Anmeldelser av politivold i Sverige henlegges oftere hvis ansvarlig politiadvokat er mann.
Anmeldelser av politivold i Sverige henlegges oftere hvis ansvarlig politiadvokat er mann.

Politivold henlegges oftere av mannlige politiadvokater

Anmeldelser av politivold blir oftere etterforsket når politiadvokaten er kvinne, viser svensk studie. Mannlige kolleger henlegger langt flere saker. - Interessant om hvordan statens makt blir utøvet, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.

Publisert

De siste månedene har det vært demonstrasjoner og opptøyer mot politivold over store deler av verden, etter at afroamerikanske George Floyd døde under en politiarrestasjon i Minnesota.

Forskere har nå kartlagt hva som skjer i saker der politifolk har blitt anmeldt for voldsbruk i Sverige.

De ville finne ut om anmeldelser mot politifolk ble behandlet forskjellig i påtalemyndigheten, avhengig av hvilket kjønn politiadvokaten har.

De fant betydelige forskjeller.

Studien er nylig publisert i tidsskriftet PLOS ONE og er utført av Kristine Eck ved Institutt for freds- og konfliktforskning på Universitetet i Uppsala og Charles David Crabtree ved Dartmouth College i USA.

Undersøkte over 2000 politivoldssaker

Forskerne undersøkte 2304 anmeldelser mot polititjenestemenn i Sverige fra 2013 til 2016. Det tilsvarer omlag 580 anmeldelser i året i snitt.

Anmeldelsene gjaldt bare voldsbruk, eller «misshandel» på svensk.

De fleste anmeldelsene kom i kjølvannet av arrestasjoner eller politiaksjoner.

Når politiet i Sverige får inn anmeldelser om politivold eller andre overtredelser begått av kolleger, blir saken først vurdert lokalt. En påtaleansvarlig vurderer om anmeldelsen er juridisk holdbar, og om det fins dokumentasjon.

Noen av anmeldelsene skyldes mangel på kunnskap om hva en politibetjent har lov til å gjøre i tjenesten. Saker som typisk blir henlagt lokalt, er klager fra folk som mener de er utsatt for overgrep fordi de ble påsatt håndjern under en arrestasjon.

Arbeider atskilt fra resten av politiet

De sakene som går videre, blir vurdert av en ny påtaleansvarlig politiadvokat hos Särskilda åklagarkammaren, SÅK. Det tilsvarende den norske Spesialenheten for politisaker.

Politiadvokaten avgjør om saken skal bli etterforsket eller ikke.

Ansatte i SÅK arbeider adskilt fra resten av politiet og påtalemyndigheten.

Hvem som blir påtaleansvarlig i de ulike sakene rullerer, navnene blir trukket tilfeldig ut fra en personalbase.

Siden sakene blir tilfeldig fordelt, kunne forskerne utelukke skjevheter som skyldtes forutinntatthet ved at politiadvokatene plukket seg ut visse saker.

I løpet av fireårsperioden som studien omfattet, var elleve mannlige og åtte kvinnelige politiadvokater involvert i sakene. Gjennomsnittsalderen deres var 58 år.

Menn henla langt flere klager

De fleste anmeldelsene ble etterforsket. Dette gjaldt for 1556 av sakene, som utgjør 68 prosent. Den påtaleansvarlige bestiller innhenting av mer bevis, som videoopptak, legerapporter og lignende.

Eck og Crabtree analyserte sakene for om det var forskjeller mellom henleggelser og etterforskninger om påtaleansvarlig var kvinne eller mann.

Resultatene viste at kvinnelige påtaleansvarlige satte i gang etterforskning i nesten åtte av ti anmeldelser. Mannlige igangsatte etterforskning i bare i seks av ti saker.

Mannlige politiadvokater henla altså hele 40 prosent, mens deres kvinnelige kolleger henla bare 12 prosent av sakene.

Skjønn kan ha mye å si for utfallet

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen i Norge, synes studien er interessant.

- Den sier ikke noe om årsakene til forskjellene, men viser en tendens. Mange avgjørelser i det offentlige innebærer utøvelse av skjønn, og hvem som tar avgjørelsen i saken, kan ha mye å si for utfallet, sier Merete Smith til forskning.no.

- Målet bør være mest mulig objektive avgjørelser i slike saker, sier Smith.

Hun legger til at det alltid er interessant med forskning som gir kunnskap om hvordan statens makt blir utøvet.

- Vi kan ikke se bort fra at man vil kunne se lignende tendens dersom man foretok en tilsvarende undersøkelse i Norge, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.
- Vi kan ikke se bort fra at man vil kunne se lignende tendens dersom man foretok en tilsvarende undersøkelse i Norge, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.

Kan ikke se bort fra lignende skjevheter i Norge

Smith understreker at hun ikke kjenner det svenske systemet godt nok til å si hvor annerledes rutinene er der, enn i Spesialenheten for politisaker i Norge.

Men i Norge skal politivoldssaker som anses tilstrekkelig etterforsket og opplyst, godkjennes av sjefen for spesialenheten, før vedtak om henleggelse eller tiltale, forklarer hun.

