Det er mye pessimisme å spore på Norges vegne når Forsvarets forskningsinstitutt tar for seg fremtidsutsiktene i verden de neste 20 årene.
Reglene og prinsippene som beskytter småstater fra stormakter som tar seg til rette, de svekkes. Det økonomiske og politiske tyngdepunktet i verden flytter seg bort fra Vesten. Land som Kina og Russland opptrer stadig mer selvhevdende. På toppen av det hele trues dagens verdensorden fra landet som i stor grad bygde den opp: USA.
– Ja, det hadde vi ikke spådd for fire år siden, sier Alexander Beadle.
FFI-forskeren har vært redaktør for den oppdaterte rapporten om de globale trendene mot 2040. Det er fire år siden den første utgaven kom. Den er er en omfattende gjennomgang av store internasjonale studier som er gjennomført i blant annet USA, Nato og Storbritannia, men funnene analyseres ut fra et norsk perspektiv.
Mer makt mot Asia
– Fremtidsbildet som ble skissert i 2015, er ikke nødvendigvis så forskjellig fra det som skisseres i dag. Det er mer det at flere av de mer bekymringsfulle utviklingstrekkene som vi identifiserte sist, nå har materialisert seg. Det som er interessant, er at det har oppstått noen nye drivere som trekker i samme retning, sier han.
Det handler om «den liberale verdensordenen». Det vil, litt enkelt forklart, si at det internasjonale samfunnet baserer seg på verdier som frihandel, menneskerettigheter og regler om når det er lov og ikke lov å bruke makt mot andre stater.
Tidligere har fremtidsspådommene til FFI vist hvordan den svekkes når makten forskyver seg i retning asiatiske land og Kina vokser.
– Dette er land som har et annet syn på hvordan verden skal være og en annen tolkning av verdier og menneskerettigheter. Etter hvert som de blir mektigere, vil de bruke større press for å få igjennom sine tolkninger, sier Beadle.
Verden vil bli et farligere sted for småstater, ifølge Alexander Beadle. (Foto: FFI)
Utfordres innenfra
– Det nye nå er at dette utfordres innenfra. Trump trekker USA ut av handelsavtaler, sår tvil om betydningen av Nato og allianseforhold og flørter med autoritære regimer, sier han, men understreker at tendensen ville vært den samme med eller uten Trump:
– I et langsiktig perspektiv forsterker dette en utvikling som uansett var ventet. Selv om USA skulle få en «ny Obama» som er sterk tilhenger av den liberale verdensorden, ser vi de samme trendene og den samme maktforskyvningen.
Isolasjon og krigsfare
Beadle vil ikke spå noe om fare for krig i Norges hjørne av verden. Det er tilnærmet umulig å spå slikt.
– Det forskningen kan gjøre, er å diskutere ulike faktorer som kan påvirke faren for det. Det er en rekke faktorer der utviklingen er blitt mer usikker eller har gått i feil retning. Forekomsten av stabile demokratier i verden – land som er blitt demokratiske og forblitt det – det er en faktor som ofte holdes frem som en forklaring på hvorfor det er svært få konflikter mellom stater i dag. Demokratier har mindre å tjene på å gå til krig mot hverandre. Gjennom globalisering og handel skapes det en gjensidig økonomisk avhengighet, forklarer han.
Det er dårlig butikk å krige mot land som du er avhengig av å handle med. Hvis landene i verden isolerer seg mer, kan den utviklingen svekkes.
Ikke stabilisering fra USA
Faren blir også større fordi den dominerende rollen til USA svekkes. – Du kan si mye om uheldige eventyr, men USA regnes likevel for å ha hatt en stabiliserende funksjon som har hindret flere kriger mellom stater etter den kalde krigen. Når de trekker seg tilbake, blir det større usikkerhet, ifølge Beadle.
Annonse
Trendene gjør at Norge vil bli enda mer avhengig av allierte. Samtidig er det slett ikke sikkert det er noen hjelp å få. USA er ikke like villige til å støtte Europa, og Europa er en region i tilbakegang med synkende og aldrende befolkning. Det betyr igjen at det blir større konkurranse om pengene som kan gå til forsvarsbudsjettene.
I rapporten for fire år siden så forskerne derfor økende usikkerhet rundt evnen og viljen til Norges allierte i Europa til å prioritere forsvar og komme Norge til unnsetning. – Det ingen forutså da, var Brexit og de store interne splittelsene innad i Europa, som er ytterligere usikkerhetsfaktorer, sier Alexander Beadle.
