Institutt for fredsforskning (PRIO) har i en årrekke brukt statistikk til å forske på væpnete konflikter. De samarbeider tett med noen av landets fremste statistikere ved Universitetet i Oslo.

– Vi kunne ikke ha gjennomført forskningen vår uten omfattende bruk av statistikk, poengterer forskningsdirektør Håvard Mokleiv Nygård på PRIO.

Instituttet har helt siden opprettelsen i 1959 forsket på hvorfor det blir krig, hvordan krig utvikler seg og hvilke grep som kan tas for å bremse konflikter.

For å kunne gjøre dette har PRIO systematisk samlet inn data fra alle mulige konflikter, hvilke land som er i krig og hvor mange som er drept.

• Les også i Apollon: Ny behandling skal ta knekken på tuberkulosen

Statistikken viser at færre mennesker enn tidligere dør i krig.

– Krigene etter Koreakrigen (1950–1953) har en fjerdedel så mange drepte som krigene før Koreakrigen, forteller Nygård.

Han kaller dette skillet i antall drepte for et knekkpunkt.

– Endringen etter dette knekkpunktet er en indikasjon på at verden er blitt et fredeligere sted.

Statistikerne som Håvard Mokleiv Nygård samarbeider med, sier det likevel er statistisk usikkert når knekkpunktet kom.

– Selv om Koreakrigen er den beste gjetningen, kunne knekkpunktet også ha vært i 1945 eller på slutten av Vietnamkrigen. Men selv om den nøyaktige tidsplasseringen er usikker, ser vi likevel en klar forskjell på antall drepte før og etter knekkpunktet, poengterer professor i statistikk, Nils Lid Hjort på Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Internasjonal uenighet

Postulatet om at verden er blitt mer fredelig, ble satt på den internasjonale dagsordenen av Harvard-professoren Steven Pinker i 2011 med boken om voldens historie, «The Better Angels of Our Nature». Han bygde mye av forskningen sin på datasett fra PRIO.Ikke alle var enige i konklusjonen hans. En av dem er professor Aaron Clauset fra University of Colorado i Boulder. Han mente datagrunnlaget ikke var godt nok til å kunne trekke en slik slutning.

Diskusjonen dreide også seg om den statistiske metoden.

– Fordelingen av antall mennesker som dør i krig, følger ingen normalfordelt kurve. Det er mange kriger i midten av kurven med et visst antall drepte og få kriger på kurvens ytterpunkter, med få eller mange drepte. Det kan dukke opp kriger som dreper svært mange. Et eksempel er andre verdenskrig. Det kan også komme en tredje verdenskrig med 150 millioner drepte, sier Håvard Mokleiv Nygård.

• Les også i Apollon: Skulle bli politiske soldater for de nazistiske okkupantene

Mange av de enkle statistiske verktøyene som brukes i samfunnsvitenskapelig forskning, forutsetter en klassisk normalfordeling. Antall drepte i kriger følger derimot en potenslovfordeling.

Det var derfor matematikerne fra Blindern kom inn. De har lansert en ny metode for å finne brudd i en tidsserie med potenslovfordeling for kriger.

– Potenslovfordelingen er matematisk sett vanskelig. Selv om noen fenomener er svært sjeldne, slik som svært store dødstall, har vi tatt høyde for dette i analysene våre, forteller Nils Lid Hjort.

Aaron Clauset jobbet også ut ifra en potenslovfordeling, men matematikerne på UiO har utviklet matematikken et hakk videre og kommer da frem til en annen konklusjon.

Uenigheten deres dreier seg ikke om hvor knekkpunktet er, men om det er mulig å kunne si at verden er blitt fredeligere.

Clauset mener at trenden etter Koreakrigen må fortsette i enda 150 år før han er komfortabel, rent statistisk sett, med å si at verden er blitt mer fredelig.

Matematikerne ved UiO er uenige med ham.

– Vi kan allerede nå slå fast at verden er blitt et fredeligere sted, forteller postdoktor Céline Cunen på Matematisk institutt ved UiO. De matematiske metodene var en del av avhandlingen hennes som hun nylig tok doktorgraden på.