- Man skulle dermed gå ut fra at det bidrar til enhetlig behandling i sakene, sier hun.

Smith kjenner ikke til lignende studier her i landet.

- Vi kan ikke se bort fra at man vil kunne se lignende tendens dersom man foretok en tilsvarende undersøkelse i Norge, sier Smith.

forskning.no ba Spesialenheten om en kommentar til den svenske studien.

De kunne ikke vurdere om de skulle gi en kommentar på grunn av ferietid og arbeidspress, opplyser juridisk rådgiver Liv Øyen ved Spesialenheten, i en epost etter to virkedager.

Vet ikke årsaken

Selv om de fant tydelig forskjell i andelen henleggelser mellom kjønnene, er det ikke nødvendigvis en årsakssammenheng, understreker forskerne.

Dataene og studiedesignet kan ikke forklare årsaken til at kvinnelige påtaleadvokater oftere setter i gang etterforskning, ifølge forskerne.

En mulig forklaring er at kvinnelige påtaleadvokater kan ha behov for å fremstå som tøffe mot lovbrytere, for å oppveie stereotype oppfatninger om at kvinner er svake, skriver forskerne i studien.

Flere studier har vist at kvinner er flittigere til å utføre oppgaver. Studier av personlighetstrekk viser at kvinner ofte er mer pliktoppfyllende enn menn.

Men det kan også være at kvinnelige og mannlige påtaleansvarlige har fordommer i ulike retninger - enten overfor politifolkene, klagerne eller selve situasjonen som utløste klagen.

Mer forskning kan avdekke om personlige erfaringer og partiskhet spiller inn, mener forskerne.

I perioden som studien pågikk, var basen med mannlige politiadvokater stabil, mens det ble flere kvinnelige politiadvokater.

Rekrutteringen var muligens et forsøk på å oppnå mer kjønnsbalanse i etaten.

Få falske anklager

Forskerne valgte å gjøre studien i Sverige, fordi det er blant landene i verden med mest likhet mellom kjønnene.

Om de fant kjønnsforskjeller der, ville det være lettere å generalisere enn om de undersøkte samme tema i andre land med mer forskjeller mellom kjønnene.

Erstatningsnivået for politivold er dessuten vanligvis lavt, noe som gjør at falske anklager mot politimenn er mindre sannsynlig i Sverige enn i andre land. Derfor gikk forskerne ut fra at det var få av klagene som var falske.

Norske forhold

Spesialenheten for politisaker i Norge

I Norge skal ikke-straffbare, kritikkverdige forhold ved arrestasjoner og lignende, meldes til politimesteren i det aktuelle politidistriktet.

Straffbare handlinger begått av politifolk i tjeneste meldes til Spesialenheten for politisaker. Denne enheten jobber atskilt fra resten av politiet.

Skytevåpen, seksuell omgang, ulovlig søk

Spesialenheten for politisaker henla halvparten av anmeldelsene i 2019, ifølge egen årsrapport. Av ialt 1218 behandlede saker, ble det reagert i 57 saker med forelegg, tiltale, påtaleunnlatelse eller tilståelsesdom. Det tilsvarer fem prosent.

42 tjenestepersoner ble ilagt straffereaksjon, som bøter på flere tusen kroner.

De aller fleste av disse sakene gjaldt urettmessig søk i politiets registre og uaktsom kjøring i forbindelse med utrykning. Noen få saker handlet om uforsiktig omgang med skytevåpen, brudd på taushetsplikt, promillekjøring.

En sak gjaldt kroppskrenkelse med halsgrep på en arrestant, for å true til seg biometrisk tilgang til mobiltelefon. Tjenestepersonen vedtok forelegg på 20 000 kr.

Politiets utlendingsenhet ble ilagt foretaksstraff på 100 000 kroner i forbindelse med en uttransport til Somalia.

5 politifolk for retten

Fire ansatte og en pensjonert politibetjent ble stilt for retten for straffbare forhold i tjenesten i 2019. To av dem skal ha skaffet seg seksuell omgang gjennom misbruk av stilling. Straffen i den ene saken ble fengsel i åtte måneder og oppreisning på 60 000 kr. Den andre er anket til Høyesterett.

To saker om promillekjøring endte etter tilståelsesdommer med tap av førerkort i flere måneder, bøter og betinget fengsel.

Den siste saken er ankesaken mot Eirik Jensen for narkotikasmugling og korrupsjon, som endte med domfellelse på 21 års fengsel i juni i år, se VG.

I tillegg sendte Spesialenheten 39 saker over til de lokale politidistriktene for såkalt administrativ vurdering.

Når personer blir alvorlig skadd eller mister livet, setter Spesialenheten igang umiddelbar etterforskning. Ni slike saker ble igangsatt i 2019. Av disse ble tre henlagt som intet straffbart forhold ansees bevist. Seks saker var fortsatt under etterforskning da årsrapporten ble skrevet.

Referanser:

K. Eck, C. Crabtree: Gender differences in the prosecution of police assault: Evidence from a natural experiment in Sweden. PLOS ONE, 22. juli 2020.

Spesialenheten for politisaker: Spesialenhetens årsrapport 2019.