I Moskva blir det storstilt markering når de fire områdene annekteres fredag. President Vladimir Putin og ledere fra Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja vil være til stede for å undertegne dokumentene. Etter seremonien følger en konsert på Den røde plass.
I Moskva blir det storstilt markering når de fire områdene annekteres fredag. President Vladimir Putin og ledere fra Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja vil være til stede for å undertegne dokumentene. Etter seremonien følger en konsert på Den røde plass.

I dag gjennomføres annekteringen:
– Krigen skifter gir

Når fire ukrainske områder i dag annekteres, vil Russland kunne definere det som forsvar når Ukraina forsøker å ta dem tilbake.

Det mener Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen.

Fredag ettermiddag skal Russland markere annekteringen av de fire områdene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. President Vladimir Putin skal etter planen selv være til stede ved seremonien i Moskva klokken 14.

I de aktuelle regionene er det holdt såkalte folkeavstemninger om innlemmelse i Russland. Det oppgis som årsak til at Russland går til annektering.

– I så fall vil de fire fylkene anses som deler av Russland. Ukrainas forsøk på å ta disse tilbake kan da defineres som et angrep på Russland. Da er det plutselig et annet lovverk som slår inn, sier Ulriksen til NTB.

– Kan mobilisere mer

Han beskriver at krigen nå skifter gir. Putin kan mobilisere mye kraftigere ved å definere det som selvforsvar.

– Han kan ta i bruk mye kraftigere virkemidler, som mye tyngre bombing fra fly enn det som hittil er gjort, men sannsynligheten for bruk av atomvåpen øker også, sier Ulriksen.

Donetsk og Luhansk har vært inntatt av separatister med støtte fra Russland siden 2014. De anerkjennes av Russland som selvstendige folkerepublikker.

Denne anerkjennelsen deles ikke av resten av verden. De russiskokkuperte delene av de ukrainske fylkene Kherson og Zaporizjzja vil også bli innlemmet.

Putin får større fullmakter

– På et overordnet plan har Putin forholdt seg til lovverket Russland har vedtatt. Om konflikten i Ukraina omdefineres fra en «spesialoperasjon» til forsvarskrig, gir dette lovverket ham større fullmakter og flere virkemidler, sier Ulriksen.

Han påpeker også at russiske soldater var ansatt på kontrakt i begynnelsen av krigen. Disse kunne bryte kontrakten og reise hjem uten å bli fengslet.

– Hvis du stikker av nå, kan du bli dømt som desertør. Om krigen defineres som en forsvarskrig, er det også sannsynlig at vernepliktige settes inn i mye større omfang enn hittil, sier han.

Et militærkjøretøy passerer en plakat med påskriften «Med Russland, alltid!» i forkant av folkeavstemningen i Luhansk. Fredag innlemmes fylket i Russland.
Et militærkjøretøy passerer en plakat med påskriften «Med Russland, alltid!» i forkant av folkeavstemningen i Luhansk. Fredag innlemmes fylket i Russland.

En «frigjøring» og en seier

Gjennom annekteringen kan den russiske ledelsen dessuten presentere en seier for egen befolkning, mener seniorforsker Karsten Friis, som leder forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

– Kreml kan bruke de riggede folkeavstemningene til å hevde at folket der ønsket løsrivelse fra Ukraina. Så da kan dette legitimere en annektering, sier han til NTB.

Han mener annekteringen ellers ikke endrer bildet vesentlig når det gjelder krigen.

– Ingen i Vesten eller andre seriøse land vil anerkjenne dette. Det avvises jo fra alle, sier han.

Utfordringer med våpenhjelp

Friis viser til at EU har diskutert muligheten for ytterligere sanksjoner i etterkant av eksplosjonene og lekkasjen fra gassrørledningene i Østersjøen.

Vesten vil respondere på det som skjer ved å fordømme annekteringen og ved å fortsette å hjelpe Ukraina med våpenstøtte og penger. Men noe våpenbistand kan bremse opp.

– Når det gjelder våpenhjelp, så er det visse begrensninger på hva Vesten klarer å produsere og gi fra seg uten at det går utover egen beredskap, sier han.

Det er fortsatt våpensystemer som Ukraina ønsker seg, men som landet ennå ikke har fått. Det gjelder særlig mer langtrekkende og presise våpen.

– USA og andre vestlige land har vært tilbakeholdne. De ønsker ikke å gi den type våpen som kan nå inn i Russland. Den situasjonen er der fortsatt, men det kan endre seg, sier han.

(©NTB)

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS