Blant pirater og krigsherrer

Ikke alle forskere lever beskyttede liv på kontorene sine. Stig Jarle Hansen forsker på pirater i et av verdens farligste områder.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Moderne pirater er en trussel mot sjøfolk som seiler gjennom farvannene utenfor Somalia. En pirat holder vakt ved byen Hobyo, like ved et kapret gresk skip. (Foto: Mohamed Adir, AFP/Scanpix).
Moderne pirater er en trussel mot sjøfolk som seiler gjennom farvannene utenfor Somalia. En pirat holder vakt ved byen Hobyo, like ved et kapret gresk skip. (Foto: Mohamed Adir, AFP/Scanpix).

forskning.nos magasin

Denne artikkelen kan også leses i forskning.no-magasinet som sendes ut til videregående skoler.

Magasinet kan bestilles ved henvendelse til [email protected]

- Jeg har alltid vært litt eventyrlysten. Det høres kanskje litt svulstig ut, men hadde jeg levd for 150 år siden tror jeg at jeg hadde vært en form for oppdager, sier Hansen til forskning.no.

Piratvirksomheten utenfor det østafrikanske landet Somalia har vært en gjenganger i nyhetsbildet siden 2008. Trusselen er fortsatt høyst reell for sjøfolk langs østkysten av Afrika.

I begynnelsen av mars ble en norsk tanker med et mannskap på 21 kapret utenfor Madagaskar og tvunget til somalisk farvann. Ingen av mannskapet var norske.

Hansen kjenner Somalia og piratvirksomheten godt. Men hva er det som får en forsker inn på en slik løpebane?

Han har blant annet studert statsvitenskap og historie, tatt doktograden ved University of Wales og er nå førsteamanuensis i internasjonale relasjoner ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås utenfor Oslo.

Tilfeldig start

Somalia har vært herjet av borgerkrig og invasjoner siden tidlig på 1990-tallet. Flere deler av landet har brutt ut og erklært seg som uavhengige av hovedstaden Mogadishu. For enkelhets skyld kan vi si at på kartet ser Somalia ut som et sju-tall, og på hjørnet av sju-tallet ligger regionen Puntland.

Det er i denne regionen hovedtyngden av piratvirksomheten foregår.

Hansen reiste dit første gang i 1996. Et tilfeldig møte i en heis på Universitetet i Oslo, der han var student, gjorde at han ble med på et forskningsprosjekt om fredsbygging i Somalia.

Seinere har det blitt en rekke turer. Han har nå mange venner og kontakter i Somalia, og reiser jevnlig tilbake.

Vennskap og våpen

Det er ikke ufarlig. Krigen pågår fortsatt i deler av landet, som flyter over av våpen og er preget av at makten ligger hos små og store væpnede grupper. Hansen har vært farlig nær skuddvekslinger flere ganger.

Det er viktig å ha gode venner en kan stole på. Vennskap, lojalitet og ære står høyt i kurs i Somalia.

- Har du fått et løfte om at noen skal passe på deg, så gjør de det, sier Hansen.

Et godt nettverk av venner og kontakter kan være uvurderlig for å unngå fare. Ved en anledning skulle forskeren bli møtt på flyplassen av en svensk hjelpeorganisasjon, men svenskene møtte ikke opp og Hansen ble stående helt alene.

I stedet for svenskene som aldri kom, ble han hjulpet av en lokal bekjent som kjørte ham rett til hotellet og låste ham inn der i 12 timer for hans egen sikkerhet. Det gikk nemlig rykter i byen om at en krigsherre fra en annen region hadde sendt ut leiemordere for å ta livet av vestlige besøkende.

Hos piratene

Hansen sier at det er skrevet mye om piratvirksomheten, ofte fra journalister og forskere på trygg avstand fra områdene der piratene opererer. Han mener at det er mye “Google-forskning” som bare er basert på søk på internett.

Selv ville han snakke med piratene for å få deres side av historien. Dette krever omfattende planlegging og mange kontakter. I piratbyene i Puntland måtte han ha med seg seks-sju håndplukkede vakter for egen sikkerhet.

