Professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier sier at hun er enig i den russiske avhopperen Boris Bondarevs analyse om at Vesten må være forberedt på en militær konflikt med Vladimir Putins Russland.

Hun advarer mot å presse Ukraina til forhandlingsbordet og sier at det vil kunne oppfattes som en svakhet i den europeiske forsvarsmuren, og øke faren for en eskalering.

– Jeg er enig i at Europas – og Natos fremtid – avgjøres i dag i Ukraina. Konfliktens forløp og avslutning kommer til å bli av fundamental betydning, sier Zysk til NTB.

– Putin har vært og fortsetter å være inne i denne konflikten på lang sikt. Krigen startet jo i 2014, men hans ambisiøse militære og politiske mål, deriblant omskriving av den internasjonale orden i Europa, som kontrollen over Ukraina er en del av, har eksistert i lang tid, sier Zysk.

Advarte Vesten

Avhopperen Bondarev, som fram til i mai var en av Russlands topper i FN i Genève, advarte i helgen Europa og sa at vestlige ledere er nødt til å understreke at Nato er klar til å ta en konflikt med Russland.

– Det stemmer også at Vesten må være forberedt på trusselen om en væpnet konfrontasjon med Putins Russland. Denne trusselen har imidlertid vært der siden starten av invasjonen. Begge sider har valgt å operere på en måte som minker en eskalering av konflikten fra lokal til et regionalt nivå, sier Zysk.

Hun påpeker at både Russland og Vesten bruker atomvåpnene sine til kjernefysisk avskrekking. Russland bruker det blant annet for å begrense den vestlige innblandingen i konflikten og for å begrense ukrainske angrep på russisk territorium, sier hun.

– Vesten har på sin side avskrekket Russland fra å svare på den økende militære støtten til Ukraina, deriblant å hindre Russland i å angripe for eksempel de logistiske knutepunktene for dødelige våpensystemer i Polen som sendes videre til Ukraina, sier Zysk.

Vestlige uttalelser kan øke faren

Bondarev rettet i sin kronikk kritikk mot europeiske ledere som har tatt til orde for at Putin ikke må miste ansikt i forhandlinger.

– Det er sant at dersom Putin ser mulighet til å skremme Europa til forhandlingsbordet på hans vilkår, noe som betyr å undergrave sentrale verdier som er selve fundamentet som vår europeiske orden er bygget på, så kommer han til å gjøre det, sier Zysk.

Hun sier at Russland har brukt kjernefysiske trusler i et forsøk på å splitte Vesten, og at det har gitt argumenter til politiske krefter i Europa som vil begrense støtten til Ukraina.

– Problemet med denne tankegangen er imidlertid at gitt Putins ekspansive ambisjoner, kommer han ikke til å stoppe offensiven i Ukraina dersom har fått mulighet og lov til å fortsette. Ergo, Russland må stoppes, sier Zysk.

– Den korteste veien til å avslutte konflikten er dermed å støtte Ukraina slik at vi kan få en fastlåst situasjon som øker sjansen for at Putin vil presses til forhandlinger. Dette må kobles sammen med så tette sanksjoner som mulig, sier hun.

Hun sier at en mulig eskalering fra russisk side ikke vil skje på antakelsen om at Nato og USA ikke vil være i stand til å svare, men på en antakelse om at Russland har en større interesse i konflikten enn Vesten.

– Putins styrker må tape

– Oppfatninger av den vestlige viljen til å yte motstand – politisk så vel som militær – er derfor av kritisk betydning, sier Zysk.

– Eskaleringsfaren vil øke dersom Putin ser at Vestens vilje til å forsvare seg selv – og sine verdier – er svak, sier Zysk.

Professoren sier at hun er enig med Bondarev i at uttalelser som at Ukraina må presses til forhandlinger og at Putin ikke må tape ansikt, kan skape inntrykk av splittelse og svakhet i Vesten.

– Det kan gi Putin insentiver til å presse mer, politisk og militært, og til og med eskalere, sier Zysk.

– Her er jeg enig med Bondarev i at den eneste effektive måten å unngå en ytterligere eskalering og direkte sammenstøt på, er å sørge for at Putins styrker taper i Ukraina, sier hun.

Russland er fortsatt overlegne

Zysk påpeker at Russland fortsatt er militært overlegne i forhold til Ukraina.

– Men krigens utfall avhenger også av en rekke andre faktorer i tillegg til det kvantitetsmessige, sier hun.

– Militært sett kan denne konflikten pågå lenge. Putin ønsker, men trenger ikke, å ta over så mye av Ukraina som mulig. Men han kan kontrollere de okkuperte delene av landet lenge, og øke og senke presset – det militære og politiske – mot Ukraina lenge for å undergrave og slite ut landet over lang tid, sier Zysk.