En følelse av strengere straffer

Fremskrittspartiet går hardt ut i den kriminalpolitiske debatten og krever høyere straffer. Det hevdes at dagens straffenivå ikke stemmer overens med folks rettsfølelse, men hva betyr egentlig det?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"I disse dager holder forskere ved UiO på med en studie av nordmenns syn på straff. En lignende studie fra Danmark viser at folk flest vet svært lite om ulike straffenivåer og domstolenes begrunnelser. (Foto: Oslo Fengsel/Knut-Erik Rønningen)"

Studerer nordmenns rettsoppfatning:

Den pågående norske studien ledes av Leif Petter Olaussen og består av to undersøkelser.

Den ene er en spørreundersøkelse hvor folk skal si hva de synes er passende straff i seks ulike saker.

Forskerne spør også deltagerne om hva de tror domstolene vil dømme.

Det gis opplysninger om gjerningspersonene, og dette skal varieres slik at man får vite hva folk legger vekt på.

I den andre delen av undersøkelsen skal forskerne forsøke å fange opp selve resonnementene og hvordan folk tenker om straff.

Forskerne skal samle mellom 9 og 12 grupper med rundt 10 deltagere i hver, og deltagerne skal diskutere hva de synes er passende straff i fire av de seks sakene i spørreskjemaet.

Utgangspunktet for diskusjonene vil være film av en rettsforhandling som stoppes før straffen diskuteres i retten.

Sakene som deltagerne skal se på er blant annet en voldtektssak, en voldssak, et ran, og et tilfelle av narkotikasmugling.

Halvparten av studien finansieres av Justisdepartementet.

Både Frp og SP skriver i sine partiprogrammer at straffenivået for mange typer forbrytelser ikke harmonerer med befolkningens rettsfølelse, eller rettsoppfatning.

Partiene ønsker derfor høyere strafferammer og en gjennomgang av straffelovgivningen.

Også Krf mener straffenivået må heves i drapssaker, voldssaker, voldtektssaker og saker som gjelder overgrep mot barn.

Står vi ved et veiskille?

Eirik Hammersvik, forsker ved  Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, lurer på om vi nå står foran et veiskille i norsk kriminalpolitikk, og om vi er i ferd med å endre holdning til hvorfor vi straffer mennesker.

- Vi ser i større grad at straff begrunnes med uskadeliggjøring, og det ser vi særlig i gjengangerstraffene. Politikerne er ikke lenger like redde for å bruke uskadeliggjøringsargumentet, sier han.

Med uskadeliggjøring mener han rett og slett å låse forbrytere inne slik at de ikke kan begå lovbrudd, i stedet for å legge vekt på rehabilitering.

Han mener problemet med uskadeliggjøringstanken er at fangene skal ut igjen. Når vi i tillegg vet at fengselet fungerer som en kriminalitetsskole, så sier han at å låse mennesker inne kun er en utsettelse av problemet.

- I USA har de løst dette ved å senke terskelen for å idømme livstidsfengsel, både for barn og voksne. I sin ytterste form er derfor dette argumentet blottet for humane verdier og idealer.

- Ikke vitenskapelig begrep

Hammersvik forteller at allmenn rettsoppfatning ikke er et vitenskapelig begrep like mye som det er et politisk begrep.

- Enkelte mener det samme kan sies om begrepet allmennprevensjon, sier han.

- Etter hvert som kriminalfeltet har blitt stadig mer politisert, har begge disse begrepene blitt brukt av politikere for å legitimere mer bruk av straff på en slags demokratisk måte, uten at noen helt vet hva det vil si.

Danskers syn på straff

En dansk undersøkelse fra 2006 prøvde å finne ut av hva den allmenne rettsfølelsen egentlig var for noe, og kom først og fremst frem til at dansker flest vet altfor lite om straff.

De 1400 deltagerne ble bedt om å se på syv ulike saker, fra omsetning av narkotika til uaktsomt drap. Først skulle deltagerne foreslå en passende straff for hvert av lovbruddene, og etterpå ble de bedt om å gjette hva slags straff domstolen hadde idømt.

Nesten 80 prosent av de spurte undervurderer hvor strenge domstolene egentlig er, og i de konkrete sakene dømmer folk flest mildere enn hva domstolene ville gjort.

- Når folk undervurderer domstolene, kan dette skyldes at denne type saker nesten aldri omtales i mediene. Her leser man bare om de store, spektakulære og oppsiktsvekkende sakene om vold, voldtekt og misbruk av barn.

