Mange av dem som forsøkte å flykte fra Norge til Sverige de første krigsårene, endte i stedet opp i en konsentrasjonsleir i Tyskland eller i tysk fangenskap på norsk jord.

De første krigsårene gikk nemlig svensk nøytralitetspolitikk i tysk favør.

Men i løpet av krigsårene – og særlig året 1943 – svingte svensk politikk over i alliert retning.

Avviste flyktningene

Det er historikeren Lars Hansson som har forsket på norske flyktninger og svensk flyktningpolitikk under krigsårene. Studien er blitt til en doktorgrad ved Gøteborgs universitet.

I årene 1940-1942 ble mange flyktninger fra Norge stanset rett etter at de kom over grensen.

Sverige ville heller ikke vite av tyske desertører. Noen endte opp i tyske konsentrasjonsleire og andre havnet i leire i Norge. For desertører ble straffen i Tyskland streng: henrettelse, tukthus eller tjenestegjøring i tyske straffekompanier på Østfronten.

Lokale overtok

Lars Hansson bygger videre på tidligere studier av hele 33 000 forhørsprotokoller med flykninger fra Norge som kom til de tre svenske grensefylkene Värmland, Dalsland og Bohuslän.

– Den svenske flyktningpolitikken gikk fra å være svært restriktiv i begynnelsen av krigen, til etter hvert å bli til en vilkårsløs mottakelse av flyktninger fra Norge de siste krigsårene, sier Hansson i en artikkel hos Gøteborgs universitet.

Fram til angrepet på Norge i april 1940, hadde svensk flyktningpolitikk vært et anliggende for utenriksdepartementet og andre myndigheter i Stockholm. Fram til da hadde det først og fremst handlet om asyl for personer som flyktet fra Tyskland og tysk-okkuperte land lenger sør.

Men da de norske flyktningene begynte å komme over grensen i vest, ble beslutningsmyndigheten flyttet ut til lokale representanter for svenske myndigheter langs grensen mot Norge.

– Fikk avgjørende betydning

Grensen mellom Sverige og Norge er 1630 kilometer lang.

Flyktningene kom over grensen hele veien fra Nord-Norge til Østfold. Store ressurser ble brukt i de 26 landsfiskaldisktrikten («lensmannsdistriktene») på svensk side som fikk ansvar for flyktningmottaket.

Det var altså lokale svenske politifolk i grensetraktene og offentlige tjenestemenn med politimyndighet som tok imot flyktningene når de kom over grensa fra Norge.

Flyktningene fra Norge ble sendt videre til mottakssentre og leire som svenskene opprettet for dem i krigsårene.

Lars Hansson tror at de mange møtene lokale svensker etter hvert fikk med norske flyktninger – ansikt til ansikt – kan være en forklaring på hvorfor svensk flyktningpolitikk ble så dramatisk endret i løpet av krigsårene.

– Dette hadde sannsynligvis avgjørende betydning for å åpne opp den restriktive holdningen, sier Hansson.

Historikeren peker på at erfaringen svenskene fikk med de norske flyktningene, gjorde at Sverige mot slutten av krigen også ble i stand til å håndtere en stor flyktningstrøm fra Danmark, Finland og de baltiske statene.

Les mer om de norske flyktningene

Hos Norgeshistorie.no finner du disse artiklene:

Flukten til Sverige

Nordmenn i Sverige under andre verdenskrig

I Digitalarkivet finner du nå navneregisteret over de norske flyktningene i Sverige. Det inneholder over 40 000 navn. Kanskje finner du familiemedlemmer? Les mer hos Arkivverket.

Referanser:

Lars Hansson: «Vid gränsen. Mottagningen av flyktingar från Norge 1940-1945», bok og doktorgradsavhandling ved Gøteborgs universitet. Sammendrag.

Norgeshistorie.no