Før jeg begynte som student ved Universitetet i Bergen arbeidet jeg i flere år i en IT-avdeling og erfaringen fra dette arbeidet førte til interessen for organisasjoners bruk av informasjonssystemer.

Valget av studier i informasjonsvitenskap, administrasjon og organisasjonsvitenskap samt arbeids- og organisasjonspsykologi var derfor ikke tilfeldig.

Doktorgradsavhandlingen gjenspeiler den samme interessen og bygger på forskning rettet mot informasjonssystemer i politietterforskning.

Forskningen er utført i samarbeid med Kripos (Kriminalpolitisentralen). I tillegg til å være et kompetansesenter for norsk politi etterforsker Kripos saker som gjelder alvorlig kriminalitet og organisert kriminalitet.

Politietterforskning – et komplisert puslespill

En politietterforskning består i å rekonstruere hendelsesforløpet i kriminalsaker så fullstendig og korrekt som mulig. Hendelsesforløpet fastsettes ved å beskrive hvem som gjorde hva, hvor, når, hvordan og hvorfor.

I de senere år har dette arbeidet blitt mer omfattende fordi informasjonsmengden i kriminalsaker har økt betydelig. Samtidig har den organiserte kriminaliteten økt og det har blitt lettere for lovbrytere å bevege seg mellom og begå forbrytelser i flere politidistrikter.

En politietterforskning består av forskjellige faser; informasjon samles inn, evalueres og analyseres før den sammenstilte informasjonen blir videresendt til påtalemyndighetene.

Ansatte med ulik bakgrunn behandler informasjonen; noen har politiutdannelse, andre har utdannelse innenfor fagfelt som biologi, medisin og patologi.

Informasjonsmengden kommer fra en rekke forskjellige kilder; for eksempel avhør av vitner og mistenkte, fingeravtrykk fra våpen og elektroniske spor fra telefonsamtaler.

Ikke sjelden blir en sak etterforsket av ett eller flere lokale politidistrikt i samarbeid med Kripos og/eller Økokrim som er den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Etterforskningen er således avhengig av at kommunikasjonen mellom de ulike organisasjonene og de ulike gruppene av ansatte fungerer.

Informasjonsflyt, kunnskaps- og erfaringsoverføring

Hovedmengden av informasjonen som brukes i en politietterforskning er sensitiv, kompleks og ofte et resultat av tidkrevende oppgaver. Kunnskap og erfaring blir ofte oppnådd gjennom stor personlig og arbeidsrelatert risiko.

Den enkelte ansatte eller den enkelte organisasjon kan derfor utvikle følelsesmessig eierskap til informasjonen og ikke være villig til å dele alt de vet. Imidlertid er kunnskaps- og erfaringsdeling viktig i disse organisasjonene fordi feilaktig eller villedende informasjon kan ha fatale konsekvenser.

I forskningen er et informasjonssystem definert til å bestå av både mennesker og datamaskiner og det er lagt vekt på det kulturelle aspektet. Blant annet ses den enkelte yrkesgruppe og organisasjon som bærere av en spesifikk kultur.

Grensene mellom de ulike kulturer og organisasjoner blir identifisert som punkt der sammenbrudd i kommunikasjon og informasjonsdeling kan oppstå. Disse funnene har ikke vært beskrevet tidligere. Identifiseringen av disse punktene kan bidra til at misforståelser unngås og at informasjonsflyten samt kunnskaps- og erfaringsoverføringen forbedres i fremtiden.

I tillegg til identifiseringen av sammenbruddspunktene for kommunikasjon og informasjonsdeling har jeg utarbeidet en detaljert modell som viser hvordan innhentet informasjon transformeres gjennom de ulike fasene i etterforskningen.

Modellen er bygd på en klassifisering som tar hensyn til de overordnede spørsmålene i en etterforskning: Hvem gjorde hva, hvor, når, hvordan og hvorfor? Et datamaskinbasert informasjonssystem bygd opp etter denne modellen kan brukes i opplæring av nye etterforskere samt gi støtte for den erfarne etterforskeren, spesielt i kompliserte saker der etterforskningen foregår over lang tid.

Jeg presenterte resultater fra forskningen i et prosjektarbeid der nye elektroniske hjelpemidler for politietterforskning ble vurdert. Prosjektet var satt i gang av Politidirektoratet.

Selv om forskningen har fokusert på politietterforskning, er resultatene overførbare til andre områder som har et beslutningsgrunnlag bygd opp av ulike informasjonstyper og der informasjonen transformeres gjennom beslutningsprosessen.

Referanse:

Wilhelmsen, Sonja (2009): Maximising Organisational Information Sharing and Effective Intelligence Analysis in Critical Data Sets. A case study on the information science needs of the Norwegian criminal intelligence and law enforcement community. Universitetet i Bergen. Lenke til avhandlingen