- De små sakene ser man aldri omtalt, og derfor konkluderer kanskje mange med at her straffes det ikke særlig hardt – kanskje blir de tiltalte bare sluppet fri. Dette er helt usynlige saker for befolkningen, og samtidig er de som saker flest, sier studiens forfatter Flemming Balvig til bladet Advokaten.

"I en stor dansk undersøkelse konkluderes det med at nesten 80 prosent av folk undervurderer hvor strenge domstolene er. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Tror nordmenn ligner

Hammersvik er enig og mener det er sannsynlig at en tilsvarende undersøkelse av nordmenns syn på straff vil ende opp med samme konklusjon.

- Poenget er at rettssystemet og politiets arbeid er så fjernt fra folk flest, og ligger såpass utenfor deres hverdag, at folk har liten innsikt i hvor mye straff faktisk blir brukt.

Hammersvik får støtte av Ragnhild Helene Hennum, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, som sier hun har inntrykk av at folk flest har forholdsvis lite kunnskap om straffenivåer for ulike lovbrudd.

- Vi har ingen gode norske undersøkelser av dette, men inntrykket er at folks kunnskaper og holdninger stemmer med Balvigs undersøkelse i Danmark, sier hun til forskning.no.

Studerer nordmenns rettsoppfatning

I disse dager holder Leif Petter Olaussen, førsteamanuensis ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, på med nettopp en studie av nordmenns oppfatning av straff.

Metodisk sett er utgangspunktet for studien det samme som i Balvigs studie, og den danske forskeren er også involvert i arbeidet med den norske undersøkelsen.

- Vi vet ikke noe

- En studie som dette er viktig fordi vi ikke vet noe om den allmenne rettsoppfattelsen her i landet, og fordi politikere, når de diskuterer lovendringer, påberoper seg at de gjør justeringer fordi loven må stå i forhold til folks rettsfølelse, sier Olaussen til forskning.no.

- Dommere bruker begrepet uten å ha særlig empiri å støtte seg til, og begrepet brukes av politikere fordi de er opptatt av at rettssystemet trenger legitimitet blant folk.

Hennum fra Institutt for offentlig rett legger til at begrepet er en type argument som kan trekkes opp og forsvare et hvilket som helst resultat, og sier at det stort sett er helt andre argumenter som brukes i retten.

Strengere straffer og mer fengsel

I 2004 ble nesten 4000 nordmenn intervjuet i forbindelse med International Crime Victims Survey. Denne undersøkelsen var Norge også med på i 1989, og da ble 1009 mennesker intervjuet.

Olaussens studie av resultatene konkluderer med at nordmenn i 2004 er mer tilbøyelige til å akseptere fengselsstraff.

En annen undersøkelse, gjort av advokatbransjebladet Juristkontakt, viser at 80 prosent av nordmenn vil ha strengere straffer, og det er de yngste som er strengest.

Olaussen mener folks synsing om straffenivåer er unødvendig.

- Det er tøys å spørre folk om straffer er for milde eller for strenge, fordi folk ikke vet hva straffene er, og da kan man ikke vente et fornuftig svar. De vet lite blant annet på grunn av medienes selektive valg av hvilke saker de dekker.

"Det er særlig grov vold, drap, barnemishandling og voldtekt som trekkes frem som eksempler på forbrytelser som har for lave straffer her i landet. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

- Fengsel fungerer ikke

Hammersvik mener politikernes holdning til straff i for stor grad handler om økt bruk av fengsel, og peker på at forskning helt tilbake til sekstitallet viser at fengsel ikke fungerer som en forbedringsanstalt. Han mener problemet er at fengsel og straff blir et enkelt og populistisk svar på et sammensatt spørsmål.

- Hvis poenget med fengsel er å få mennesker til å tilpasse seg samfunnet, så er det ulogisk å stenge mennesker ute av samfunnet.

- Dersom intensjonen er frihetsberøvelse, så fungerer fengsel, men da kommer spørsmålet; hva er intensjonen med frihetsberøvelsen og hva er dens konsekvenser?

Professor Hennum legger til at det ikke finnes noe empirisk belegg for å si at det har blitt mildere straffer, og sier at voldtekt og drap faktisk straffes hardere i dag enn for 25 år siden. Hun spør også hvem det er som skal bestemme at det skal være strengere straffer.

- Det er jo ikke dommere eller bare juristene som bestemmer straffenivået. Det fastsettes av lovgiver, altså Stortinget, som vi alle har vært med på å velge.

Referanser:

Leif Petter Olaussen, Mer utbredt aksept for fengselsstraff i den norske befolkningen, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 93. Årgang, nr. 2, 2006, (PDF)

Flemming Balvig, Danskernes syn på straf, Advokatsamfunnet, 2006, (PDF)

Powered by Labrador CMS