– Strategien Sør-Korea utvikler, er helt unik, sier Henrik Stålhane Hiim ved Forsvarets høgskole til forskning.no.

Aldri tidligere har et land som holder fast ved at det ikke skal ha egne atomvåpen, tatt mål av seg til å kunne slå ut en motstander som baserer militærapparatet sitt på atombomber.

Sør-Korea blir viktigere

Konflikten på den koreanske halvøya har i flere år handlet om USA og Nord-Korea. Du husker trolig de to møtene mellom president Donald Trump og diktator Kim Jong-un.

– Sør-Korea er blitt en litt glemt aktør oppe i dette, sier Hiim.

Han ser at sørkoreanernes nye forsvarspolitikk nå kan bli det som påvirker hele konflikten.

Fram til nylig har Sør-Korea basert mye av tryggheten sin på hjelp fra USA, verdens klart mektigste militærnasjon. Men de fire årene med Trump som president gjorde både sørkoreanerne og andre USA-allierte mer usikre på denne hjelpen.

Avansert sensorteknologi

Sør-Korea produserer noen av verdens mest avanserte TV-apparater, mobiltelefoner og biler. Landet har også mye tungindustri.

– Sør-Korea har teknologisk blitt et veldig avansert land. Men den avanserte militærteknologien som skal til for å stanse et annet lands atomvåpen, er langt fra enkel å utvikle, understreker Hiim.

– Det hører med at sørkoreanerne helst vil gjøre dette selv. De er fortsatt avhengig av komponenter fra andre land. Men de kommer mer og mer dit at de kan gjøre det selv.

Det handler om både krysserraketter og andre typer konvensjonelle raketter, det vil si ikke atomvåpen. Det mest avanserte utstyret er likevel sensorene som skal til for å overvåke Nord-Korea.

Nye satellitter spiller en viktig rolle her. Sør-Korea er i ferd med å skyte opp flere slike. Disse bygges nå av et europeisk selskap. Militære droner vil også gjøre en del av jobben.

Verdens 6. største militærmakt

Sør-Korea kan i dag ha blitt verdens 6. største militærmakt, ifølge globalfirepower.com

– Hadde Sør-Korea ligger hvor som helst ellers i verden, så ville flere ha vært klar over dette.

– Men inneklemt mellom de militære stormaktene Kina, Russland og Japan er det ikke så lett å få øye på Sør-Koreas militære makt, mener Hiim.

Forskeren ved Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høgskole har sammen med Ian Bowers, forsker ved det danske Forsvarsakademiet, skrevet en artikkel i tidsskriftet International Security. Her ser de nærmere på Sør-Korea nye militærstrategi og hvilken innvirkning den kan ha på stabiliteten på den koreanske halvøya.

En helt avgjørende faktor bak det som skjer, er vår tids raske teknologiske utvikling.

Sørkoreanerne har klart å bli ledende i verden på å utvikle og selge mobiltelefoner, TV-apparater og annen moderne teknologi. Det har gitt dem selvtillit på at de kan bli først i verden med å kunne ødelegge et annet lands atomvåpen – uten selv å måtte bruke atomvåpen. Store sørkoreanske industrikonglomerater som Hyundai spiller en viss rolle i disse bestrebelsene.

Nord-Korea sitt mottrekk

Nord-Korea sitter selvfølgelig ikke stille og ser på det som skjer.

I atomvåpenkappløp spiller bløff en viktig rolle. Dette benytter ganske sikkert nordkoreanerne seg av.

Flere av nordkoreanernes store raketter er mobile og kan flyttes rundt. Noen av disse har ikke atomstridshoder og kan ha blitt bygd for å lure motstanderne. Andre er fulle av vanlig sprengstoff, tror analytikerne.

Nord-Korea kan plassere ut enda flere slike lure-raketter. De kan også prøve å flytte atomvåpen over i ubåter, uten at de har fått det til ennå.

Forskerne mener at nordkoreanerne også vil forsøke å utvikle atomraketter som vil overleve møtet med de sørkoreanske rakettene som er bygd for å ødelegge dem.

Vil drepe Kim Jong-un

Sørkoreanernes nye strategi kan også ha et element av bløff i seg. Målet er å gjøre nordkoreanerne usikre, tror forskerne.

