"Facebook-drap" er et uttrykk media bruker hyppig. Men skiller disse drapene seg ut fra andre? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
"Facebook-drap" er et uttrykk media bruker hyppig. Men skiller disse drapene seg ut fra andre? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Slik brukes Facebook av mordere

Forskere viser hvordan det sosiale mediet brukes når noen blir drept.

Publisert

Ordet Facebook-drap dukker tid og annen opp i media, som regel fordi drapet har skjedd som følge av en interaksjon på nettstedet.

Men til dags dato er det lite forskning på dette feltet.

Et forskerteam fra Birmingham ville derfor undersøke om anmeldelser som involverte Facebook, skilte seg ut fra andre drap.

Verden rundt

Forskerne valgte ut 48 drapssaker fra ulike steder i verden, fra perioden 2008 - 2013, hvor det sosiale nettstedet stod sentralt i mediadekningens vinkling.

Dermed undersøkte de hvordan Facebook ble knyttet til hendelsesforløpet, i tillegg til en rekke andre faktorer som forholdet mellom offeret og gjerningsmannen, alder, kjønn, åsted og drapsårsak.

Ut i fra oversikten de lagde, kunne de se ulike kategorier ta form.

Seks ulike typer

Gjennom å kategorisere de ulike fremgangsmåtene, kunne forskerne skille mellom seks forskjellige måter nettstedet har blitt brukt i forbindelse med drap.

Den første kategorien beskriver gjerningsmannen som en som har reagert kraftig på noe som har blitt publisert på nettstedet, og dermed oppsøkerofferet som stod bak publikasjonen, ansikt til ansikt.

Flere saker viste hvordan nettstedet blir brukt av drapsmannen til å informere om sine intensjoner, for å demonstrere kontroll over offeret og situasjonen.

Forskerne fant også tilfeller hvor ondartede krangler på nett som førte til et møte og dermed til voldelige slåsskamper og drap.    

For noen gjerningsmenn, ble nettstedet brukt for å opprette en fantasiverden, hvor skillet mellom virkelighet og fantasi ble uklart og drap ble et desperat tiltak for å vedlikeholde fantasien.

Nettstedet kunne også bli tatt i bruk for å bli kjent med et offer og dermed oppfordre til et møte i virkeligheten.

En siste type bruk, var å skrive innlegg i noen andres navn. Det kunne være offerets, i et forsøk på å opprettholde illusjonen om at han eller hun fortsatt levde, eller for å overvåke personens liv.

- Facebook dreper ikke

Elizabeth Yardley, en av forskerne bak studien, vil likevel ikke påstå at slike drap skiller seg ut fra resten.

- Vi ville se om drap hvor Facebook ble omtalt som en del av saken, var annerledes enn andre drap, og vi så at det var de ikke - ofrene kjente drapsmennene i de fleste tilfellene, og lovbruddene ga gjenlyd av det vi allerede vet om denne formen for kriminalitet, sier Yardley i en pressemelding.

Hun vil heller ikke ha det til at Facebook i seg selv er ondartet.

- Sosiale nettverkssider som Facebook har blitt en del av hverdagen vår, og det er vitkig å påpeke at det er ingenting opprinnelig ondsinnet ved dem. Facebook er ikke mer skyld i disse drapene enn en kniv har i et knivdrap, mener Yardley.

- Det er intensjonene hos menneskene som bruker disse redskapene vi trenger å følge med på, konkluderer hun.  

Referanse:

Yardley, E. og Wilson, D. Making sense of ‘Facebook Murder’? Social Networking Sites and Contemporary Homicide. The Journal of Criminal Justice (2014)