Mikrofoner skiller asteroider fra atombomber

Den siste tiden har man diskutert om en asteroide som kolliderer med jordkloden kan forveksles med en atombombe, og utløse verdenskrig. Fritt tilgjengelig data fra et globalt nettverk av mikrofoner kan avsløre falsk alarm.

Publisert

Et bakkenettverk av mikrofoner kan oppdage den svake og lave buldringen fra meteoreksplosjoner høyt oppe i atmosfæren, som kanskje ser ut som atomeksplosjoner for andre sensorer, sier forskere og forsvarseksperter.

USA har nettverk

USA er det eneste landet med et satellittnettverk og radarsystem som er tilstrekkelig for å skille en atomeksplosjon fra en meteoritteksplosjon. Nettverkets viktigste funksjon er å hjelpe politiet med å håndheve forbudet mot testingen av atombomber. Noen ganger blir dataene gjort tilgjengelige, men det kan ta måneder å få tak i dem, skriver det britiske tidsskriftet Nature.

Når meteorer med en fart på 15 eller 20 kilometer i sekundet treffer jordens atmosfære, eksploderer de på grunn av det økte trykket. En meteor på fem meter i diameter kan detonere med den samme kraften som 10 000 tonn TNT, lik bomben som ble sluppet over Nagasaki i 1945.

Hvert år forekommer fem eller seks asteroideeksplosjoner av denne størrelsen i atmosfæren.

Politisk bekymring

Eksplosjonene frigir elektromagnetisk puls som instrumenter på bakken kan måle. At en meteor som eksploderer kan forveksles med en atmosfærisk atomeksplosjon, har forårsaket bekymring i dagens politiske klima.

Men bakkebaserte grupperinger av mikrofoner, også kalt infrasoniske rekker, kan skille mellom eksplosjoner opp til noen hundre kilometer unna. Per i dag finnes det 12 slike oppstillinger, og 60 skal bygges de neste fem årene som del av et internasjonalt overvåkningsnettverk under den amerikanske Comprehensive Test Ban Treaty (CTBT).

Tilgjengelig for alle

En internasjonal avtale sier at dataene skal være tilgjengelige for alle, og en global oppstilling burde kunne identifisere meteoreksplosjoner fra de fleste områder i verden.

Nettverket vil også bli viktig for forskning fordi mindre meteoritter (mindre enn ti meter) er vanskelige å se med teleskop. Forskerne vet derfor ikke hvor ofte slike himmellegemer treffer vår atmosfære.

Med denne kunnskapen på plass kan man beregne sannsynligheten for at større meteorer skal treffe jorden.