Forskeren forteller: Gatelangs etter respekt

Sveinung Sandberg har tatt doktorgraden på ungdom og minoriteter på gata i Oslo. Søken etter respekt er viktig i gatekulturen. Her forteller Sveinung Sandberg om sitt studie. 

Publisert

Prosjektet mitt er et studium av ungdommer og etniske minoriteter i gatebaserte rusmiljøer.

Studiet er kvalitativt og etnografisk, det vil si at jeg har gjort dybdeintervjuer med 60 personer og brukt en del tid sammen med dem på gata i Oslo.

Sentrale tema er kriminell gatekultur, selvpresentasjoner, hvordan sårbar ungdom blir satt utenfor samfunnet, rekruttering til tyngre rusmisbruk, salg av narkotika og bruk av vold. Relasjoner til hjelpeapparat og velferdsstat samt betydningen av populærkultur og hip-hop diskuteres også.

På jakt etter respekt

Et sentralt poeng er at marginaliserte grupper er i en kontinuerlig søken etter respekt, både gjennom å vise fram kompetanse og kunnskap fra gatekulturen og ved å bruke språk og symboler på nye og kreative måter.

Å beskrive en gatekultur har vært viktig for studier av ungdomsgjenger, dopdealere og andre kriminelle. Avhandlingen bidrar med to nye begrep til denne litteraturen.

Det første er gatekapital som beskriver kunnskapen og kompetansen i gatekulturen. Det viktigste er å kunne slåss og å ha teknisk og kunnskap om illegale rusmidler, men det er også viktig å kjenne politiets rutiner for å unngå å bli arrestert. Gatekapitalen tar tid å lære, men gir både respekt i spesielle miljø og økonomisk gevinst.

Det andre begrepet er gangsterdiskurs. Dette er en samling av fortellinger om hvor tøffe, smarte og seksuelt attraktive de unge guttene er.

Både gatekapitalen og gangsterfortellingene brukes av sårbare og marginaliserte unge gutter for å få selvrespekt og respekt av andre. Gatekulturen er imidlertid ikke den eneste kulturelle påvirkningen for ungdommene. Søken etter respekt kan også gjøres gjennom appell til mer konvensjonelle verdier, spesielt i møte med hjelpeapparatet. Dette utfordrer en homogen forståelse av kultur, og åpner for at kultur heller må forstås med utgangspunkt i hvordan den gjøres i konkrete situasjoner.

Må ha kunnskap for å hjelpe

Jeg tror vi må kjenne kriminelle miljøer og personer inngående for å kunne utvikle hjelpetiltak for dem. Det har for eksempel blitt rekruttert inn i kriminelle miljø på mange forskjellige måter og hjelpetiltak må tilpasses dette.

En stor gruppe er for eksempel drabantbyungdom som har fått en dårlig start. Et godt tiltak vil være å styrke ungdomstilbudet i drabantbyene. De litt eldre har ofte et mer grunnleggende rusproblem, og vi må også ta tak i den nye etniske dimensjon i gjengkriminaliteten.

Å jobbe mot etnisk diskriminering i arbeidslivet og legge spesielt til rette for enkelte utsatte grupper i skolen vil også hjelpe.

Ureturnerbare asylsøkere er en egen sak. De har ikke rett til opphold i Norge, men hjemlandet vil ikke ta imot dem. Disse må gis såpass greie livsvilkår at de ikke blir tvunget ut i en kriminell karriere. Det er naivt å si at de oppholder seg ulovlig i Norge, og derfor må ta konsekvensen av dette selv.

Nå driver jeg med et prosjekt sammen med Willy Pedersen som handler om mer ressursterke cannabisrøykere og dealere. Vi intervjuer blant annet studenter, politisk aktive, kunstnere og musikere.

Siste publikasjoner:

Sveinung Sandberg: Symbolic capital and linguistic practice in street culture, doktoravhandling, Universitetet i Bergen, 2009

Sveinung Sandberg og Willy Pedersen (2009) Street capital. Black cannabis dealers in a white welfare state, The Policy Press.