Har tatt feil om Russland
I fremtidsstudier de siste årene har Russland gått fra å bli omtalt som en regional makt med defensive ambisjoner til å vær en global og offensiv aktør. Så lenge Vladimir Putin sitter med makten, ventes landet å videreføre dagens mer selvhevdende utenrikspolitikk. Syria er et eksempel.
Innenriks er likevel utfordringene store på sikt. Landet får en stadig mindre andel arbeidsføre og en svakere og mer sårbar økonomi. Det har vært brukt som begrunnelse for at Russland ville begrense det militære engasjementet sitt utenfor Europa. Så langt har det vist seg ikke å stemme.
Russland etter Putin
Et annet stort spørsmål er hva som skjer med Russland etter Vladimir Putin. Etter planen er 2024 det siste året hans som president.
– Fordi Putin har sittet så lenge at regimet anses som sterkt koblet til ham som person, er det risikoer knyttet til de fleste mulige utfallene. Studier viser faktisk at personavhengige regimer som Russland har langt større sannsynlighet for å overleve så lenge lederen sitter til han dør av naturlige årsaker. Hvis lederen forsvinner fordi eliten blir lei eller av andre årsaker, er regimet mye mer utsatt for å kollapse statistisk, forteller Beadle.
Han ser den samme risikoen også i Kina på sikt. Nå som Xi Jinping kan fortsette som president så lenge han lever, innebærer det at regimet blir tettere knyttet til ham som person.
Farligere for småstater
Summen av det hele er at Norge blir mer usikkert.
– Verden vil bli et farligere sted for småstater generelt. For Norges del representerer de siste års utvikling i forholdet til Russland en ytterligere kilde til bekymring, konkluderer de fire forskerne bak rapporten – Alexander Beadle, Tore Nyhamar, Eline Knarrum Bostad og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.
Annonse
I dag kan Norden være det beste alternativet for å redusere usikkerheten rundt alliert støtte uten å øke spenningen enda mer i nordområdene, ifølge FFI-forskerne.
– Utsiktene til at støtten blir mer usikker, var en av hovedkonklusjonene i forrige studie, og det er fortsatt vår største bekymring, sier Alexander Beadle.
UD: – Mer krevende
Konklusjonene til forskerne får politisk støtte. – Den sikkerhetspolitiske situasjonen internasjonalt er mer krevende enn for få år siden, sier statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet.
Statssekretær Audun Halvorsen tror på Nato, men ser at den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer krevende. (Foto: Sturlason/Utenriksdepartementet)
– Vi ser en maktforskyving fra vest til øst, og i hovedsak til Asia. USA konfronterer i økende grad et Kina på fremmarsj. Den liberale verdensordenen utfordres nå i større grad, blant annet fordi land med et annet verdigrunnlag får større innflytelse. Vi ser også økt skepsis til verdien av multilateralt samarbeid.
Halvorsen er opptatt av Natos rolle. Han karakteriserer Nato som grunnpilaren i norsk sikkerhetspolitikk og mener at alliansen er bedre rustet til å forsvare medlemslandene i dag enn for noen år siden.
– Så langt har vi ikke sett noen reduksjon i USAs innsats og interesse, tvert imot har USA økt sitt engasjement i Europa, sier han.
Midtøsten og Nord-Afrika
Også statssekretæren trekker frem Russland som den største sikkerhetsutfordringen for Norge, sammen med det som skjer i Midtøsten og Nord-Afrika:
– Rivaliseringen mellom stormaktene har blitt mer tydelig. Den russiske maktbruken overfor Ukraina er i strid med folkeretten og har bidratt til å svekke sikkerheten i Europa, sier han.
– Destabilisering og ekstremisme i Midtøsten og Nord-Afrika er også en del av det mer utfordrende sikkerhetspolitiske landskapet vi ser i dag.
– Norge vil fortsette å jobbe aktivt for å fremme folkeretten og det multilaterale systemet. Vi trenger mer, ikke mindre internasjonalt samarbeid i dagens situasjon. Det er også derfor Norge stiller som kandidat til FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022. Når det multilaterale systemet er under press, er det viktig at vi stiller opp og forsvarer den internasjonale rettsordenen som har sikret velferd, sikkerhet og verdier i flere tiår, uttaler Audun Halvorsen.
