Tirsdag ble det kjent at politiet i 16 land har gått til en storstilt koordinert aksjon. De har arrestert godt over 800 personer, ni av dem i Norge.

Disse hadde lite til felles, annet enn hadde tatt i bruk den krypterte meldingstjenesten Anøm for å planlegge lovbruddene sine.

Men tjenesten var ikke lagd av vanlige programmerere. De som sto bak var informanter styrt av amerikanske FBI.

Dermed kunne politiet i flere land overvåke kommunikasjonen mellom alle som brukte tjenesten. Aksjonen blir kalt Trojan Shield. Direktøren i Europol kaller det hele et sjeldent gjennombrudd, ifølge VG.

– Det er et stort antall timer som er lagt ned i denne aksjonen, sier politioverbetjent og forsker Maren Eline Kleiven ved Kripos. Hun har doktorgrad i internasjonalt politisamarbeid, og jobber ved avdelingen som har ansvaret for det internasjonale politisamarbeidet opp mot Interpol og Europol.

Lovbrudd planlegges på nett

De siste årene har det skjedd en markant endring i hvor lovbrudd planlegges og utføres. Mye av kriminaliteten har flyttet seg fra fysiske åsted til digitale rom. Svindel og overgrep skjer oftere på nett, og på tvers av landegrenser.

Kripos har dermed fått et økt behov for spisskompetanse for å kunne etterforske slike kompliserte lovbrudd. Dette var temaet for et foredrag Maren Eline Kleiven holdt på Politihøgskolens forskningskonferanse 2021 i forrige uke.

Politiutdanningen bør henge med i utviklingen, mener Kleiven ved Kripos.

Stiller nye krav til politiet

Norsk politi var en av de første i verden med bachelorgrad. Alle går gjennom den samme generelle, treårige bachelorutdanningen.

Men kravene til hva politiet bør ha av kunnskap, har endret seg. Fokuset må endres i takt med utfordringene, ifølge Kleiven.

– Økonomisk kriminalitet som bedrageri, tyveri og hvitvasking foregår nå i større grad på nett. Det samme gjelder seksuelle overgrep mot barn, sa Kleiven.

Mobbing og trusler har vokst veldig i omfang på sosiale medier, ofte med fysisk vold som følge, påpekte Kleiven.

Forebygging av kriminalitet blant ungdom er også mer krevende i dag enn for ti år siden, slo hun fast.

Dette stiller krav til at politiet har god digital kompetanse. Politiutdanningen bør derfor endres. Studentene bør få tilbud om valgfri spesialisering i utdanningsløpet, mener Kleiven.

Bestiller overgrep i Manila fra Norge

En annen utfordring er at kriminaliteten nå er grenseløs. Den utføres på tvers av landegrenser.

Politioverbetjent Kleiven jobber ikke bare opp mot Interpol og Europol, men også NLO. Dette er nordiske politiansatte som er utplassert i hele verden. De koordinerer etterforskning der nordiske kriminelle er involvert, med lokalt politi.

– Vår norske liaison-offiser i Manila får ukentlig saker på sin pult, om gjerningsmenn som sitter i Norge eller andre nordiske land og bestiller overgrep i Filippinene, fortalte Kleiven.

Tilsvarende får deres norske politiansatte i London en rekke økonomisaker med forgreininger til eller fra Norden. London er et knutepunkt for slike saker.

Mer flyt av kriminelle over grensene

I tillegg har EU og Schengen-avtalen gjort at kriminaliteten er blitt mer internasjonalisert. EU betyr mer mobilitet og kriminalitet på tvers av landegrensene.

– Vi får gjenger av mobile vinningskriminelle fra utlandet, som beveger seg hurtig mellom distrikter i Norge, fortalte hun.

Disse er involvert i korrupsjon, narkotikasalg, svart arbeid og menneskehandel. Dette er etterforskningsmessig krevende, og fordrer godt internasjonalt politisamarbeid, ifølge Kleiven.

Saker henlegges i distriktene

Kripos ser også en økende trend av organiserte kriminelle fra Norden som har etablert store nettverk i utvalgte land og regioner. Disse samarbeider tett om kriminalitet.

Biler, utstyr og nettet kan knyttes til utlandet.

– Mange slike saker blir henlagt eller unngått i distriktene på grunn av manglende kompetanse eller trygghet i hvordan man skal behandle slike saker, sa Kleiven.

Kleiven mener vi må stille spørsmål ved om politiet i dag er rustet til å håndtere mengden av denne typen kriminalitet. De trenger mer kunnskap og kompetanse for å etterforske en sak som strekker seg over landegrensene.

Alle bør ikke bli like gode på alt

Politihøgskolen bør vurdere fagkretsen på utdanningen. De bør vurdere gamle fag mot nye fag, mener Kleiven.

– Bør alle studentene ta alle fag? Bør alle bli like gode på alt? Nei, svarte hun på disse spørsmålene.

Kleiven mener politiet i dag rekrutterer for smalt, og at det ikke bør være like opptakskrav for alle.

Forebyggerne og etterforskerne ved Nasjonalt cyberkrimsenter, NC3 ved Kripos, trenger mange kompetente politifolk.

– De trenger ikke løpe, svømme langt eller løfte tunge vekter, understreket Kleiven.

NC3 er politiets nasjonale senter for forebygging, avdekking og bekjempelse av trusler og av kriminalitet i det digitale rom. Senteret utvikler metoder og gir bistand til politidistriktene samt etterforsker egne saker innen cyberkriminalitet.

Det trengs også en annen type kompetanse hos de som skal jobbe ved operasjonssentraler, desken hos Kripos eller være etterforskere i distriktene, tilføyde hun.

Mer spesialisering

Politireformens mål var å bygge sterke fagmiljøer med spisskompetanse.

– Dette bør reflekteres i politiutdanningen også, sa Kleiven.

Hun mener det bør bli mer fokus på spesialisering i siste smester av tredje studieår, slik det er i andre utdanninger på slutten av utdanningsløpet.

Anbefalingen er at studenten bør kunne velge mellom ulike studieretninger i det siste halvåret.

– Da bør de få velge mellom operativ, etterforskning, forebygging og krim i det digitale rom, sa Kleiven.

Dette gir også mulighet til å inkludere dyktige fagpersoner som i dag er utestengt fra politiet, som for eksempel de som har et fysisk handikap, påpekte hun.

Referanse:

Politihøgskolens forskningskonferanse 2021: Politiutdanning i nåtid, fortid og fremtid. 3. og 4. juni 2020. Dag 2.