Slik kan sørkoreanerne avskrekke det tungt militariserte familie-diktaturet i nord med diktatoren Kim Jong-un i spissen.

En del av Sør-Koreas offisielle avskrekking overfor Nord-Korea handler enkelt og brutalt om at de i en konflikt garanterer å drepe Nord-Koreas diktator.

For dette formålet skal sørkoreanerne ha bygd et av verdens største ikke-kjernefysiske missiler.

Forskerne Hiim og Bowes er slått av hvilken utrolig vanskelig oppgave sørkoreanerne har påtatt seg om de vil forsøke å ødelegge alle Nord-Koreas atomvåpen i ett enkelt angrep.

– Det de vil gjøre, er alt annet enn enkelt, sier Hiim til forskning.no.

– Sørkoreanerne vil bare ha minutter på seg til å bestemme om de skal gjennomføre et motangrep. Det kan være flere hundre mål som må spores opp og angripes i løpet av ekstremt kort tid.

Klarer sørkoreanerne det?

Opptrapping av militærkappløp

Forskere og eksperter som følger utviklingen på den koreanske halvøya, frykter at den nye teknologidrevne utviklingen kan true balansen som har vært mellom Nord-Korea og Sør-Korea.

– Vi kan være i ferd med å få en ytterligere opptrapping av militærkappløpet, advarer Hiim.

– Nord-koreanernes atomvåpen har så langt vært mye rettet mot USA og amerikanske styrker.

– Nå kan vi få flere atomvåpen med kort rekkevidde. Kanskje øker også faren for at en atomvåpenkonflikt blir utløst av en misforståelse som partene ikke har tid til å oppklare i løpet av de få minuttene de har til disposisjon.

Forskeren ved Institutt for forsvarsstudier peker også på at sør-koreanernes garanti om å drepe Kim Jong-un om det kommer et angrep fra nord, kan få den motsatte effekten og gjøre ham enda mindre tilbakeholden i en krise.

Vet Kim at han uansett ikke overlever, kan han sende av gårde enda flere atomvåpen mot sør for å sikre at det blir han som «vinner».

– Vi kan risikere at Nord-Koreas leder og de nærmeste rundt ham blir enda mer paranoide i en krisesituasjon.

Sør-Korea skal ha kjøpt 260 eksemplarer av det svensk-tyske kryssermissilet Taurus. Våpenet er spesialutviklet for å kunne trenge inn gjennom tykke betongbunkere. I denne YouTube-videoen fra Sør-Koreas flyvåpen kan du se sprengkraften til flere ulike missiler.

Gjør Japan det samme?

Flere stater følger interessert med på det Sør-Korea prøver å få til med veldig avansert teknologi.

Japan er en annen ikke-atomvåpen stat som kanskje vil kopiere strategien med å utvikle et så sterkt konvensjonelt forsvar, at landet kan slå ut et angrep fra en motstander med atomvåpen.

Skulle Iran lykkes i å skaffe seg atomvåpen, kan også noen av Irans nabostater i Midtøsten være interessert i å følge sørkoreanerne.

Utviklingen illustrerer godt et problem forskere på militære strategier og strategisk balanse har pekt på en stund:

Skillet mellom konvensjonelle våpen og atomvåpen er nå i ferd med å viskes ut.

– Utenkelig for bare 20 år siden

– For bare 20 år siden ville det ha vært utenkelig at et land med bare konvensjonelle våpen kunne vinne en krig mot en atomvåpenstat, minner Hiim oss om.

Om atomvåpenstater nå blir en mindre trussel mot land med avanserte konvensjonelle våpen, kan det endre en strategisk balanse bygd på atomvåpen som tross alt har bidratt til å gi oss fred i flere tiår.

Henrik Stålhane Hiim forteller at Kina i dag ser på USAs konvensjonelle våpen som en større trussel mot sin egen atomstyrke enn USA sine atomvåpen.

Du kan lese mer om temaet og om Sør-Koreas «Frankenmissile» som skal ta livet av Kim Jong-un i denne artikkelen (engelsk) av Bowers og Hiim.

Referanse:

Henrik Stålhane Hiim og Ian Bowers: «Conventional Counterforce Dilemmas: South Korea's Deterrence Strategy and Stability on the Korean Peninsula», International Security/NUPI, 2021. Sammendrag.