Påvirker krig

Matematikerne har også sett på hvilke forhold som påvirker antall døde i en krig. Eksempler kan være grad av demokrati og omfang av handel året før krigen bryter ut.

– Tanken vår er: Jo mer samhandel med andre land, desto mindre risiko for krig, sier Céline Cunen.

Dataene deres er hentet fra en krigsdatabase som inneholder informasjon om alle kriger tilbake til 1800. Den sier hvilke land som har vært i krig med hverandre og hvor mange som ble drept. Den siste registrerte krigen i databasen er fra 2003. Det var da USA invaderte Irak.

For at krig skal bli registrert i databasen, må det være krig mellom minst to land og der det er minst tusen drepte i ett av landene.

• Les også i Apollon: Arven fra giljotinen

Analysen deres har ikke tatt hensyn til borgerkriger, som den snart åtte år lange borgerkrigen i Syria.

Det er blitt færre og færre mellomstatlige konflikter. Det ble gradvis flere borgerkriger frem til 1992. Trenden snudde frem til den arabiske våren i 2011. Siden den gang har antall borgerkriger blusset opp igjen.

Matematikerne ønsker nå å teste ut den nye metoden deres både med data fra mellomstatlige kriger og fra borgerkriger.

Alle konflikter

Et naturlig spørsmål er om det hadde vært mulig å forutsi en stor krig som andre verdenskrig.

– Modellene kan også brukes til å si om første eller andre verdenskrig kunne ha vært forutsett, basert på de konfliktdataene vi hadde før krigene startet. Det er veldig sjeldent at en konflikt starter over natten. Det er ofte eskaleringer fra noe veldig lite til noe veldig stort, sier Håvard Mokleiv Nygård.

Et nyere eksempel er Falklandskrigen i 1982, som startet med sanksjoner og krangling og endte med full krig.

For å kunne undersøke hvordan en konflikt kan utvikle seg til krig, benytter PRIO også en annen konfliktdatabase. Denne databasen inneholder informasjon om alle konflikter siden 1946 som har mer enn 25 drepte i løpet av ett år.

• Les også i Apollon: Ekstreme Russland

Forskerne utvikler nå et statistisk verktøy som kan slå fast når kriser og disputter mellom land eskalerer til kriger. De modellerer med andre ord eskaleringen.

– For å kunne håndtere konflikter mens de fortsatt er små, må vi forstå hvordan konflikter utvikler seg. Når vi skjønner dette, håper vi at det blir mulig å håndtere konflikter og stoppe dem i tide. Uten statistisk analyse er det ikke mulig å gjøre dette, påpeker Nygård.

– I dag bruker verden altfor lite ressurser på forebygging. Grepene tas først i ettertid. Vi vet fortsatt for lite om hvordan konflikter forebygges. Da er det viktig å forstå knekkpunktene for å kunne forebygge konflikten på en systematisk og håndterbar måte.

Forskningsprosjektet kan i teorien brukes til å studere hva man kunne ha gjort for å hindre konflikter tilbake i tid.

– Vi har allerede kunnet slå fast at en rekke konflikter kunne ha blitt betydelig mindre hvis det hadde blitt satt inn fredsbevarende styrker. Det er ikke etisk forsvarlig å sette i gang et eksperiment der noen land får fredsbevarende styrker og andre ikke. Vi må derfor bruke statistiske verktøy som kan herme eksperimentet, forteller Håvard Mokleiv Nygård.

Førsteamanuensis Gudmund Horn Hermansen på Matematisk institutt skal de neste tre årene finne årsakene til at konflikter eskalerer. Han skal se på samspillet mellom ikke-voldelige og voldelige protester og hva som skal til for at en konflikt eskalerer og hvorfor noen konflikter stopper opp.

– Ambisjonen vår er å kunne si hva som skal til for å eskalere en konflikt og hvordan det er mulig å hindre at dette skjer, sier Gudmund Horn Hermansen.

Denne saken ble først publisert i Forskningsmagasinet Apollon.