIVE – Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd i Danmark og står bak den nye studien.
– Politifolkene er til stede og hjelper exit-deltakerne når de befinner seg i kritiske og livsfarlige situasjoner, forteller Johansen.
I fem måneder var Johansen med politifolk på jobb i exit-programmet. Hun har også intervjuet sju gjengmedlemmer som fikk hjelp i programmet.
– Det var interessant å se hvordan de bygget opp tillit og tette bånd til politifolkene. Opplevelsen av å være truet delte de nå med politiet i stedet for andre gjengmedlemmer, forteller hun.
Oppfattes som omsorgspersoner
I politifolkenes arbeidsbeskrivelse står at de skal sørge for deltakernes sikkerhet og hjelpe dem, hvis de er i fare.
Men i realiteten gjør de mye mer enn det rent praktiske, mener Johansen.
– I den nære relasjonen blir de tidligere gjengmedlemmene kjent med andre verdier. De lærer om en tilværelse de selv kan skaffe seg, forklarer forskeren.
Betjentene legger ikke fra seg jobben når de kommer hjem. De kan bli oppringt etter arbeidstid, for det kan hele tiden oppstå situasjoner der det er behov for dem.
– Det er helt avgjørende for å vinne tillit. Knivstikking og gjengoppgjør foregår ikke nødvendigvis mellom klokken 08.00 og 16.00, sier Johansen.
Spesielt i perioder der konfliktnivået mellom gjengene er høyt, er det mye å gjøre for medarbeiderne i prosjektet. En av dem forteller om det i et intervju:
«Jeg husker at jeg drev hagearbeid hjemme, men hadde telefonen med meg hele tiden […] Den sommeren var det ingen som hadde fri.»
«Det er ganske unikt»
Line Lerche Mørck er en annen dansk forsker som har arbeidet med denne problematikken.
Hun mener det er avgjørende at gjengen blir avløst av nye fellesskaper.
Mørck har lest Johansens studie. Hun er overrasket over at gjengmedlemmene fra såkalte gettoområder i Aarhus knytter tette bånd til politifolkene.
– Når de gir støtte i livstruende og voldsomme situasjoner, skaper de nye bånd, sier Mørck, som er professor ved Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse ved Aarhus Universitet.
– Det er ganske unikt, legger hun til.
Mørck mener den nye studien er spennende og forteller at gjengmedlemmer tradisjonelt har et veldig anstrengt forhold til politiet. Det gjelder både gjenger fra minoritetsmiljøer og motorsykkelgjenger.
– De har stor mistillit til politiet, og det er en enorm barriere å ringe til politiet for å få hjelp, sier hun.
Nye fellesskap er avgjørende
Tillit og tette relasjoner til politifolk og sosialarbeidere er imidlertid neppe nok til å holde gjengmedlemmer unna gatelivet på lang sikt.
Nye fellesskap er avgjørende, forteller både Line Lerche Mørck og Mette-Louise E. Johansen.
For det kan være veldig ensomt å forlate de sterke fellesskapene i det kriminelle miljøet.
«I gjengen hadde jeg en sterk følelse av å høre til. Da jeg forlot den, ble jeg en fremmed. Jeg hørte til på gata og i familien», sier den tidligere gjenglederen AK i et intervju.
«Jeg var bare en blant alle de andre «araberne» på gaten. Så ble jeg en fremmed i forstedene uten familie, uten venner, uten historie», fortsetter han.
Noen avhoppere har flere tilbakefall. Noen kommer seg aldri ut, forteller Mette-Louise E. Johansen.
– Det kan ta flere år. Gatelivet frister, konstaterer hun.
Referanse:
Mette-Louise E. Johansen. Intimate Belonging–Intimate Becoming: How Police Officers and Migrant Gang Defectors Seek to (Re)shape Ties of Belonging in Denmark, Genealogy. 2022. DOI: 10.3390/genealogy6020040
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
