Det gikk ikke så bra da perserne skulle invadere Hellas 492 år f.Kr. Hele armadaen på 300 skip gikk ned med mann og mus, før slaget i det hele tatt hadde begynt. Nå leter arkeologene etter levninger på havets bunn.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det står skrevet i Herodots gamle skrifter. Svart på hvitt. Idet en diger persisk armada skulle runde Athosfjellet i Hellas, fikk den en skikkelig storm midt i fleisen. Dermed ble krigsskip og lastebåter slengt veggimellom.
Det blir sagt at intet mindre enn 300 skip ble ødelagt, og at tallet på menn som døde var høyere enn 20 000, skriver den gode Herodot.
Nå blir det sagt at gjedda vi trakk opp i fjor var halvannen meter lang også, så det er nok best å ta tallene med ei klype salt, men uansett er det grunn til å tro at en god dunge med skip kan ligge et sted på havbunnen utenfor Athos.
Dette er årsaken til at et team av forskere har begynt å saumfare området på jakt etter undervannsskatter. Fjorårets ekspedisjon resulterte ikke akkurat i at armadaen ble funnet, men et par interessante oppdagelser er nok til at leitinga fortsetter i 2004.
Krukker og spyd
Utenfor Cape Arapis lå ett dusin amforaer (klassiske krukker med smal hals og to håndtak) og hauger av potteskår strødd på bunnen. Krukkene hadde samlet seg på oversida av noen digre steiner i en skråning, og forskerne tror skipet som en gang fraktet dem ligger begravd i mudderet litt lengre oppi bakken. I så fall kan det være godt bevart.
"Det gamle Hellas. Den røde prikken markerer Athos."
Ekspedisjonen hadde også fått tips om et sted hvor noen fiskere hadde dradd opp et par gamle bronsehjelmer noen år tidligere. Etter å ha snust rundt på sjøbunnen ei stund, oppdaget forskerne en amfora og ei mindre krukke.
Sistnevnte viste seg å være hjemmet til en bekksprut. Den hadde slept med seg all verdens skrot inn i stua, og noe av nipsen vakte oppsikt. Inne i krukka lå nemlig en sauroter, en lang bronsedings som de gamle perserne pleide å feste i bakenden av spydene sine.
- Funnet av denne sjeldne gjenstanden på stedet der de to hjelmene ble hevet, tyder på at krigsskip kan ha sunket i dette området, konkluderer arkeologene. Hvorvidt det tilhørte den persiske armadaen er det ingen som vet.
Nytt søk
Nå skal både leirkrukkene og sauroteren undersøkes, og til neste sommer retter forskerne igjen blikket mot havbunnen utenfor Mount Athos.
Noen mener imidlertid det kan bli vrient å finne armadaen. Bortsett fra en bronsebelagt rambukk i baugen, var de persiske krigsskipene nemlig veldig lette. Antageligvis ville de ikke synke i det hele tatt, men i stedet drive rundt som vrakgods.
Det kan likevel hende at de tunge rambukkene har funnet veien ned i dypet, sammen med fullastede forsyningsskip som må ha fulgt krigsskipene. Det håper i hvert fall arkeologene.
Så de slipper å kaste bort en hel sommer på en båt utenfor Hellas, mener jeg.
Ekspedisjonen var et samarbeid mellom Ephorate of Underwater Antiquities (EEA), Canadian Archaeological Institute at Athens (CAIA) og Hellenic Centre for Marine Research (HCMR).
