I fjor skjedde det sju drap i løpet av de tre første månedene, det samme som året før. Kripos bekrefter at det så langt i år ikke er registrert en eneste drapshandling.

– Det er ikke registrert noen drap så langt i 2021. Det kan være mange årsaker til dette, og koronarestriksjoner kan være en av flere årsaker, sier leder for voldsseksjonen Vibeke Schei Syversen ved Kripos til NTB.

De siste årene har vært mellom fire og åtte drap i årets første tre måneder. I 2014 skjedde første drap 21. januar, mens det i de øvrige årene alltid er registrert drapssaker i løpet av årets første dager.

For tidlig for konklusjoner

Relativt sett skjer det få drap i Norge, og tendensen de siste årene har vært stabilt lav. I hele fjor ble 31 mennesker drept i Norge. De siste sju årene har det likevel aldri gått så lenge som nå uten at et eneste drap er registrert, viser NTBs oversikt som holdes fortløpende oppdatert.

– Det er relativt få drap i Norge hvert år, og det er små tall. Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner med et så kort tidsintervall, men det er selvfølgelig positivt at det ikke har vært noen drap så langt i 2021, sier Syversen videre.

– Som å holde pusten

Drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Oslo er ekspert på vold og drap i nære relasjoner. Hun tilskriver den uvanlige situasjonen koronapandemien.

– Dette er litt som å holde pusten, men det er godt nytt og bedre enn jeg med mine kvalifikasjoner kunne håpet på, sier Ottesen til NTB.

Hun påpeker imidlertid at det kan skjule seg mørketall når det gjelder dødelig vold og spesielt vold mot små barn under de spesielle tidene som rår, hvor mange er isolert og har fått økonomien kraftig påvirket av pandemien.

Advarer om endring

– I alle land er dette drapskategorien med mest mørketall, også i Norge. Å isolere småbarnsfamilier som sliter økonomisk, vet vi øker risikoen for vold og overgrep mot barn, sier Ottesen.

Hun vil advare mot at den positive utviklingen kan snu når mange nok er vaksinert og samfunnet kan åpne opp igjen. Da vil mange kvinner igjen få sosial og økonomisk mulighet til å gå fra mennene sine, noe man vet er den settingen hvor flest partnerdrap skjer. Risikoen kan også øke for de familiedrap som skjer når menn sliter økonomisk.

– Alle er hjemme nå. Så lenge en har en opplevelse av at alle er i samme båt, er ting stabile. Det er når oppmykingen skjer og de økte forskjellene kommer til syne at kontrasten kan bli større. Når flere vender tilbake til jobb mens noen har mistet jobben og sitter igjen hjemme. Dette er forhold vi vet kan utløse drapshandlinger, sier Ottesen.

(©NTB)