Mandagens kuppforsøk i det lille vestafrikanske landet Gabon, der en gruppe offiserer forsøkte å gripe makten uten å lykkes, var årets første både i Afrika og verden for øvrig.

Siden begynnelsen av 1950-tallet har det vært 475 kuppforsøk i verden, og 204 av disse har funnet sted i Afrika, viser en oversikt utarbeidet av de to amerikanske statsviterne Jonathan Powell og Clayton Thyne.

De to har tidligere presentert sine funn i norske Journal of Peace Research , utgitt av Institutt for fredsforskning (PRIO).

104 av kuppforsøkene i Afrika har vært mislykket, mens 100 har resultert i maktovertakelse i minst én uke i landene der de har funnet sted, viser en oppdatert oversikt, gjengitt av BBC.

Flest i Sudan

Sudan topper lista med 14 kuppforsøk, de fleste av dem rett nok mislykket, men ikke det siste. Omar al-Bashir, som er ettersøkt internasjonalt for folkemord og andre krigsforbrytelser, grep makten i et kupp i 1989 og har beholdt den siden.

Mellom 1960 og 2000 var det i gjennomsnitt fire kuppforsøk i året i Afrika, men siden har antallet falt kraftig og er nå halvert.

Fra 2000 til 2010 var det 22 kuppforsøk, og de siste åtte årene har det vært 16 kuppforsøk.

Militære

Det er flere årsaker til at afrikanske land har opplevd langt flere kuppforsøk enn andre land i verden, mener Powell.

Manglende stabilitet de første årene etter uavhengigheten er én forklaring, de militæres historisk sterke rolle innen styre og stell en annen, mener han.

– Når et land opplever ett kuppforsøk, leder dette ofte også til flere kuppforsøk, sier Powell til BBC.

Ofte hersker det imidlertid strid om hva som kan defineres som kupp, medgir han, og viser til at kuppmakere som oftest skyr ordet kupp.

– I et forsøk på å framstå som legitime, vil kuppmakere nesten alltid avvise at det dreier seg om et kupp, sier Powell.

Kald krig

Latin-Amerika har opplevd 95 kuppforsøk siden 1950-tallet, og 40 av dem har resultert i maktovertakelse, viser Powells og Thynes oversikt.

Det siste kuppforsøket var mot daværende president Hugo Chávez i Venezuela i 2002, men lyktes ikke.

Også i Asia går det stadig lengre tid mellom hvert kuppforsøk, og forklaringene på dette er de samme som i Afrika og Latin-Amerika.

Slutten på den kalde krigen, der USA og Sovjetunionen kjempet om hegemoni i den tredje verden, har bidratt positivt, og det samme har verdenssamfunnets økende vilje til å innføre sanksjoner mot kuppmakere, mener Powell.

Kuppmakere

13 land i verden har i dag ledere som kom til makten ved hjelp av kupp, og blant disse er det sultanen av Oman som har sittet lengst. Sultan Qabus ibn Said al Said styrtet sin egen far i et palasskupp i 1970 og har hatt makten i landet siden.

Teodoro Obiang Nguema Mbasogo har sittet med makten i Ekvatorial-Guinea siden han styrtet onkelen sin i 1979, og Yoweri Museveni har styrt Uganda siden han grep makten i et kupp i 1986.

Omar al-Bashir kom til makten i et kupp i Sudan i 1989, og Idriss Déby i Tsjad året etter.

I 1997 kuppet Hun Sen makten i Kambodsja og Dennis Sassou Nguesso i Kongo-Brazzaville.

Egypt og Zimbabwe

Offiseren Frank Bainimarama sikret seg makten i et kupp på Fiji i 2006 og Mohamed Ould Abdel Aziz i et kupp i Mauritania i 2008.

I 2013 grep Egypts hærsjef Abdel Fattah al-Sisi makten i et kupp og har behold den siden.

Mohammed Ali al-Houthi grep makten i Jemens hovedstad Sana i 2015, mens Prayut Chan-o-cha og de militære grep makten i Thailand i 2014.

Den siste som kom til makten i et militærkupp, er Emmerson Mnangagwa som trakk i trådene da Robert Mugabe ble styrtet i Zimbabwe i 2017.