- Når du drar inn i piratområder så er du nervøs. Er du ikke det, er du dum, slår Hansen fast.

Piratene selv kommer i mange varianter. En av piratlederne Hansen intervjuet minnet om en av karakterene i filmen Pirates of the Caribbean, med ring i øret og lange, flagrende klær.

- Jeg har nok alltid vært litt eventyrlysten, sier førsteamanuensis Stig Jarle Hansen ved Universitetet for miljø og biovitenskap. Han har liten sans for det han kaller "Google-forskere". (Foto: Asle Rønning)
- Jeg har nok alltid vært litt eventyrlysten, sier førsteamanuensis Stig Jarle Hansen ved Universitetet for miljø og biovitenskap. Han har liten sans for det han kaller "Google-forskere". (Foto: Asle Rønning)

Mange ser ut som vanlige fiskere, og andre stiller i dress og slips som forretningsfolk.


Deler med familien

De moderne piratene bruker små hurtiggående båter og er tungt bevæpnet med automatvåpen og granatkastere.

Når piratene greier å ta over kontrollen på et skip, er målet å få utbetalt så mye som mulig i løsepenger for mannskap, skip og last.

Løsepengene kan variere mellom 5 og 15 millioner kroner per fartøy. Mye av utbyttet fra et raid deles med storfamilien og slekta. Utbytte fra en kapring kan være i størrelsesorden 150 000 kroner per pirat.

- Noen fortalte meg at de aldri hadde hatt så mange slektninger som etter at de hadde et kapret et skip. Da dukket det gjerne opp en fetter de aldri hadde møtt før, forteller Hansen.

Løsning på land

Verdenssamfunnet har satt inn tungt skyts mot piratene. Marinefartøy fra en rekke nasjoner patruljerer havet utenfor Somalia. Den norske deltagelsen i styrken ble foreløpig avsluttet da fregatten ”Fridtjof Nansen” kom hjem til Norge i januar.

Hansen mener at marineoperasjonene kan demme opp for piratvirksomheten en periode, men at det mest effektive tiltaket vil være å styrke regionale myndigheter. Han advarer mot å tro at alt må gå gjennom den vestlig støttede overgangsregjeringen i hovedstaden Mogadishu.

Denne regjeringen har de siste åra i perioder bare kontroll over noen av bydelene i hovedstaden og begrenset autoritet i en region som Puntland.

- Man må forholde seg til de områdene det er snakk om Mogadishu har ikke kontroll, sier Hansen.

Selv om kapringene betyr store inntekter i en fattig del av Afrika, er det også motstand mot piratvirksomheten lokalt. Det gjelder ofte de eldre og de strengt religiøse, som ser piratvirksomhet som i strid med islam.

Hansen sier at det er positive tegn, og at det kan se ut som om verdenssamfunnet nå har begynt å tilnærme seg pirat-regionene på en konstruktiv måte.

Møte mennesker

Da han selv begynte å interessere seg for Somalia, var det ikke åpenbart at det krigsherjede landet seinere skulle stå i fokus for verdens oppmerksomhet.

I perioder har hendelser i Somalia ført til nettopp det, og da er forskere med kunnskap om landet ettertraktet. Hansen har vært intervjuet og gjengitt av internasjonale medier som CNN, BBC og Al-Jazeera.

Hva med ungdom som er interessert i verden utenfor Norge, og tenker at forskning på konfliktområder det kan være en interessant vei å gå? Hansen sier at å studere historie eller statsvitenskap er et godt sted å begynne.

- Men du må komme deg ut, møte mennesker og snakke med dem, sier Hansen.

Google-forskere” er det nok av, mener han.

Les mer:

Stig Jarle Hansen: ”Piracy in the greater Gulf of Aden. Myths, Misconception and Remedies,” NIBR report 2009:29, Norsk institutt for by og regionforskning, Oslo.

Stig Jarle Hansen og Atle Mesøy: ”The Muslim Brotherhood in the Wider Horn of Africa,” NIBR report 2009:33, Norsk institutt for by og regionforskning, Oslo.

“Somalia - islamister og pirater”, omtale av Stig Jarle Hansens foredrag på hjemmesidene til Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Powered by Labrador CMS